Heinrich von Friedberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Heinrich von Friedberg (født 27. januar 1813 i Märkisch-Friedland, død 2. juni 1895 i Berlin) var en tysk jurist og politiker.

Friedberg, som var født som jøde, konverterte 16 år gammel til kristendommen. Han studerte fra 1833 til 1836 jus i Berlin, og arbeidet ved Berlins kammerrett, før han i 1848 ble utnevnt til statsadvokat.

Allerede fra 1846 øvet han stor innflytelse over lovgivningen. Under den preussiske justisminister Uhden fikk han igjennom den muntlige og offentlige undersøkelsesprosess. Den liberale Friedberg gikk inn for et sterkt statsadvokatembede, som skulle undersøke alle lovbrudd og ta hensyn til alle fakta, også fakta som talte til fordel for den anklagede. Han ville også overordne statsadvokatene politiet. Han fikk riktignok ikke gjennom denne og andre fremsynte idéer, men det ferdige lovforslaget stammet fra hans penn, mens ministeren for lovrevisjon Friedrich Carl von Savigny først senere ble informert.

En tid senere dro Friedberg til Greifswald, hvor han fra 1850 virket som førstestatsadvokat. Dessuten underviste han ved universitetet i byen. Hans neste arbeidsplass var det preussiske justisministeriet i Berlin, hvor han fra 1854 var geheime-justisråd og fra 1857 geheime-overjustisråd.

Friedberg fikk 1868 i oppdrag å utarbeide en straffelovkodifikasjon for Det nordtyske forbund. På grunn av hans energiske arbeide kunne den tre ikraft allerede 31. mai 1870. Etter grunnleggelsen av det tyske rike ble vesentlige deler overtatt av Reichsstrafgesetzbuch, den føderale straffeloven for hele Tyskland. Dessuten deltok Friedberg i arbeidet med å utarbeide en militær straffelov, som kommisjonsmedlem og forbundskommisær.

I 1870 ble han president for den såkalte Justizprüfungskommission og to år senere virkelig geheime-overjustisråd og medlem av Preußisches Herrenhaus, det preussiske overhuset. I 1873 ble han understatssekretær i justisministeriet, hvor han utarbeidet en tysk straffeprosessordning. I 1875 ble han utnevnt til Kronsyndikus og 21. desember 1876 til første statssekretær (justisminister) i det nye Riksjustisbyrået (justisdepartementet). Tre år senere etterfulgte han Leonhardt som preussisk justisminister, en stilling han innehadde til 1889. Et år før ble han adlet. Han døde 82 år gammel i Berlin.