John Maynard Keynes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.

John Maynard Keynes (født 5. juni 1883 i Cambridge i England, død 21. april 1946 i Firle i East Sussex) var en britisk økonom. Han regnes gjerne som grunnleggeren av makroøkonomien med sitt berømte verk "Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger" (The General Theory of Employment, Interest, and Money), som ble publisert i 1936.

Keynes vokste opp i den engelske overklassen. Han gikk på de beste skolene og kunne smykke seg med flotte avgangskarakterer. Han levde et pompøst liv og endte opp svært rik. Han var egentlig metroseksuell og svært opptatt av kunst og estetikk. Han fikk bygd et teater i Cambridge og giftet seg med en russisk berømt ballettstjerne, noe som kan peke på andre av hans interessefelt utenom økonomifaget. Keynes var en av dem som var med da Tyskland ble utpekt som den store synderen i Versailles, da Tyskland ble pålagt å betale enorme summer i krigserstatninger til vinnerne av den 1. verdenskrig. Keynes var den første til å peke på denne galskapen. "Dette ville kun føre til en ny krig!!!" ropte han sint ut til de lyttende. Han hadde rett.

Keynes hevdet at økonomien kunne havne i en varig tilstand av ulikevekt med lav produksjon og arbeidsledighet. Årsakene til dette mente han lå i at den samlede effektive etterspørsel over tid ble for lav til å sikre full kapasitetsutnyttelse og sysselsetting. Keynes tok dermed avstand fra Says lov som mange av hans samtidige økonomer bygde på. De mente at man burde føre en «laissez-faire» politikk, dvs. at staten skulle blande seg så lite som mulig inn i det økonomiske liv.

Keynes anbefalte istedet en aktiv statlig politikk for å stimulere etterspørselen gjennom blant annet rentesenkende pengepolitikk for å få opp investeringene, økte offentlig utgifter og skattelette for å komme ut av krisen. Dette ville ifølge Keynes også skape ringvirkninger via den såkalte multiplikatoren som gjorde at økonomien etterhvert ville komme tilbake til full kapasitetsutnyttelse og sysselsetting.

Multiplikatorteorien viste at en viss initial økning i etterspørselen via for eksempel økte investeringer, økte offentlige utgifter eller lavere skatter til slutt ville generere en betydelig høyere samlet etterspørsel, avhengig av størrelsen på andelen konsum av total inntekt i husholdningene.

Fra midten av 1930-tallet fikk Keynes sitt syn mer oppslutning blant andre økonomer. «Storhetstiden» for hans teorier kom etter 2. verdenskrig og varte fram til begynnelsen av 1970-tallet. De fleste økonomer var i denne perioden enige om at man nå hadde funnet et effektivt virkemiddel som kunne hindre konjunkturnedganger av den typen som man hadde hatt tidligere.

På begynnelsen av 1970-tallet fikk man imidlertid nye typer økonomiske problemer. Blant annet dukket fenomenet stagflasjon opp. Det var en kombinasjon av økende prisstigning og produksjonsnedgang, eller iallefall ikke økning i produksjonen. Stagflasjonen kunne ikke oppheves ved hjelp av de tradisjonelle keynesianistiske etterspørselstimulerende tiltak.