Færøysk språk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Færøysk er en del av den vestnordiske språkfamilien, som omfatter islandsk, færøysk, det utdødde språket norn og til dels norsk. Den norrøne språkfamilien tilhører den germanske gruppa av de indo-europeiske språkene.
Som islandsk har færøysk utvikla seg fra de gammalnorske dialektene som nybyggerne i vikingtida hadde med seg fra det vestlige Norge.
Færøysk snakkes av 80 000 mennesker, i første rekke på Færøyene, hvor det har vært offisiellt språk siden 1937.
Færøyinger og islendinger kan til en viss grad forstå hverandre, men ikke uten problem.
[rediger] Mållæra
Færøysk er, sammen med islandsk og noen norske målfører, det eneste nordiske målet, som ennå har de fire germanske kasusa: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. Genitiv blir for det meste kun brukt i faste uttrykk.
[rediger] Rettskriving
Rettskrivinga er historisk-etymologisk og bygger på opphavet til orda og ikke hvordan ordet lyder.
Opp til det 15. århundret, hadde færøysk ei liknende rettskriving som islandsk og norsk, men etter reformasjonen, forbød de danske styresmaktene færøyingene å bruke målet i skolen, kirka og offentlige dokumenter, altså de viktigste stedene der skriftmål overlever i et samfunn der folk stort sett ikke kan skrive. Øyfolket fortsatte å bruke målet i ballader, eventyr, og til hverdags. De holdt oppe en rik muntlig tradisjon, men i de neste 300 åra ble dette ikke speila i skrift.
Som skriftspråk har moderne færøysk bare eksistert sia Venceslaus Ulricus Hammershaimb utgav en standard i 1854. Sjøl om dette kunne ha vært en mulighet til å skape ei lydnær rettskriving, som i walisisk, valgte han å legge fram ei rettskriving sammenfallende med en ubrutt skriftlig tradisjon fra det gamle norrøne målet. For eksempel er bokstaven «ð» ikke knytta til noe fonem (den er stum). Og sjøl om bokstaven «m» hører til den bilabiale nasale konsonanten, som den gjør på norsk, så hører den i dativendinga -inum til den alveolare nasale konsonanten «n» på grunn av fonologisk assimilation.
Hammershaimbs grammatikk ble møtt med litt motstand, fordi den var så innfløkt, og ei rivaliserende rettskriving ble konstruert av Jakob Jakobsen. Jakobsens versjon lå nærmere det talte språket, men ble aldri tatt i bruk av folk flest.
Ei prøve på moderne færøysk: Ormurin Langi.
