Polsk riksdag
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Polsk riksdag er en betegnelse på en myndighet eller parlament hvor det er tilnærmet umulig å fatte vedtak. I den polsk-litauiske realunion (1569-1795) kunne ethvert medlem av parlamentet, Sejmen, nedlegge et liberum veto. Om et slikt veto ble nedlagt, måtte parlamentet oppløses. Alle lover og vedtak parlamentet hadde gjort, ble da opphevet.
Polen lå på denne tiden mellom tre stridige stormakter, Russland, Prøyssen og Østerrike, som alle gjorde sitt hver for seg til å fyre under enhver splittelse og uenighet i forsamlingen.
Uttrykket er ukjent i Polen, og polske historikere mener i dag at uttrykket ble skapt av nabostatene, i et forsøk på å bevise Polens angivelig manglende evne til å styre seg selv.
