Den russisk-ortodokse kirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den russisk-ortodokse kirke er i dag den største av de ortodokse kirker. Den har mer enn 80 millioner medlemmer. Frem til 1917 var den ortodokse kirke statskirke, og den har på en helt spesiell måte vært identifisert med russisk kultur og historie.
Kristne forkynnere i Russland er kjent allerede meget tidlig. Den russiske kirken var i begynnelsen en datterkirke av den bysantinske. Man regner ofte kirkens tilblivelse til år 988, da fyrst Vladimir ble kristnet. Den hadde sitt senter i Kiev frem til mongolerinvasjonen i 1240. Kirken fikk en ny blomstringstid med senter i området rundt Moskva. Noen betydningsfulle skikkelser på denne tiden var den hellige Sergej av Radonesj (død 1392) og ikonmaleren Andrej Rubljov. Kirken ble selvstendig i 1448. Den ble anerkjent som et eget patriarkat i 1589. Kirken ble etterhvert nært knyttet til tsarveldet. Patriarken ble erstattet med en synode fra Peter den stores tid til 1917, og fra 1925 - 1943. Etter revolusjonen ble stat og kirke adskilt. Fra 1922–23 innledet staten en omfattende forfølgelse av kristne, og tusener av prester, munker og nonner ble henrettet eller omkom i arbeidsleire. Kirken ble fratatt all eiendom og alle rettigheter, og en marxistisk begrunnet ateisme ble statens offisielle ideologi. Under annen verdenskrig fikk kirken igjen en viss frihet, men en ny form for antireligiøs politikk på slutten av 50-tallet førte til at kirken ble pålagt nye restriksjoner. Fra og med i 1980-årene og omsider Sovjetunionens oppløsning har kirken igjen fått omfattende innflytelse i Russsland.
Den nåværende patriarken av Moskva er Aleksej II (Aleksej Mikhailovich Ridiger).
