Michael Foot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Michael Mackintosh Foot (1913-) var leder av det britiske arbeiderpartiet fra 1980 til 1983, i et av partiets mest turbulente perioder, da partiet beveget seg kraftig mot det politiske venstre. Han er bror av Dingle Foot og Hugh Foot, samt onkel til den undersøkende journalisten Paul Foot.

Foot ble født i Plymouth, Devon i det sørvestlige England og studerte ved Wadham College ved University of Oxford. Hans far var sakfører og medlem av det liberale partiet of medlem av underhuset for dette partiet i kretsen Bodmin i Cornwall (1922-24, 1929-35). Michael Foot valgte imidlertid selv å bli medlem av Labour. I 1945 ble han Labours første parlamentsmedlem for kretsen Devonport, og holdt denne plassen til 1955. På begynnelsen av 50-tallet ble han nært knyttet til Aneurin Bevan, uoffisiell leder av Labours venstrefløy. Ved Bevans død i 1960 vant han kampen om å representere Bevans valgkrets, Monmouthshire i et bivalg. Foot ble ansett for å være for venstreorientert til å være med i Harold Wilsons første regjering (1964-70), men etter at Labour beveget seg mot venstre etter 1970 ble han i 1974 arbeidsminister I den nye Wilson-regjeringen. Når Wilson trakk seg som partileder, stilte Foot til valg, men tapte for James Callaghan. Han ble senere samme år valgt til partiets nestleder. Etter valgnederlaget beveget Labour seg ytterligere mot venstre, og ved valget av ny partileder ble Foot ansett som en kompromisskandidat mellom Denis Healey, høyresidas kandidat, og Tony Benn fra “the hard left”. Healey ble valgt til nestleder. På tross av at Benn tapte kampen om å bli en del av partiets ledelse, ble han likevel en dominerende person i de neste årene. Venstresida fikk blant annet gjennom forslag om mer sosialisering, fornyet makt til fagbevegelsen og ensidig atomnedrustning. Kampen toppet seg i de to årene mellom 1979 og 1981. I tillegg til de rent susbstantive målene nevnt ovenfor, fikk venstresida også gjennom krav om endrede regler for valg av partiledelse og strengere regler for gjenvalg av parlamentarikere. Som en reaksjon på denne venstredreiningen forlot deler av partiets sosialdemokratiske fløy partiet og dannet og det kortvarige sosialdemokratiske partiet, som senere gikk sammen med det liberale partiet og dannet Liberaldemokratene. Etter et katastrofalt valg i 1983 trakk Foot seg som leder og ble etterfulgt av Neil Kinnock. I 1992 trakk Foot seg fra gjenvalg til underhuset.