Bronsealderen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder kobberalderen) og jernalderen. Perioden har fått sitt navn fordi bronse var det mest avanserte materialet man hadde for tilvirkning av redskap, våpen og smykker på den tiden. Bronse er en legering som består av ca. 90 % kobber og 10 % tinn. Den var svært kostbar, og man brukte derfor forsatt en mengde steinredskaper helt fram til romersk jernalder. Oppdelingen av oldtiden i tre perioder; stein-, bronse- og jernalder, ble opprinnelig formulert av den danske arkeologen Christian Jürgensen Thomsen. Denne oppdelingen kalles treperiodesystemet.

Bronsealderen inntreffer til forskjellige tider, avhengig av hvilke steder man snakker om. De eldste kjente bronsegjenstander er fra Midtøsten (Egypt og Mesopotamia) ca. 3500 f.Kr. Herfra brer det seg til Hellas 3200 f.Kr., Østeuropa 2500 f.Kr., Vesteuropa 2200 f.Kr., Kina 2000 f.Kr., og Skandinavia 1800 f.Kr.

På grunn av de fåtallige funnene antar man at bronsen i begynnelsen stort sett ble brukt kun til smykker og andre pyntegjenstader, særlig siden tinn på den tiden var så vanskelig tilgjengelig. En annen årsak til fåtallige funn kan jo også være at disse kostbarhetene rett og slett ble passet spesielt godt på. I tillegg til at råmaterialene var kostbare så krevede selve bronsestøpingen mye kunnskap. Derfor var det nok bare de mektigste familiene som var i besittelse av smykker og våpen av bronse.

[rediger] Bronsealderen i Skandinavia

Bronsealderen i Skandinavia deles i to faser:

Eldre bronsealder (1800-1100 f.Kr.)
Yngre bronsealder (1100-500 f.Kr.)

Omkring 2000 f.Kr. kom det i gang en «internasjonal samhandel», mye fordi man på den tiden fant en del tinn i England, noe som gjorde det mulig å lage våpen og redskap i større mengder enn før. Fra omkring 1800 f.Kr. fantes det en selvstendig skandinavisk bronsealderkultur, med Danmark som et sentralt bindeledd. Kobber og tinn ble for det meste «kjøpt» med rav og skinn. Skinnene byttet handelsmennene til seg mot bl.a. flint i Norge. Så fartet man med sine kanoer fullastet av byttevarer lengre sør (gjerne opp Elben i dagens Tyskland), hvor skinnene og ravet ble byttet mot kobber. På hjemveien ble noe av kobberet og resten av skinnene byttet mot tinn i England.

Dette nye og fremmede materialets udbredelse til Skandinavia skyldtes sannsynligvis at det pågikk en form for organisert handel, og den må ha vært styrt av en mektig overklasse, for det var ikke billig å utruste de lange kanoturene som denne handelen krevde.