Kärnten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kärnten


Våpen	Flagg

Hovedstad

Klagenfurt

Innbyggertall (2006)

561 000

Areal

9536 km²

Befolkningstetthet

59/km²

Høyeste punkt

3797 m (Großglockner)

Geografisk plassering

Kärnten (slovensk Koroška) er den sørligste delstaten i Østerrike. Den grenser til Italia (Friuli-Venezia Giulia) og Slovenia (Primorska og Krajnska) samt til nabodelstatene Tirol, Salzburg og Steiermark. Kärntens regjeringssjef er Jörg Haider (BZÖ). Delstatens offisielle språk er tysk og slovensk. Den slovensktalende minoritet sør i staten er på omlag 14 000 morsmålsbrukere.

[rediger] Geografi

Kärnten gjennomtrekkes av flere store elver i vest-østlig retning, fremfor alt Drau med bielvene Gail, Möll og Isel. Fjellene er høyest i nordvest, der Kärnten har del i Hohe Tauern og Østerrikes høyeste fjell, Großglockner. Andre viktige fjell er Gailtaler Alpen, Karnische Alpen og Karawanken i sør og Gurktaler Alpen i nord.

[rediger] Administrativ inndeling

Kärnten består av 132 kommuner (Gemeinden) i åtte distrikter (Bezirke), som er oppkalt etter distriktenes forvaltningssted, og to bydistrikter (Statutarstädte):

Feldkirchen
Hermagor
Klagenfurt (bydistrikt)
Klagenfurt-Land
St. Veit an der Glan
Spittal an der Drau
Villach (bydistrikt)
Villach-Land
Völkermarkt
Wolfsberg

[rediger] Historie

Etter å ha vært et slavisk fyrstedømme kom Kärnten, som den gang het Karantania, i 743 til Bayern. Under keiser Otto II ble landet i 976 et eget hertugdømme som var mye mer omfattende enn dagens delstat. Flere av områdene løste seg i årenes løp fra Kärnten: Savinjadalen i 1025, markene Krain og Istria i 1040, markene Verona og Friaul i 1051 og Steiermark i 1056 .

I 1335 kom Kärnten til Habsburg og forble del av de østerrikske stamlandene med unntak av et mellomspill som del av de illyriske provinser fra 1809 til 1813.

Etter første verdenskrig ble deler av Kärnten ifølge Saint-Germain-traktaten avstått til nabolandene: Kanaldalen kom til Italia og Mießdalen med flere andre områder til Jugoslavia.