Xylofon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En xylofon (gresk; xylo tre, fon lyd, uttale: [sylofon]) er et musikkinstrument i slagverkfamilien. Xylofonen stammer mest sansynlig fra Indonesia. Den består av en rekke staver (tangenter) av tre som varierer i lengde, og som blir slått på av klubber (køller) av plastikk, tre, filt eller gummi. Hver tangent er stemt i en spesiell tone, og de er arrangert etter en kromatisk skala. Plasseringen av tangentene er lik som på et piano.
Xylofonen har en lysere toner enn marimba, og har en kortere klang (engelsk: Sustain). Moderne xylofoner har resonansrør hengende under tangentene.
I Afrika finnes også en annen type xylofon som kalles balofon.