Asiatisk svartbjørn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Asiatisk svartbjørn | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Ursus thibetanus, Selenarctos thibetanus |
| Norsk(e) navn: | tibetansk svartbjørn, månebjørn, kravebjørn |
| Hører til: | bjørnefamilien, rovdyr, placentale pattedyr |
| Habitat: | Skog- og fjellområder |
| Utbredelse: | Øst-Asia |
Asiatisk svartbjørn eller tibetansk svartbjørn (Ursus thibetanus, G. Cuvier, 1774) lever i skog- og fjellområder i Øst-Asia. Det latinske navnet betyr «Tibets månebjørn», et navn den har fått etter det store hvite merket den har på brystet. Den er en av fire representanter i slekten Ursus.
Innhold |
[rediger] Habitat og geografisk spredning
Asiatisk svartbjørn trives i fuktig tropisk skog i åser og bratte fjellsider, der det er tett vegitasjon. Av og til kan man også se denne bjørnen jakte etter føde på mer åpent sletteland. Sommerstid kan man finne denne bjørnen i høyder opp mot 3600 moh, selv om 1000 m er en mer gjennomsnittlig høyde å observere den i. Når høsten kommer trekker den gjerne ned fra høyden[1].
Asiatisk svartbjørn har trolig en bredere distribusjon i Øst-Asia enn tidligere antatt, der områder i land som Afghanistan, Bangladesh, Bhutan, India, Iran, Japan, Kambodsja, Kina, Korea, Laos, Malaysia, Mongolia, Myanmar, Nepal, Pakistan, Russland, Taiwan og Vietnam inngår[2]. Kunnskapen om denne svartbjørnen er imidlertid så begrenset at man vet lite om hvor stor stammen er. Man har imidlertid grunn til å tro at denne bjørnen er en sterkt truet art, på grunn av tap av habitat som følge av ulovlig jakt, stor avskogning og ukontrollert landbruk.
[rediger] Trussler og bevaringsstatus
Habitatet til asiatisk svartbjørn er truet av tyvjakt, ukontrollert landbruk og avskogning, og det finnes ingen planer for å gjøre noe konkret med artens sterke tilbakegang. Områder som er beskyttet er ikke i tilstrekkelig grad mangfoldige nok til å sikre artens framtid.
Tyvjakt er først og fremst et problem fordi denne bjørnen gjennom årtusener har vært sentral i tradisjonell kinesisk medisin, der bjørnens galle har vært utnyttet. Etter at bjørnen er drept tappes gallen, som er verd mange penger på svartebørsmarkedene i østen. Det har sågar vært vanlig å holde slike bjørner i bur, såkalte gallebjørner, for å tappe galle av de mens de forsatt blir holdt i live, både i Kina, Russland og i en rekke andre østlig land. Slikt foregår fortsatt mange steder, men vestlig kritikk har gjort det mindre attraktivt for mange land å tillate denne formen for dyremishandling.
Denne bjørnen står på IUCNs rødliste og blir regnet som sårbar. Den står også på CITES Appendix I og er dessuten listet som truet på US Federal List.
[rediger] Beskrivelse
Asiatisk svartbjørn er en meget tilpasningsdyktige art som helst unngår andre rovdyr og mennesker. Den veier normalt 65-150 kg og regnes som en middels stor bjørneart. Hannene veier gjerne 110-150 kg, mens binna gjerne veier 65-90 kg[3]. Kroppen er massiv og kompakt, og lengden er ca. 125-190 cm målt fra snutespissen til halestubben, som i tillegg måler ca. 6,5-10,6 cm i lengde. Hodet er stort og rundt i formen, med små øyne. Ørene er forholdmessig store og runde og sitter lenger fra hverandre enn hos amerikansk svartbjørn.
Asiatisk svartbjørn er en bjørn med mange navn. Tibetansk svartbjørn er et av de, men dette navnet ble droppet til fordel for asiatisk svartbjørn, fordi det er mer beskrivende for arten. Den har imidlertid også andre navn, for eksempel månebjørn, et navn den har fått etter den halvmånelignende flekken i brystet. Kravebjørn er ennå et alternativ, et navn den har fått på grunn av kravelignende pelsen som dannes rundt manken dens.
[rediger] Underarter
Det er beskrevet noen underarter av asiatisk svartbjørn, men det er stor uenighet blant taksonister om disse kan kalles underarter eller bør klassifiseres som varieteter. Så langt mener flertallet at de er det siste.
- Ursus thibetanus formosanus, Taiwan
- Ursus thibetanus gedrosianus, Iran og Pakistan (kan være på randen av utryddelse)
- Ursus thibetanus japonicus, Japan
- Ursus thibetanus laniger, Afghanistan og Sør-Kina
- Ursus thibetanus mupinensis, Sørvest-Kina
- Ursus thibetanus thibetanus, Himalaya og deler av Sørøstasia
- Ursus thibetanus ussuricus, Sørøst-Sibir, Nord-Kina og Korea
[rediger] Atferd
Asiatisk svartbjørn er for det meste nattaktiv. Om dagen sover den gjerne i hule trestammer eller grotter, selv om det er kjent at disse bjørnene også kan være døgnaktive. Den nattaktive delen øker gjerne om høsten, da de gjerne trekker ned fra høyden i sin søken etter næringsrik mat (nøtter). Asiatisk svartbjørn er dyktige svømmere og flinke til å klatre i trær. De er sålegjengere som går på alle fire, men når de sloss reiser de seg på bakbeina og bruker de kraftige klørne på framlabbene som slagvåpen. Normalt vil slike bjørner søke å unngå nærkontakt med mennesker, men det er kjent at den kan angripe om den føler seg truet. Spesielt ei binne med unger.
De fleste asiatisk svartbjørner har vintersøvn, men ikke alle. Noen kan sove nesten hele vinteren igjennom, mens andre bare sover igjennom den kaldeste perioden. Under vintersøvn vil typiske hjertefrekvensen synke fra det normale 40-70 slag i minuttet til omkring 8-12 slag i minuttet. Temperaturen kan synke med 3-7°C og metabolismen reduseres med opp mot 50%. Vintersøvn er ikke de samme som ekte dvale, så bjørner som sover kan utmerket godt bli vekket[4].
[rediger] Territorium
Asiatisk svartbjørns territorium kan variere ganske mye, fra omkring 6,4-9,7 km² til 16,4-36,5 km². Størrelsen ser ut til å ha sammenheng med mattilgangen i hvert enkelt område. Desto mer mat som finnes i området, jo mindre er reviret[5].
[rediger] Kommunikasjon
Det er kjent at asiatisk svartbjørn er utmerket syn, hørsel og luktesans, selv om det ikke foreligger noen studier som dokumenterer dette. Det er imidlertid forsket mye på amerikansk svartbjørn, som har et sanseapparat som er tilnærmet likt.
Asiatisk svartbjørn kommuniserer både visuelt og gjennom lyd. Underlegne bjørner vil eksempelvis søke vekk eller legge seg ned ovenfor en dominant bjørn, som kan klikke med tennene for å demonstrere aggressjon. Den bruker også kjemiske løsninger for å kommunisere, gjennom å markere sitt område med urin, slik at andre bjørner vet hvem som holder dete reviret. Den kans også gni seg mot trær eller klore på de for å markere et revir[6].
[rediger] Reproduksjon og levetid
Lite er kjent om denne bjørnens reproduksjon i vill tilstand, men i fangenskap har den blitt karakterisert som promiskuøs. Binna kommer i brunst i irregulære intervaller og kan parre seg i perioder på 12-35 dager. I Sibir er det vanlig at bjørnene parrer seg i juni-juli, mens det i Pakistan er vanlig i oktober. Binna går drektig i 7-8 måneder og føder normalt 2 valper, men det er kjent at også asiatisk svartbjørn har såkalt embryonisk diapause. Valpene fødes blinde og avvennes i 3-4 måneders alderen, og regnes som uavhengige av mora når de er omkring 2-3 år gamle. De regnes som voksne og kjønnsmodne i 3-4 års alderen.
Lite er kjent om artens levetid, men det er kjent at de kan bli omkring 25 år eller mer i vill tilstand. I fangenskap kan den trolig bli omkring 40 år gammel, men det eldste registrerte tilfellet er 33 år.
[rediger] Matvaner
Det er vanlig at asiatisk svartbjørn spiser i en døgnaktiv rytme, selv om nattaktiviteten øker utover høsten. Dette skjer fordi bjørnen da legger opp vinterreservene, i form av økte fettreserver. Det er faktisk kjent at asiatisk svartbjørn alternerer døgnrytmen i takt med behovet for mat, fr eksempel når de stjeler fra avlinger natterstid for å unngå kontakt med mennesker.
Asiatisk svartbjørn er altspiser, men spiser mest vegitarkost. Luktesansen hos denne bjørnen er så god at den kan finne røtter og insekter den liker en meter under bakkenivå. En studie viser at den spiser mest nøtter fra trær i bøkefamilien om høsten. Når det er sparsomt med mat er det kjent at denne bjørnen også har spist bark for å supplere kostholdet. Normal diett består av frukt, røtter og knoller, såvel som virvelløse dyr, virveldyr og kadavere. Det er også dokumentert at asiatisk svartbjørn har drept en bøffel, ved å knekke nakken på den, og så spist den. Likeledes er det vel dokumentert at den spiser av kadavere som er drept av tiger, noe som også har ført til at den blir drept av tiger fra tid til annen. Også bufe står av og til på menyen[7].
[rediger] Referanser og henvisninger
- ^ «Asiatic Black Bears», 2004; Kanchanasakha, Than, og Simcharoen, 1998)
- ^ Asiatic Black Bears
- ^ Noen hevder at binna veier 50-125 kg.
- ^ «Asiatic Black Bears», 2004; Nowak, 1991; Reid et al., 1991; Ryan, Czaplewski, og Vaughan, 2000
- ^ Nowak, 1991; Reid et al., 1991
- ^ Kanchanasakha, Than, og Simcharoen, 1998
- ^ Hashimoto et al., 2003; Hayashi et al., 2002; Nowak, 1991; Reid et al., 1991; Ryan, Czaplewski, og Vaughan, 2000; Kanchanasakha, Than, og Simcharoen, 1998
[rediger] Eksterne lenker
Bjørnearter: Amerikansk svartbjørn | Asiatisk svartbjørn | Brillebjørn | Brunbjørn | Isbjørn | Leppebjørn | Malayabjørn | Pandabjørn
