Stuping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Konkurranseutøver i svikt-stuping

Stuping er navnet på en sport hvor man utfører akrobatiske stup eller fall ned i vann. Stuping er en internasjonalt anerkjent sport som er en del av de Olympiske leker. I tillegg er stuping en vanlig form for rekreasjon på steder hvor svømming er populært, da i sin mer ustrukturerte form utenfor konkurranse.

Selv om sporten ikke har veldig mange deltakere, er stuping en av de mer populære olympiske øvelsene blant tilskuerene. De framgangsrike utøverene deler mange av de samme egenskapene som gymnaster: styrke, fleksibilitet og kinestetisk bedømmelse.

Internasjonalt arrangeres det VM og EM annethvert år, samt OL og rankingstevner (Grand Prix). Nasjonalt arrangeres NM innendørs og utendørs hvert år.

[rediger] Disipliner

Det konkurreres i 1m svikt, 3m svikt og tårnstup. I internasjonale mesterskap stupes kun 10m i tårnstup, mens i mindre konkurranser kan man også stupe fra 5m og 7,5m.

I tillegg, konkurreres det også i synkro på 3m og tårn (10m).

[rediger] Stuptyper og konkurranseprogram

Stupene deles inn i seks ulike grupper:

Forlengse stup: stup med forlengs sats og forlengs rotasjon.
Baklengs stup: stup med baklengs sats og baklengs rotasjon.
Reversert stup: stup med forlengs sats og baklengs rotasjon.
Innoverstup: stup med baklengs sats of forlengs rotasjon
Skruestup: stup med skrue, både forlengs, baklengs, reversert, innover og håndstående.
Håndstående stup (kun tårnstup): forlengs, baklengs, reversert og skrue.

Hver deltager skal i konkurranser stupe en serie som på forhånd er meldt inn til arrangøren. Denne serien skal avhengig av konkurranseklasse inneholde et hvisst antall stup og tilfredstille visse kriterier.

Herrer, 1 og 3m svikt

Serien består av tilsammen 11 stup, hvorav fem obligatoriske, og seks valgfrie stup.

Damer, 1 og 3m svikt

Serien består av fem obligatoriske stup og fem valgfrie stup.

Herrer 10m tårn

Serien består av 4 obligatoriske og seks valgfrie stup.

Damer 10m tårn

Serien består av 4 obligatoriske og fem valgfrie stup.

Den obligatoriske serien skal bestå av maks ett stup fra hver gruppe, og maksimalt gjennomsnittlig vanskelighetsgrad på 1,9. Utover dette er hvilke stup stuperen velger og rekkefølgen valgfritt.

Den valgfrie delen har ingen øvre (eller nedre) begrensning på vanskelighetsgraden, men det skal maksimalt være ett stup fra hver stupgruppe, unntatt i 3m herrer, hvor man må ha to stup fra en av gruppene.

Fra og med 2006 stupes kun den valgfrie serien i mesterskap.

[rediger] Vanskelighetsgrad og poengberegning

Hvert stup har en egen vanskelighetsgrad, som er regnet ut fra en spesiell formel. Vanskelighetsgraden er fra 1,0 og oppover. Det vanskeligste stupet som noensinne er gjort i en internasjonal finale har vanskelighetsgrad 3,8. Det er laget en egen tabell med oversikt over alle aktuelle stup med vanskelighetsgrad på de forskjellige høydene.

Vanligvis er det fem dommere som gir karakterer fra og med 0 til og med 10, med halvkarakterer. Den laveste og høyeste karakteren strykes, og de resterende tre karakterene summeres og multipliseres med vanskelighetsgraden. I internasjonale konkurranser brukes sju dommere, hvor de to laveste og to høyeste karaktene strykes.

Eksempel: En stuper gjør 3 1/2 forlengs i knekk fra 10m og får 10 poeng av alle dommerene. Det gir 30 poeng som multipliseres med vanskelighetsgraden på 3,0 og en poengsum på 90 poeng.

[rediger] Ord og uttrykk i stuping

volt: salto.
isander: reversert stup (301).
molberger: reversert salto.
kroppering: posisjon i salto hvor både knær og hofte bøyes.
knekk: posisjon hvor kun hofta bøyes og knær er strakke.
strak: posisjon hvor både hofte og knær er strake.
flyvende stup: stup hvor første halve saltoen av stupet utføres i strak posisjon.
herveli: Fra finsk og betyr 'armer og bein'. 1 1/2 forlengs volt med hel skrue (5132D). Navnet stammer antageligvis fra at de første som gjenomførte stupet ikke karte å holde armer og bein samlet.
sugenedslag: se ripp-nedslag.
ripp-nedslag: når stuperen entrer vannet uten at det spruter. Dette er ofte et symptom på at stupet er 'riktig' gjennomført, selv om mange stuper klarer å få til et ripp-nedslag selv etter en dårlig utgang. Det gir iallefall inntrykk på dommerne.