Portal:Kultur/Utvalgt artikkel/Arkiv
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innhold |
[rediger] 2006
[rediger] Februar
Bygningen er tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust. Sistnevnte var også arkitekt for en betydelig utvidelse og rehabilitering, innviet i 1994, på 50-årsdagen for Munchs død. Mens det opprinnelige museet ble finansiert av overskuddet ved driften av Oslo Kinematografer, ble det siste byggetrinnet for en stor del finansiert ved en kontrakt med det japanske selskapet Idemitsu Kosan co. Ltd.
Museet omfatter i dag bl.a. utstillingslokaler, foto- og konserveringsatelierer, kontorer, bibliotek og magasiner. Sentralt i museet ligger foredragssalen, som også brukes til utstillinger, konserter, teaterforestillinger og filmfremvisninger, og i det nye inngangspartiet møtes publikum av en rikholdig museumsbutikk og en hyggelig kafé.
[rediger] Mars
Buekorps er en organisasjon for og av barn, der eksersis, marsjering, idrett, turer og utflukter er vesentlige elementer og hvor offiserene er støtter for de unge soldatene.
Buekorps ble dannet på midten av 1800-tallet i mange byer, men i dag finnes de bare i Bergen. Alle andre steder er de forsvunnet.
Buekorps styres av barna selv, gjennom rådet, som består av sjefen og offiserene. Rådet velges, av alle medlemmene på demokratisk vis i noen buekorps, i andre er det tradisjonen som råder og de velges av det forrige rådet. Buekorpsene er nøytrale når det gjelder politikk, religion og etnisk tilknytning og en finner barn av alle hudfarger der.
[rediger] April
Absurd teater er en retning innenfor dramatikken. I formen kjennetegnes det absurde dramaet av at dramaet er borte. Det skjer ikke noen dramatisk utvikling; konfliktene blir ikke løst. Stykket kan like gjerne slutte der det tok til. Innholdsmessig kretser absurd teater ofte mangel på mening i menneskenes liv eller hvordan mennesker finner måter å takle denne mangelen på mening.
Absurd teater er ikke en teaterform, men en litterær sjanger. Sjøl om mange forbinder det absurde teateret med en litt sørgmodig mørk spillestil, så finnes det ingen grenser for hvordan absurd teater kan spelles: fra det grotesk komiske i Ionescus Neshornet, til en stillferdig selvbetraktning i Becketts Krapps siste spole.
[rediger] Mai
Tegneserier er en kunstform der en historie fortelles eller en situasjon skildres gjennom flere tegninger, tegnede bilderuter, fotografier eller på en lignende måte; det trenger ikke nødvendigvis å være tegnet. Det har vært vanskelig å definere hva tegneserier egentlig er. Mange mener at tegneserier ikke er en kunstform, men banale tegninger. Dette er ikke et syn som fremdeles er rådende, det er vanligere å tenke at tegneserier ikke har noe å gjøre utenfor en side i søndagsavisene. Den første til å definere tegneserier som en egen kunstart var den amerikanske tegneserietegneren fra mellomkrigstidstiden, Will Eisner, noe som skapte kontrovers. Tegneserier ble sett på som lett underholdning i avisene og ble betraktet som noe enkelt og banalt. Det må nevnes at Eisner, som var en meget god historieforteller, laget mange meget dystre fortellinger som absolutt ikke på noen måte var banale. Scott McCloud, en tegneserieskaper og teoretiker som skrev de to bøkene Understanding Comics og Reinventing Comics, definerer tegneserier som bilder plassert i en arrangert sekvens. Et mye brukt virkemiddel i tegneserier er snakkebobler og tankebobler.
[rediger] Juni
Konjakk (eller cognac), oppkalt etter byen Cognac i Frankrike, er en type druebrennevin, som for å kunne kalles konjakk ifølge regelverket må være produsert i regionen som ligger rundt byen Cognac, og lagres på eikefat.
Tilsvarende er Armagnac også druebrennevin, men denne produseres i en annen region, underlagt tilsvarende strenge krav til opprinnelse og kvalitet som konjakk.
[rediger] Juli
Pizza er en matrett som består av en brødbunn, hovedsakelig laget av hvete, med ulikt fyll på, som for eksempel tomat, ost og/eller kjøtt. Retten kommer opprinnelig fra Italia med tynn bunn, men er blitt videreutviklet i USA med tykkere bunn og mer fyll og har derfra spredd seg til store deler av verden som en form for hurtigmat.
Pizzaer er som regel runde og har fyllet oppå, men det finnes også andre varianter som for eksempel firkantede bunner eller ved at bunnen er lukket rundt fyllet (calzone). Pizza spises over hele verden i alle mulige sammenhenger, enten hjemmelaget, stekt frossenpizza, ferdiglaget på pizzeria/restaurant som tas med eller spises der.
