Carl David Anderson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Nobelprisen i fysikk 1936 |
Carl David Anderson (født 3. september 1905 død 11. januar 1991) var en amerikansk eksperimentell fysiker. Han var født i New York City, foreldrene var svenske immigranter. Han studerte fysikk ved Caltech hvor han tok en doktorgrad i 1930.
Under ledelse av Robert A. Millikan begynte han å studere kosmisk stråling. Mens han gjorde forsøk med tåkekammer, oppdaget han han uventede spor av subatomære partikler. Fra fotografier av partikkelbanene forutsa han at dette var skapt av partikler med samme masse som elektroner, men med motsatt elektrisk ladning. Oppdagelsen understøttet Paul Diracs teoretiske beregninger om at det fantes et positron. Anderson oppnådde også et direkte bevis for at positronet eksisterte ved å sende gammastråler skapt av thoriumkarbid (ThC'') inn i andre materialer, noe som førte til at det ble dannet positron-elektron par. Oppdagelsen av positronet førte til at Anderson fikk Nobelprisen i fysikk i 1936 sammen med Victor Hess.
Samme år, i 1936, var Anderson med på å oppdage den subatomære partikkelen muon (i begynnelsen også kalt 'mu-meson') som er 207 ganger tyngre enn elektronet.
[rediger] Artikler
- (en) C.D. Anderson, "The Positive Electron", Phys. Rev. 43, 491 (1933)
