Sigvalde jarl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Under gravølet sverget Sigvalde jarl at han skal dra til Norge og drepe Håkon jarl, i tegning av Halvdan Egedius.

Sigvalde jarl var en delvis legendarisk jomsviking som kanskje levde en gang i slutten av 900-tallet. I henhold til Snorre Sturlasson var han sønn av Skåne-jarlen Strut-Harald og bror til Torkjell Høge og den yngre Heming. ^[1]

Det er mange mytiske overtoner rundt skikkelsene utgår fra borgen Jomsborg ved dagens polske kyst, de såkalte jomsvikingene, og det er meget mulig at de fleste av disse er rent litterære og fiktive figurer som ble benyttet av en kreativ forfatter som Snorre Sturlasson og andre sagaskribenter til å dramatisere historien. Her er Sigvaldes rolle blant annet en Judas-rolle, han som ved svik lurte den norske misjonskongen Olav Tryggvason i en felle i slaget ved Svolder. Det forhindrer likevel ikke at det kan være en historisk kjerne i både en figur som Sigvalde jarl og andre jomsvikinger. Det er uansett få detaljer om disse, unntatt den rolle de spiller i forhold til historiske skikkelser og kjensgjerninger. Kildene er i første rekke Olav Tryggvasons saga og Jomsvikingenes saga.

For å vinne datteren til den vendiske høvdingen Burislav, Astrid, lovte Sigvalde jarl å fri venderne for den skatt de måtte betale til danene. Han oppfulgte sitt løfte ved å seile til Sjælland hvor han sendte bekjed til kong Svein Tjugeskjegg av Danmark at han hadde viktige tidender, men at han selv kunne ikke komme til kongen for han var blitt syk. Ettersom Svein ble nysgjerrig dro han til Sigvaldes skip hvor han øyeblikkelig ble tatt til fange og ført bort. For å frigjøre den danske kongen ble både jomsvikingene og venderne gitt uavhengighet til det danske riket. I tillegg måtte det betales løsepenger for kongen selv. Men det ble også bygget allianser: Svein måtte gifte seg med Gunnhild, datter av Burislav, og Burislav giftet seg med Tyra Haraldsdatter, søster av Svein. Tyra skulle senere bli utslagsgivende for slaget ved Svolder.

Da Strut-Harald ble begravd valgte kong Svein å holde et stort gravølgilde etter ham. Til tross for de tidligere motsetninger ble det gjort enigheter om utrikspolitikken: å angrip både Norge og England. I henhold til sagaen klarte kong Svein det ved list og ved å lure Jomsvikingene til å skryte av seg selv, og således klarte han å få deres ord til å gå til krig mot Norge hvor Håkon jarl rådde for Norges uavhengighet. I fylla skryter Sigvalde jarl at innen tre år var gått skulle han ha erobret Norge og drept Håkon jarl. Broren hans Torkjell Høge lover å følge Sigvalde og ikke flykte så lenge Sigvalde ennå kjempet. De andre gjorde tilsvarende vågale løfter som de angret på dagen derpå, men et ord var et ord, og dette ledet til slaget ved Hjørungavåg i 986.

Løftene som ble gitt under gravølet fikk sine konsekvenser: alle løfter ble brutt. Håkon jarl beseiret den danske invasjonshæren til tross for at de var støttet av de fryktede jomsvikingene. Sigvalde jarl flyktet ynkelig fra slaget. Det samme gjorde broren hans.

I år 1000 viste Sigvalde seg som en forræder da han lurte Olav Tryggvason i en felle ved Svolder og stakk av i kampens hete. Sigvalde var en del av den dansk-svenske-norske sammenslutningen mot norskekongen, men av taktiske hensyn lot Sigvalde som om han var på norskekongens side.

Senere synes det som om Eirik Håkonsson deltok på kong Knut den mektiges hærtokt i England i 1009-1012 som ble ledet av Torkjell Høge. I henhold til Snorre fulgte skaden Tord Sigvaldaskald Sigvalde jarl og senere Torkjell Høge. Sigvalde jarl forsvinner ut av historien mens broren fortsatt figurerer. Snorre nevnes at «etter at jarlen er falt» blir Tord Sigvaldaskald farmann og senere blir med Olav Digre (Olav den hellige), men det nevnes ikke hvor eller hvordan Sigvalde jarl døde. Vi hører ingenting om ham etter slaget ved Svolder. Det er mulig han ble med Svein Tvæskjeggs flåte til England i 1003-1004 og senere drept i et slag eller slått i hjel på en annen måte.

Torkjell Høge slår seg senere også sammen med Olav Digre, og er med på å herje Danmark. Det tyder på at både Sigvalde jarl som broren er å betrakte som en form for profesjonelle leiesoldater som slåss der det var noe å hendte.