Muhammed Reza Pahlavi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Muhammed Reza Shah Pahlavi (persisk: محمدرضا شاه پهلوی) (26. oktober 1919–27. juli 1980) som hadde tittelen Aryamehr («Lyset til ariene», var den siste sjahen i Iran, og hersket fra 1941 til 1979.
Innhold |
[rediger] Ungdomstid, utdannelse og familiebakgrunn
Muhammed Reza var født i Teheran, Iran, og var sønn av Reza Pahlavi, den kommende sjahen, og hans andre kone Tadj ol-Molouk (1896–1982). Unge Muhammed utdannet seg ved Institute Le Rosey, en sveitsisk internatskole, og den militære høyskolen i Teheran.
Hans far hadde steget fra posten som krigsminister til statsminister før han ble valgt av nasjonalforsamlingen som sjah i Iran i 1925 og startet pahlavi-dynastiet.
Før Reza Pahlavi inntok tronen, hadde kongedømmet Iran følt den gradvise landerobringen til to ekspanderende imperier, Russland og Storbritannia. I det 19. århundre hadde Russland annektert den nordlige delen av Iran, som ble kjent som Tadsjikistan. Samtidig begynte britene å utøve økende innflytelse over den sørlige delen av landet gjennom sin kontroll over India, en tradisjonell handelspartner, og dominerte oljeindustrien. Britisk utenrikspolitikk la vekk på dyktig diplomati støttet av militær styrke for å sikre priviligert behandling av britiske interesser i landet, og britene la ydmykende restriksjoner på iransk suverenitet. Reza Pahlavi forsøkte å begrense denne innflytelsen ved å knytte bånd til Italia og Tyskland. Men istedet for å begrense britisk og russisk innflytelse, førte denne politikken bare til nye grunner for fortsatt innblanding i iranske affærer. Dette ble særlig synlig under andre verdenskrig.
[rediger] Styret til sjah Muhammed Reza
[rediger] Fjerningen av hans far
I 1941 invaderte Tyskland sin tidligere allierte nabo, Sovjetunionen, som raskt allierte seg med Storbritannia. Britene og sovjeterne var bekymret for at sjahen var i ferd med å stille sitt olje-rike land til tysk disposisjon. Sammen okkuperte de Iran og tvang sjahen til å trekke seg til fordel for sin sønn. Iran ble en betydlig rute for britisk og senere amerikansk hjelp til Sovjet. Dette massive forsyningsforetaket ble kjent som «den persiske korridor», og markerte den første amerikanske involveringen i Iran i stor skala.
[rediger] Konsolidering av makten
På slutten av krigen preget politisk uro Iran og i 1953 tvang den nasjonalitiske statsministeren dr Muhammed Mossadegh sjahen til å flykte fra landet. Han ble raskt eskortert tilbake til makten og sparket Mossadegh gjennom et motkupp, ledet av general Fazlollah Zahedi med støtte fra CIA.
Muhammed Reza ble gjennom Irans store oljerikdommer den fremste lederen av Midtøsten og vokter over Persiagulfen. Han avsatte flerpartisystemet slik at han kunne styre gjennom et ettpartiregime (under Rastakhiz) på autokratisk vis, som han hevdet var et svar på Sovjetunionens støtte av kommunistiske opprør, gjennom Irans venstreorienterte Tudeh-partiet. Sjahen godkjente dannelsen av den hemmelige politistyrken, SAVAK, beryktet for sin hensynsløse forfølgelse av avvikere. Han gjorde store endringer for å begrense makten til enkelte eldgamle alitefraksjoner ved å ekspropiere store og middels store eiendommer til fordel for mer enn fire millioner mindre landbruk. I den hvite revolusjonen tok han et antall betydelige moderniseringstiltak, inkludert å utvide kvinners rettigheter. Han instituserte eksamener for islamske teologer som skulle ble etablerte prester («mullaher»), som var vidt upopulært og brøt århundregamle religiøse tradisjoner.
Hans politikk førte til en sterk økonomisk vekst i 1960- og 1970-årene, men samtidig økte opposisjonen mot hans autokratiske styre. 16. januar 1979 ble han og hans familie tvunget til å flykte fra Iran for andre gang etter et år med ekstrem uro og offentlige protester som førte til den iranske revolusjonen. Etter sjahens avgang, tok konservative muslimer ledet av ayatollah Khomeini som hadde returnert fra sitt eksil i Frankrike, ledelsen av den pågående revolusjonen og forandret «Imperiet Iran/Persia» til en islamsk republikk.
[rediger] Eksil og død
Monarken hadde blitt upopulær i store deler av verden og reiste fra land til land i sitt andre eksil og søkte det han håpet var en midlertidig residens. Først reiste han til Egypt og fikk en invitasjon og varm velkomst fra president Anwar el-Sadat. Han bodde senere i Marokko, Bahamas og Mexico. Men hans kreft begynte å bli verre og krevde umiddelbar og sofistikert behandling. President Jimmy Carter tillot nølende sjahen å gjøre et kort opphold i USA for å få medisinsk behandling. Kompromisset var ekstremt upopulært i Iran, hvor det nye regimet krevde at han skulle returnere til Iran for å stilles for retten og henrettes. Dette førte til gisselkrisen i Iran. Da sjahens behandling var over, presset den amerikanske regjeringen, som var ivrig etter å unngå videre konfrontasjon, den tidligere monarken til å forlate landet. Han forlot USA og bodde en kort stund i Panama. Til slutt reiste han tilbake til Egypt hvor han døde i Kairo 27. juli 1980. Muhammed Reza Pahlavi er begravet i moskèen ar-Rifai i Kairo, en moské med stor symbolsk verdi. De siste kongelige herskerne av to antikke imperier er gravlagd her, Muhammed Reza Shah Pahlavi av Iran og kong Farouk av Egypt. Baksheesh er påkrevd for å se gravene til de kongelige, som ligger til venstre for inngangen.
Kort tid etter at han ble kastet, skrev Muhammed Reza Pahlavi en autobiografi kalt Answer to History (ISBN 0812827554), som ble oversatt fra det orginale franske (Reponse a l'histoire) til engelsk og persisk (Pasukh bih Tarikh) i tillegg til andre språk, og ble senere publisert etter hans død i 1980. Boken er hans personlige beretning om hans styre og bedrifter, i tillegg til hans syn på saker relatert til den iranske revolusjonen og vestlige utenrikspolitikk mot Iran. Sjahen plasserer skylden for SAVAKs misgjerninger og de mislykkede demokratiske og sosiale reformene (særlig gjennom den hvite revolusjonen) på Amir Abbas Hoveyda og hans administrasjon.
| Forgjenger: Reza Pahlavi |
Persisk sjah |
Etterfølger: Islamsk republikk |
| Pahlavi-dynastiet |
Etterfølger: Reza Pahlavi II (i eksil) |
