Artemistempelet i Efesos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Artemistempelet, som forestilt av Martin Heemskerck.

Stedet i Efesos der Artemistempelet stod: Noen stablede søylerester, men ingenting er igjen av det opprinnelige tempelet.

Artemistempelet ( gresk Artemision, og latin Artemisium) ble oppført omkring 550 f.Kr. i Efesos i dagens Tyrkia og var et av verdens syv underverker.

Tempelet ble beskrevet på følgende måte av Antipater av Sidon som satte opp listen over de syv underverkene:

"Jeg har sett muren i det høyreiste Babylon hvor en vei for vogner er lagt oppå, og statuen av Zevs ved Alpheus, og de hengende haver, og solens koloss, og det enorme arbeidet med de høye pyramidene, og det endeløse gravkammeret til Mausolus; men da jeg så Artemis' hus som steg opp til skyene, mistet de andre underverkene sin glans, og jeg sa, 'Lo, bortsett fra på Olympos, har solen aldri sett noe så storartet."

^{Kilde: Antipater, Greek Anthology (IX.58) (oversatt til norsk på Wikipedia).}

Philon av Bysants beskrev også tempelets prakt:

"Jeg har sett murene og de hengende havene i Babylon, statuen av den olympiske Zevs, kolossen på Rhodos, det mektige arbeidet på de høye pyramidene, og gravkammeret til Mausolus. Men da jeg så tempelet i Efesos stigr opp i skyene, ble alle disse andre underverkene satt i skyggen."

[rediger] Beliggenhet

Artemistempelet lå i oltidsbyen Efesos, ca 50 km syd for dagens havneby Izmir, i Tyrkia. Som de andre underverkene, satte ikke Antipater tempelet på sin liste kun på grunn av dets skjønnhet eller størrelse, men også fordi det lå på grensen til den greske verdenen. Dette ga grekerne en følelse av mystikk og ærefrykt og fremhevet Alexander den stores utstrakte imperium.

[rediger] Den efesiske Artemis

Den greske jomfruelige gudinnen, jegeren og tvillingen til Apollon, Artemis, erstattet titanen Selene som månegudinne. Av de olympiske gudinnene som arvet karaktertrekk fra den kretiske Modergudinnen, ble Athene mer dyrket i Athen enn Artemis. I Efesos ble en gudinne som grekerne assosierte med Artemis lidenskapelig æret, i et gammelt, ganske sikkert pre-hellensk ikon. Originalen var utskjært i tre, og hadde mange brystlignende utbulninger, noe som skulle vise hennes fruktbarhet (i motsetning til Artemis ' jomfruelighet). På efeiske mynter bærer den mangebrystede gudinnen en murkrone (som en bymur), et trekk fra gudinnen Kybele.

[rediger] Historie

Det hellige stedet i Efesos er langt eldre enn Artemistempelet. Pausanias innså at Artemis' helligdom på stedet måtte være veldig gammel. Han stadfester med sikkerhet at den var ganske mange år forut for den joniske innvandringen, til og med eldre enn Apollos orakelhelligdom ved Didymi. Han sa at de pre-joniske innbyggerne av byen var Leleger og lydere.

Tempelbygget ble påbegynt av Kroisos, en rik konge av Lydia, og det tok 120 år å ferdigstillle. Konstruksjonen ble satt opp på myrgrunn for å verne det mot framtidige jordskjelv. Artemistempelet ble raskt en turistattraksjon, og besøkt av handelsmenn, konger og sightseere. Mange av dem hyllet Artemis i form av donasjoner av juveler og andre gaver. Prakten tiltrakk seg også mange tilbedere, og av dem dannet det seg en Artemiskult. Tempelet var også respektert som tilfluktssted, en tradisjon som vi kan finne i myten om amasonene som søkte tilflukt her, både fra Herakles og fra Dionysus.

Tempelet ble første gang ødelagt 356 f.Kr. i en brann påsatt av en mann ved navn Herostratos, han hadde som hensikt å vinne seg udødelig berømmelse. Domstoler beordret at hans navn skulle fjernes fra alle skrifter, men mislyktes åpenbart. Utrykket herostratisk berømmelse kommer nettopp fra denne hendelsen. At gudinnen Artemis ikke selv beskyttet tempelet ble i legender forklart med at hun var alt for opprtatt med å overvåke Alexander den stores fødsel, som skjedde samme natt. Alexander tilbød senere å betale for gjenoppbygging av tempelet, men efeserne nektet.

Etter Alexanders død (323 f.Kr.) ble tempelet bygd opp igjen, noe som tok rundt 100 år. Det ble brent ned igjen i år 262 e.Kr., denne gangen av invaderende gotere, i følge det Jordanes skriver i Getica. Tempelet ble gjenoppbygget en gang til, men nå hadde kristendommen fått fotfeste i byen, og tempelet mistet sin religiøse funksjon. Da Konstantinopel tok over makten, ble tempelets marmor brukt til å bygge katedraler og andre bygninger.

Stedet der tempelet har stått ble gjenoppdaget av en ekspedisjon finansiert av British Museum i 1869. Flere artifakter og skulpturer fra det gjenoppbyggede tempelet kan ses i British Museum i dag, men på den opprinnelige tempeltomten er det kun en søyle igjen fra selve tempelet.

[rediger] Arkitektur og kunst

De fleste beskrivelsene av bygget og tempelkunsten kommer fra Plinius, men redegjørelsene og størrelsene varierer. Plinius beskriver tempelets mål på 55 x 115 m ved sokkelen og at det var bygget nesten utelukkende av marmor. Tempelet kan ha hatt så mange som 127 søyler i jonisk stil, hver på 18 m høyde.

Artemistempelet inneholdt mange flotte kunstverk. Skulpturer av de kjente greske billedhoggerne Polyclitus, Pheidias, Cresilas, og Phradmon smykket tempelet, kunstnerne konkurrerte ofte om å lage de flotteste skulpturene. Mange av disse var av amasoner, som skal ha grunnlagt byen Efesos.

I tillegg til skulpturer, fantes det også malerier og forgylte søyler av gull og sølv. Plinius forteller at Scopas, som også arbeidet på mausoleet til Mausollos, skar ut relieffer på tempelets søyler.

[rediger] Kult og påvirkning

Artemistempelet lå i en økonomisk robust region, som ble besøkt handelsmenn og reisende fra hele Lilleasia. Tempelet var under påvirkning av mange trosretninger, og kan ses som et trosymbol for mange forskjellige folkegrupper. Efeserne dyrket Kybele, og integrerte mye av denne troen i dyrkingen av Artemis. Den artemiske Kybele var ganske forskjellig fra sitt romerske motstykke, Diana. Kulten rundt Artemis tiltrakk seg tusener av tilbedere fra fjerne land og steder, de samlet seg rundt tempelet og tilba henne.