1854
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
1854 MDCCCLIV |
◄ | 18. århundre | ◄ 19. århundre ► | 20. århundre | ► ◄ | 1830-årene | 1840-årene | ◄ 1850-årene ► | 1860-årene | 1870-årene | ► ◄ ◄ | ◄ | 1849 | 1850 | 1851 | 1852 | 1853 | ◄ 1854 ► | 1855 | 1856 | 1857 | 1858 | 1859 | ► | ► ► |
Begivenheter i 1854 |
---|
Dødsfall - Fødsler |
Gregoriansk kalender | 1854 MDCCCLIV |
Ab urbe condita | 2607 |
Armensk kalender | 1303 ԹՎ ՌՅԳ |
Kinesisk kalender | 4550 – 4551 癸丑 – 甲寅 |
Etiopisk kalender | 1846 – 1847 |
Jødisk kalender | 5614 – 5615 |
Hindu kalendere | |
- Vikram Samvat | 1909 – 1910 |
- Shaka Samvat | 1776 – 1777 |
- Kali Yuga | 4955 – 4956 |
Iransk kalender | 1232 – 1233 |
Islamsk kalender | 1271 – 1272 |
Innhold |
[rediger] Begivenheter
[rediger] Utlandet
- 28. mars – Storbritannia og Frankrike erklærer krig mot Russland etter at russike tropper krysset Donau, starten på Krimkrigen
- 12. april – Buenos Aires bryter ut av Argentina og antar en egen grunnlov
- juli – Den russiske marinebasen Bomarsund på Åland ødeleges av brittiske og franske fartøyer
- 8. august – Et program med fire punkter med fredsvilkor ovenfor Russland fremlegges i Wien av Storbritannia, Frankrike og Østerrike
- 14. august – Britiske og franske styrker går land på Krimhalvøya
- 20. september – Ved elven Alma blir de russiske styrkene beseiret av de fransk-britiske styrkene
- 15. september – Byen Sevastopol blir beleiret av de fransk-britiske styrkene
- 25. oktober – Den russiske hær blir i slaget ved Balaklava slått av de alliertes tropper
- 5. november – den russiske hær lider enda et nederlag da de blir beseiret i slaget ved Inkerman
- 2. desember – Østerrike undertegner en allianse med Frankrike og Storbritannia og mobiliserer.
[rediger] Norge
- 26. august – Den nye vernepliktsloven, der alle norske menn uansett stand og stilling ha plikt til å tjenstjøre i forsvaret, blir sanksjonert
- 1. september – Norges første jernbane (Oslo-Eidsvoll).
[rediger] Født
[rediger] Utlandet
- 8. januar – Samuel Liddell MacGregor Mathers, britisk okkultist (d. 1918)
- 14. mars – Paul Ehrlich, tysk kjemiker og lege (d. 1915)
- 15. mars – Emil von Behring, tysk lege og bakteriolog (d. 1917)
- 22. april – Henri Marie La Fontaine, belgisk politiker (d. 1943)
- 3. juli – Leos Janácek, tsjekkisk komponist (d. 1928)
- 12. juli – George Eastman, amerikansk oppfinner (d. 1932)
- 1. september – Engelbert Humperdinck, tysk komponist, (d. 1921)
- 16. oktober – Oscar Wilde, britisk forfatter (d. 1900)
- 18. oktober – Salomon August Andrée, svensk vitenskapsmann og eventyrer (d. 1897)
- 6. november – John Philip Sousa, amerikansk komponist og dirigent (d. 1932)
[rediger] Norge
- 2. september – Hans Jæger, forfatter (d. 1910)
[rediger] Døde
- 17. februar – John Martin, engelsk maler (f. 1789)
- 13. juli – Abbas I av Egypt, pasja av Egypt (f. 1813)
- 6. juli – Georg Simon Ohm, tysk fysiker (f. 1789)
- 20. august – Friedrich von Schelling, tysk filosof, ( f. 1775)
- 4. oktober – András Bartay, ungarsk komponist (f. 1799)
- 15. desember – Kamehameha III, konge av Hawaii (f. 1813)
[rediger] Musikk
- Hector Berlioz – L´enfance du Christ, på norsk; Kristi barndom, oratorium.
- Richard Wagner – Das Rheingold, på norsk; Rhingullet, opera, 1. del av Der Ring des Niebelungan.
[rediger] Litteratur
- Charles Dickens – Hard Times
- Alfred Tennyson – The Charge of the Light Brigade, dikt over slaget ved Balaklava
- Henry David Thoreau – Walden, på norsk Livet i skogene