Pasta
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pasta er et næringsmiddelprodukt, som vanligvis er lagd en deig av hvete (vanlig hvete eller durumhvete) og vann, men kan også være tilsatt andre ingredienser for å gi farge og smak til pastaen, eller andre egenskaper. Mest vanlig er det å tilsette egg og salt.
Ordet pasta kommer fra italiensk, og betyr deig; på italiensk brukes også ordet om små kaker.
Produktet selges oftest i tørket tilstand, da med et vanninnhold på ca 7 %, men kan også selges fersk.
Innhold |
[rediger] Historie
Det er mange land som hevder at pasta stammer fra dem, og trolig har pasta oppstått flere steder i verden, uavhengig av hverandre. Noen kilder sier at det var Marco Polo som bragte pastaen med seg fra Østen til Italia på 1200-tallet, men dette er ikke riktig. Kineserne spiste nudler så tidlig som 200 f.Kr.
Før pastaen ble korn spist enten som grøt eller en slags korndeig, eller den ble stekt til brød dersom de hadde ovner eller ild til å steke brød. Pasta hadde den fordelen at den kunne spises uten at de hadde ovn eller nok ved. Pasta gir derfor høyere næringsverdi i forhold til arbeidsinnsatsen enn brød. Tørket pasta kan også oppbevares lenge dersom det holdes tørt.
Det tidligste funnet i Europa er Etruskerne (Italia), der utgravinger fra det 4. århundre f.Kr. viser at de spiste pasta. Nær landsbyen Lajia ved elven Huang He i Kina har man i arkeologiske utgravinger funnet pasta fra ca år 2000 f.Kr.. Lajia ble i sin tid rammet av et jordskjelv etterfulgt av en flodbølge, men den pastaen som ble funnet her lå under en leirekrukke som lå opp ned, begravd i løss. Nudlene ble funnet av arkeologen Houyuan Lu, og de hadde en lengde på ca en halv meter og en diameter på ca 3 mm. De var lagd av hirse.
I utgravingene etter vulkanen Pompeii har man også funnet redskaper som trolig har vært brukt til å lage pasta, sammen med andre kinesiske redskaper. Handelen med Kina gikk via silkeveien, som ble forlenget til Roma i år 30 f.Kr.. Dette motbeviser at Marco Polo bragte pastaen til Italia, selv om han sannsynligvis tok med seg nye oppskrifter fra Kina, og kanskje også bidro til pastaens popularitet i Italia.
Thomas Jefferson, USAs tredje president, var også oppfinner, og bragte den første makaroni-maskinen til USA i 1789, da han kom hjem etter en periode som ambassadør i Frankrike.
[rediger] Pasta-varianter
Hovedingrediensen er durumhvete, som gir pastaen et høyt innhold av protein og karbohydrater, og et lavt innhold av stivelse. Den bidrar også til at pastaen ikke klebrer etter koking.
I Østen brukes mye nudler, der deigen kan lages av både hvete, mais, ris og bønner.
Pasta kan også lages av spelt, eller bokhvete som f.eks. Pizzoccheri.
Det finnes ulike finhetsgrader på pasta, fra finmalt mel til grovmalt og helkorn.
I tillegg finnes pasta i ulike varianter som:
- fersk eller tørket
- fylt eller ikke fylt
- farget eller ikke farget (brukes ofte grønnsaker til farging)
I noen tilfeller kan pastadeigen også tilsettes B-vitamin, jern eller proteiner.
[rediger] Pasta og matlaging
Pasta brukes svært mye i store deler av verden, blant annet fordi den er lett å tilberede, og at den er svært variert i form og farge, og dermed anvendelsesområder.
Kritikken mot pastaen er at den har høyt innhold av karbohydrater, dvs høy glykemisk indeks.
Pasta kokes gjerne al dente («til/for tannen»), dvs. at pastaen skal gjøre litt motstand når den tygges.
[rediger] Eksterne lenker
Spaghetti | Makaroni | Nudler | Penne | Vermicelli | Lasagne | Pipe rigate | Trenette | Tagliatelle | Gnocchi | Farfalle | Rigatoni | Anellini | Bucatini | Perciatelli | Capellini | Pizzoccheri | Conchiglie | Fettuccine | Ruotine | Fusilli | Linguini | Pappardelle | Radiatori
