Bedřich Smetana
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bedřich Smetana ( uttale?) (født 2. mars 1824 i Litomyšl, død 12. mai 1884 i Praha (da Prag)) var en bøhmisk komponist og musikklærer.
I årene 1843 til 1847 arbeidet han som muskklærer i Praha, mens han studerte klaver under Josef Proksch. Sammen med direktøren for musikkonservatoriet i Praha, Johann Friedrich Kittl og musikkhistorikeren August Wilhelm Ambros stifted Smetana og Proksch en musikalsk patriotisk gruppe, som tilsluttet seg idealene i nyromantikken som blant andre Richard Wagner førte an. I 1848 fikk han midler fra Franz Liszt til å åpne egen musikkskole i Praha.
Av politiske årsaker forlot Smetana Praha i 1856, og slo seg ned i Gøteborg i Sverige. Der virket han som musikklærer og dirigent. I 1861 vendte han tilbake til Praha, og i 1863 åpnet han nok en musikkskole, denne var viet arbeidet for utbredelse av tsjekkisk musikk. I denne perioden var han svært aktiv, og hadde en rekke oppdrag som dirigent, musikkritiker og ikke minst som pådriver i en rekke foreninger og institusjoner som arbeidet med nasjonalromantisk musikk.
Smetana var syk av syfilis. I 1874 hadde sykdommen gjort ham døv, og han trakk seg unna offentligheten. Til tross for dette fortsatte han å komponere, og Má vlast ble skrevet hovedsakelig etter dette. Han skrev også en strykekvartett, Z mého života (Fra mitt liv), som er et selvbiografisk verk hvor man kan høre hvordan komponisten var plaget av tinnitus.
Etter hvert ble han sinnssyk, og kort tid før sin død ble han lagt inn på mentalsykehuset hvor han døde 12. mai 1884. Han er gravlagt på gravlunden Vyšehrad i Praha.
Smetanas arbeider omfatter blant annet åtte operaer. Syklusen Má vlast består av seks symfoniske dikt, hvorav den ene, Vltava er kanonisk. Musikken har gjerne preg av tsjekkiske danserytmer, og melodiene kan ha preg av folkemusikk. Han har hatt stor påvirkning på Antonín Dvořák, som også i stor grad har brukt tsjekkiske temaer i sine arbeider.