Trond Johansen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trond Ivar Johansen (født 13. mai 1924), arbeiderpartimann og seksjonssjef i Forsvarets etterretningsstab, har vært en sentral skikkelse i mye av diskusjonen og flere av rettssakene som har utfoldet seg om de hemmelige tjenestene i Norge på 1970- og 80-tallet.
Han er gift med Grete Johansen, tidligere leder for Akershus Ap og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre.
Innhold |
[rediger] Starten
Ivar Johansen vokste opp i fattige kår i Drammen og har ingen formell utdannelse.
Han begynte sitt etterretningsarbeid for XU der han var dobbeltagent i Drammen under 2. verdenskrig, og han ble etter krigen hentet rett inn i oppbyggingen av de hemmelige tjenestene. Han blir karakterisert som faglig «meget dyktig, kunnskapsrik med et bredt utsyn og en sikker politisk dømmekraft – ulik den holdningen som ellers ofte preger menneskene i de hemmelige tjenester...»[1]. Han har blitt omtalt som «sjarmerende og med en egen evne til å styre samtalene dit han selv ønsker»[1], et bilde som utfylles gjennom beskrivelsen av en «iskald, om nødvendig hard og kynisk etterretningsmann som kan bruke rå makt for å nå sine mål»[1].
[rediger] Den ledende skikkelsen i E-tjenesten
Det har særlig vært fokusert på Johansens rolle som forbindelsesledd mellom de offentlige tjenestene og Arbeiderpartiets eget etterretningsapparat (omtalt under ulike benevnelser som «Alfa-nettverket» eller «den fjerde tjeneste») som ble bygget opp av Rolf Gerhardsen etter krigen. Han har blitt betegnet som henholdsvis «Arbeiderpartiets mann i etterretningen» og «etterretningens mann i AP»[1]. Han var leder for en av fire seksjoner i etterretningsstaben – den som var ansvarlig for innsamling av etterretningsmateriale. Han var tjenestens dominerende skikkelse etter at Vilhelm Evang avgikk som E-tjenestens øverste leder i 1966 men har formelt vært underlagt E-sjefene Johan Berg, Reidar Torp, Sven Hauge, Fredrik Bull-Hansen, Jan Ingebrigtsen og sist Eigil Eikanger fra 1985 til 1987[2]. I Dagbladets artikkel fra 1987 beskrives det militære etterretningsmiljøet som preget av frykt og maktkamp, og i dette miljøet har Trond Johansen vært den sterkeste, den som visste mest – selve pantet på makt i etterretningsverdenen, den de andre måtte innordne seg, uavhengig av formell rang. Det ble lagt merke til at han gjerne kunne ha briefinger alene med forsvarsministrene[1].
[rediger] Viktige saker i etterretningen
Blant saker som tilregnes Trond Johansens fortjeneste er[1]:
- Oppbyggingen av hemmelige beredskapsgrupper
- Norsk deltakelse i finsk spionasje mot Sovjetunionen
- Oppbyggingen av et sekretærnett i AP som ble betalt av den militære E-tjeneste. (Disse sekretærene drev i realiteten med overvåking og registrering av kommunister og andre opposisjonelle)
[rediger] Listesaken
Det var i Listesaken mot blant andre Ivar Johansen i 1977 at Trond Johansens rolle i norsk etterretningshistorie første gang ble kjent for et videre publikum. Han skulle da ha forsøkt å forhindre Ivar Johansen fra å gå til pressen med stoff om de hemmelige tjenestene – inkludert spionasjen i Finland. Dette initiative mislyktes og Trond Johansen endre isteden opp som vitne mot major Svein Blindheim og i Listesaken[1].
[rediger] I Arbeiderpartiet
Trond Johansen var nær venn av tidligere utenriksminister Knut Frydenlund i 30 år. De ble kjent da de begge var stasjonert i Vest-Tyskland på 1950-tallet. I 1973 kom han inn i Arbeiderpartiets utenrikspolitiske utvalg, ikke uten protester. Dette skjedde samtidig med at Frydenlund ble den førende person i partiet når det gjaldt sikkerhetspolitikken. Johansens engasjement i AP har også avfødt kritikk innad i E-tjenesten. Også tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg er en god venn av Johansen. Trond Johansen var dessuten en av de 70 gjestene i Jens Stoltenbergs bryllup i 1987[1]. Han har vært regnet som en «midtbanespiller» i sikkerhetspolitikken – med god avstand til fløyene, og han var heller ikke særlig aktiv i det utenrikspolitiske utvalget som han like fullt satt i i en årrekke[1].
[rediger] Referanser
- ^ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 Alf Ole Ask og Ingolf Håkon Teigene (24. oktober 1987) «Hysjtjenestens sterke mann» – Dagbladet [artikkelforfatterne oppgir å ha benyttet et tosifret antall personer som bakgrunn for artikkelen].
- ^ muligens lenger – basert på kildematerialet fra 1987.
