Wikipedia:Tinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innhold 1 Statistikk? 2 Hva skal man gjøre med folk som har flere administratorkontoer? 3 Ønske velkommen til ny bruker? 4 Dyrkelse av det tyske fra andre verdenskrig. 5 klarer vi å nå 100.000 artikler før nyåret? 6 Viktige bidragsytere som ønsker å bli administratorer 7 Mest leste? 8 Forslag til navnebruk på kjent pesoner 9 Kategori-overvåkning 10 I stedet for - istedenfor etc. 11 Java til Wikimedia ? 12 Aviser som sakser 13 Utkast til kommunevis liste for delområder og grunnkretser 14 Forslag til nye organisasjonsmål for Wikimedia-stiftelsen 15 Logoer 16 Lite sex på internett 17 hva med å stenge redigeringsmuligheten for enkelte artiklet for ikke-registrerte? 18 Tettsteder 19 Fønvind 20 Ny mal - trenger fullføring 21 Snakkede artikler (Spoken articles) 22 Logging og publisering av Irc kanalen # wikipedia-no 22.1 Lukkede fora for Wikipedia-brukere 23 Tilstrekkelig informasjon om illustrasjoner i artikler 24 «Wikipedia er ikke et demokrati» 25 Hvordan fungerer irc kanalen? 25.1 Hvorfor skal ikke dette publiseres? 25.2 Konsekvenser av publisering: 26 Artikkelen om Donald Rumsfeld 27 Utkast til retningslinjer 28 Endre forsida? 29 Navn på steder der offisielt navn og lokalt navn avviker 30 Trippeldrapet i Vestfold 31 Aviser med Wikipedia som kilde 32 Oversatte artikler 33 Ukens dugnad 34 Blest om Wikipedia 35 Artikler delvis oversatt, flettes, opprydning, språkvask osv 36 Wikipediastafetten 37 OTRS-informasjon 38 Wikipedia:Wikikafé#Wikikafé i Oslo 39 I dag-seksjonen på forsiden 40 Litt statistikk 41 Kunstnere og Wikipedia 42 Hvem er kjent 43 500 000 artikler nådd på Tysk Wikipedia! 44 Svært spennende debatt 45 Uforståelig tolkning av administratorrollen 46 Kvalifiserte bidragsytere? 47 Caveat ved artikler om medisin og helse 48 Ny studie av Wikipedia 49 hvordan lage artikkel 50 Bug? 51 Bibliotekarer 52 Human Rights Service 53 Bug (?) 54 Bygdehistorie og ættehistorie 55 TG - The Gathering

Arkiv Arkivindeks 1. Jan 2002 – Okt 2003 2. Okt 2003 – Aug 2004 3. Aug 2004 – Des 2004 4. Des 2004 – Mar 2005 5. Mar 2005 – Apr 2005 6. Apr 2005 – Apr 2005 7. Apr 2005 – Mai 2005 8. Mai 2005 – Jul 2005 9. Jul 2005 – Aug 2005 10. Aug 2005 – Aug 2005 11. Aug 2005 – Okt 2005 12. Okt 2005 – Nov 2005 13. Nov 2005 – Nov 2005 14. Nov 2005 – Jan 2006 15. Jan 2006 – Jan 2006 16. Jan 2006 – Mar 2006 17. Mar 2006 – Mar 2006 18. Mar 2006 – Apr 2006 19. Apr 2006 – Mai 2006 20. Mai 2006 – Juni 2006 21. Juni 2006 – Juni 2006 22. Juni 2006 – Aug 2006 23. Uke 34 2006 24. Uke 35 2006 25. Uke 36 2006 26. Uke 37 2006 27. Uke 38 2006 28. Uke 39 2006 29. Uke 40 2006 30. Uke 41 2006 31. Uke 42 2006 32. Uke 43 2006 33. Uke 44 2006 34. Uke 45 2006 35. Uke 46 2006 36. Uke 47 2006

Tråder uten aktivitet siste uke Tråder merket med blir arkivert ved neste arkivkjøring Ønske velkommen til ny bruker? Viktige bidragsytere som ønsker å bli administratorer Mest leste? Kategori-overvåkning I stedet for - istedenfor etc. Java til Wikimedia ? Aviser som sakser Utkast til kommunevis liste for delområder og grunnkretser Forslag til nye organisasjonsmål for Wikimedia-stiftelsen Logoer Lite sex på internett hva med å stenge redigeringsmuligheten for enkelte artiklet for ikke-registrerte? Fønvind Ny mal - trenger fullføring

Klipprunden Klipp verden rundt (fler omtaler · lokale nyheter) M av Mads Eriksen, stripe om hvorfor man ikke trenger å kjøpe leksikon:) Sesam på mobilen, og i den sammenheng Wikipedia på mobilen Wikipedia Founder Discourages Academic Use of His Creation, hvor Jimbo uttaler at en skal være forsiktig med å bruke Wikipedia som primærkilde Wikipedia:DR-sport, et samarbeid mellom Danmarks radio og dansk wikipedia om et felles sportsleksikon Library of Congress, Holocaust Museum negotiate with Wikimedia, utrolige 40 terrabyte med data blir tilgjengelig hvis alt går i orden IT-avisen: Lag dine egne CNN-nyheter (CNN: exchange), om hvordan CNN har hengt seg på communityintegrasjon Gratis leksikon på nett, en artikkel i VG om Wikipedia, at det er gratis og hvordan det lages The Digital Learning Challenge: Obstacles to Educational Uses of Copyrighted Material in the Digital Age — A Foundational White Paper (pdf) Can History be Open Source? Wikipedia and the Future of the Past, et essay av Roy Rosenzweig Who (Really) Writes Wikipedia, om en blog av Aaron Swartz Wikimedia's First GC Prepares to Tread 'Legal Minefield', et intervju med Bradford A. Patrick Nordmenn med pirat-kopier kan få fengsel og Skumle iTunes-regler - Nordmenn kan bli fengslet i USA, doktorgradstipendiat Georg Philip Krog's uttalelser om amerikansk opphavsrettslovgivning Juridisk uenighet om dine digitale rettigheter, Forbruker-rapportens spørrerunde til Kulturdepartementet, Jon Bing, kripos, IFPI og EFN om rettigheter knyttet til DVD'er The Hive - artikkel i The Atlantic Monthly av Marshall Poe om Wikipedia. Grundig historie (på engelsk) av en som har opplevd slettediskusjon om sin autobiografiske enlinjes artikkel.

Skriv en kommentar

Veiledning

Om du vil:	Gå til:
Stille spørsmål om viten	Wikipedia:Orakelet
Kontakte Wikipedia	Wikipedia:Kontakt
Kontakte en bestemt bruker	Brukerens diskusjonsside
Diskutere en bestemt artikkel	Artikkelens diskusjonsside
Lese svar på vanlige spørsmål	Wikipedia:OSS
Lære hvordan man bruker Wikipedia	Hjelp:Portal
Rapportere tekniske feil	Helst direkte i Mediazilla. Sekundært på Wikipedia:Feilmelding.
Se hvilke avstemninger som er aktuelle	Aktuelt-seksjonen på Wikipedia:Portal
Foreslå en artikkel for sletting	Wikipedia:Sletting

[rediger] Statistikk?

For øyeblikket produserer vi noen færre nye artikler ukentlig enn Aftenposten. Vi har omtrent 160 mens de ligger i overkant av 200, fritt etter de små grå. Dagbladet (NTB?) ligger på rundt 120. Det er litt vanskelig å sammenligne størrelsen på de vi produserer og de Aftenposten produserer men jeg vil tro at de vi lager er gjennomgående mindre, kanskje sammenlignbare med NTB sine artikler eller enda mindre. Skal vi gjøre en kvalitativt god sammenligning så må vi muligens se på endring av faktisk tekstvolum i Aftenposten vs Wikipedia over noen uker. Jeg sier ikke at vi på noen som helst måte skal sammenligne oss med Aftenposten, spesielt ikke kvalitativt, men tallene sier litt om volumet på det vi produserer. Når vi i tillegg begynner å få tall på hvor mange som bruker bokmålspedia så sier det noe om hvor stor impact vi har fått. — Jeblad 29. okt 2006 kl. 18:42 (UTC)

I følge Alexas oversikt over norske nettsteder er vi på en 16. plass [1], foran blant andre NRK og Nettavisen, er det til å lite på? Ellers interessant at vi snart produserer like mye som «tante» Aftenposten, men tar vel noe tid før vi når de på kvalitet... Ulf Larsen 30. okt 2006 kl. 09:07 (UTC)

De foregående tallene er for bokmålspedia. Trafikktallene for hele domenet til wikipedia.org er betydelig større enn Aftenposten. — Jeblad 30. okt 2006 kl. 14:29 (UTC)

De siste 7 dager har vi produsert 917 nye artikler. Det blir 131 pr. dag. Så vi ligger nok nærmere Dagbladet enn Aftenposten i antall artikler. Jeg tok også en titt på alexa dataene, og tror nok ut fra hva de peker på at det dreier seg om all trafikk til wikipedia.org. Det er mulig jeg tar feil her, og vi ligger selvsagt høyt på listen av hvilke språk som besøkes fra Norge, men jeg antar at det tross alt er en betydelig del av de besøkende som går til den engelsk versjonen, mitt tips er at det er :en først og deretter :no. Det siste er imidlertid ren spekulasjon ettersom det ikke ser ut til at det er mulig å få detaljer ut annet enn for wikipedia.org som sådan. Haros 30. okt 2006 kl. 16:57 (UTC)

Vi burde vært på TNS Gallups ukentlige internettbarometer, så hadde vi fått en forholdsvis ordentlig statistikk å se på. --Torstein 31. okt 2006 kl. 21:04 (UTC)

Ser ut som vi svinger relativt mye. Når det normaliseres over antall dager må en også ha i bakhodet at fordelingen over uka er forskjellig for oss og avisene. TNS Gallup er forøvrig uaktuell pga måten de genererer statistikken. Det vil ikke være akseptabelt å tracke hver enkelt bruker, og alle brukerens oppslag. — Jeblad 1. nov 2006 kl. 08:06 (UTC)

Over 3 uker har vi hatt en midlere dagsproduksjon på 193 artikler om dagen. Slettes ikke dårlig. Det betyr ikke at vi har hatt 193 anbefalte artikler men at det er påbegynt 193 artikler.

Dato	Total	Artikler	Redigeringer	Brukere
Sat Oct 21 00:00:02 CEST 2006	177537	80243	1430424	22881
Sat Nov 11 00:00:02 CET 2006	189669	84307	1510711	25606

I samme tidsrom er det også en serie artikler som har fått en betydelig tilvekst uten at dette fremkommer i disse tallene. — Jeblad 11. nov 2006 kl. 13:55 (CET)

Ny oversikt over de 3 siste uker viser at vi har hatt en midlere dagsproduksjon på 238 artikler om dagen.

Dato	Total	Artikler	Redigeringer	Brukere
Sat Oct 28 00:00:02 CEST 2006	181221	81173	1458214	23741
Sat Nov 18 00:00:02 CET 2006	196135	86167	1547698	26605

Dette gir 58 dager til 100K, eller rundt 8.3 uker som vil si midten av januar. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 11:58 (CET)

[rediger] Hva skal man gjøre med folk som har flere administratorkontoer?

Tittelen sier det meste. Evnen til å legge to og to sammen (pluss en bekreftende checkuser-sjekk) har vist at Duffman og Vibeke er én og samme person. Å ha flere kontoer er selvsagt lov, men at flere av dem skal være administrator er (så vidt jeg kan huske) ikke tillat. Siden Duffman ikke lenger er administrator har jeg vært litt nølende, men dagens hendelser fører til at jeg mener at heller ikke Vibeke bør være administrator. Så, derfor tar jeg det opp her: Hva bør gjøres i denne konkrete saken? Skal Vibeke miste administratorrettighetene? Eller? Forøvrig oppfyller h*n ikke lenger administratorkriteriene, siden h*n ikke har en brukerside. Jon Harald Søby 5. nov 2006 kl. 20:01 (CET)

Er ikke også Duffman og Ljalvik (Lars J. Alvik) også én og samme person? –Peter J. Acklam 5. nov 2006 kl. 20:26 (CET)

Nei, de har intet å gjøre med hverandre. Jon Harald Søby 5. nov 2006 kl. 20:28 (CET)

Etter mitt syn et klart tillitsbrudd. Det å sjonglere mellom flere brukerkontoer for å få meningsfeller bør ikke aksepteres. Hvis Duffman og Vibeke er samme person, fikk vi bevis for det kvelden Duffman trakk seg. Stemmer det i tillegg at Vibeke har bedrevet redigeringer i gråsonen under anonym ip-adresse, blitt blokkert, for deretter å avblokkere seg selv, så bør h*n miste sine rettigheter omgående. mali 5. nov 2006 kl. 21:08 (CET)

Jeg tror ikke de er samme person, men at de er nært knyttet hverandre er hevet over enhver tvil. Det kan være mange grunner til at to personer redigerer fast fra samme ip-adresse, feks at de er samboere og har samme arbeids-/studiested. ZorroIII 5. nov 2006 kl. 21:13 (CET)

Jeg er også åpen for at det dreier seg om to personer som er nært knyttet til hverandre. Jeg har brukt litt tid til å gå gjennom noen ting nå, og synes å se en liten forskjell i stil mellom diskusjonsinnlegg fra de to brukernavnene, uten at det er mulig å trekke noen sikker konklusjon. Det er noen tilfeller hvor både Vibeke og Duffman har stemt (f.eks. Wikipedia:Administratorer/kandidater/arkiv#Elisabethd og andre administratoravstemninger) og minst ett tilfelle der den ene støtter den andre i en diskusjon. I og med at det ikke var noen grunn til å stemme dobbelt – avstemningene var i praksis allerede avgjort da andre stemme kom – synes jeg det taler for at det er to personer ettersom det er meningsløst å bruke sockpuppets i strid med reglene når det ikke trengs. I situasjonen som oppstod etter at Duffman trakk seg som administrator kan det selvsagt ha oppstått en ny konstellasjon; at de to opprinnelig var separate brukerkontoer men at de nå brukes felles; dette er en mulighet, uten at det finnes noe som styrker sannsynligheten for det.

Når det er sagt mener jeg at det å slette sin brukerside er likeverdig med å innlevere administratorrettighetene, ettersom man fjerner en av forutsetningene for å være administrator. Jeg synes også dagens hendelse var uheldig; når Noorses blokkering med begrunnelsen vandalisme ble avblokkert etter bare et minutt kan ikke det ha skjedd etter en gjennomgang av bidragene fra IP-adressen; det var for mange til at man kan gå gjennom alle på et minutt og konkludere med at det ikke var vandalisme blant bidragene. Når man overprøver en annen administrator med forklaringen «feilblokkering» bør det ligge noe mer gjennomgang bak; ellers er det lett å trekke konklusjonen at det var en åpning av egen IP-adresse (noe administratorer kan gjøre, blokkeringer stenger ikke for administratorrettighetene), at det dreier som et angrep på Noorse i en opportun situasjon eller en kombinasjon av de to. Cnyborg 5. nov 2006 kl. 21:33 (CET)

Om det er tilfelle så er det vel brudd på reglene, vi har vel et generelt forbud mot å bruke ulike IDer, og for min egen del hadde jeg ikke gjort selv om det er lov. Hvordan andre ser på meg her er knyttet til hva jeg gjør - og om jeg dytter slitsomme oppgaver over på min andre ID så dekker jo det over hvordan andre kan forholde seg til meg som bidragsyter - så enkelt er det. Ulf Larsen 5. nov 2006 kl. 21:26 (CET)

Jeg vet ikke om Duffman og Vibeke er samme person, men håper at de ikke er det. Apropos det, så synes jeg det er litt upraktisk å ha anonyme administratorer. Da mister man også «Real life»-kontrollen av hvem de er i slike tilfeller som dette. I alle tilfeller er det jo selvfølgelig uholdbart at en admin ikke en gang har brukerside, og jeg vil på det sterkeste appellere til Vibeke at hun (?) gjenoppretter sin side. -- Olve 5. nov 2006 kl. 22:46 (CET)

Hadde det ikke vært mulig å lage en side med tilgang kun for administratorer, der navn, alder, sted etc. fylles inn av alle administratorene? Det skulle vel nå langt i å løse problemet med anonyme administratorer, hvis det er ønskelig å kunne identifisere administratorene da, noe jeg definitivt kan se hensikten med, spesielt etter alle diskusjonene om administratorer i det siste. Galar71 6. nov 2006 kl. 00:31 (CET)

God idé, synes jeg. Om noen skulle føle seg ekstra «paranoid», så kunne det kanskje gjøre å ha en slik liste tilgjengelig bare for byråkratene heller enn for alle administratorene. Og så kunne det kanskje gjøres til en forutsetning for oppgradering til adminstatus at byråkraten/e har kjennskap til vedkommendes RL-identitet -- for eksempel gjennom en universitets-e-postadresse, en fasttelefon eller lignende. -- Olve 6. nov 2006 kl. 00:36 (CET)

En av forutsetningene for å bidra her er nettopp at man kan opptre anonymt. Det finnes mange forskjellige grunner for å ønske det. Også som adm.min. Se forøvrig diskusjonen under Administratorer/kandidater#Anonymitet. I situasjoner som over må man vel bare i størst mulig grad overvåke med de verktøyene vi har tilgjengelig? nsaa 6. nov 2006 kl. 06:35 (CET)

Anonymitet i Wikipedia generelt og anonymitet ovenfor enkelte brukere er ikke noe som står i motsetningsforhold til hverandre. Jeg har vel tenkt som så at det ville være en fordel om administratorer kunne stole på hverandre, om nødvendig ved at de vet at personen er identifisert av en annen administrator eller en byråkrat. — Jeblad 6. nov 2006 kl. 09:09 (CET)

Etter hva som har skjedd kan jeg ikke stole på alle administratorene. ϑ Marcus 6. nov 2006 kl. 09:13 (CET)

Jeg tror ikke Duffman og Vibeke er samme person, men kanskje god kontakt, venner i virkeligheten. Det er en såpass stor forskjell mellom de to i praten og jeg tror virkelig ikke Duffman skriver slik som Vibeke. Vibeke har selv svart på hennes brukerside at de ikke er samme person, og klager på andre som også har det. F.eks. en i Oslo og en i Nederland (det er da ikke mulig?) … Hva er bevisene og hvordan virker en slik avidentifisering?

Man må absolutt ikke avsløre sin identitet på WP. Selv ikke av adminstratorer. Ikke ta debatten her, heller på WP:A, men svaret er at kun et fåtall vil avsløre sin identitet, og en slik regel vil føre til at andre forlater prosjektet (jeg). Latterlig idé. ϑ Marcus 6. nov 2006 kl. 09:13 (CET)

Jeg kommer til motsatt konklusjon av Marcus, og mener det er overveiende sannsynlig at Vibeke og Duffman er samme person. Jeg synes det vil være naturlig å fjerne adminstatusen til Vibeke. --Kjetil r 6. nov 2006 kl. 21:54 (CET)

Forslag, alle har vi lært litt, og allminnelige brukere skal få lov til å være anonyme. Administratorer bør imidlertid forstå at det de gjør kan skape diskusjoner når de altererer mellom forskjellige adminkontoer, og muligens avblokkerer elelr gjør andre operasjoner som er knyttet til sine ikke-admin kontoer. I og med at Wikipedia ikke er en øvelse i demokrati så foreslår jeg at alle lærer litt om hva som har skjedd og utøver litt bedre skjønn i fremtiden. — Jeblad 6. nov 2006 kl. 12:35 (CET)

Høres ut som en grei oppsummering, men jeg mener at Vibeke må gjenopprette en brukerside hvis hun skal beholde administratorrettighetene. Kravet om at administratorer skal ha en brukerside er ikke helt tatt ut av løse luften; dersom noen ønsker å kontakte personen i forbindelse med en administratorhandling er det særdeles lite innbydende når lenken til navnet er rød, og man ikke finner noe som helst om hvem dette er. Cnyborg 6. nov 2006 kl. 17:01 (CET)

Forslag:

1. Vibeke mister adminrettighetene og blokkeres som sockpuppet av Duffman
2. Bruker:MD blokkeres som sockpuppet av Duffman
3. Duffman vil ikke automatisk få tilbake sine adminrettigheter om han skulle bestemme seg for å komme tilbake (Wikipedia:Administratorer sier at «Det er presedens for at tidligere administratorer som er aktive brukere, og som tidligere har trukket seg som administratorer, når som helst kan få gjenopprettet administratorrettighetene»)

Kjetil r 7. nov 2006 kl. 00:41 (CET)

Enig med Kjetil r.

Forutsatt at det er kjørt checkuser på MD versus Duffman, og den har bekreftet misstanken, noe jeg formoder er gjort? Å holde seg med to (aggresive) sockpuppets burde for hvem som helst føre til at man fikk også hovedkontoen blokkert, når det gjelder en (tidligere) administrator/byråkrat er det enda mer uholdbart at brukerkontoen får stå ublokkert. --Jorunn 7. nov 2006 kl. 02:07 (CET)

Vel, Duffman har 41 000 redigeringer, og jeg vil tippe at godt over 40 900 er verdifulle bidrag til Wikipedia. Om han har lyst til å bidra igjen synes jeg han skal få lov til det. Men om han har lyst til å gjøre det som administrator synes jeg det er på sin plass at han skal gjennom en ny avstemning (enten han nå har lyst til å være admin som Duffman, Vibeke eller MD). --Kjetil r 7. nov 2006 kl. 08:13 (CET)

Enig med Jourunn. Men dette var spm. mitt i stad: Hvordan virker en checkuser-test? ϑ Marcus 7. nov 2006 kl. 08:15 (CET)

Bruker:Jhs er den eneste på no.wikipedia som har muligheten til å kjøre slike. Kanskje han kan utdype litt? --Kjetil r 7. nov 2006 kl. 08:20 (CET)

Blokkering av kontoer som sockpuppets forutsetter at kontoen brukes av noen som er utestengt for trolling, noe jeg ikke kan se at duffman er. 82.199.0.130 7. nov 2006 kl. 08:37 (CET)

Forutsatt at det er korrekt at han har operert med tre kontoer, derav to administratorkontoer og brukt disse kontoene og sin kunnskap om wikipedia til å forstyrre prosjektet så mener jeg at det ikke er urimelig at han blir fratatt administratorstatusen. Hvis han ønsker å bli administrator bør han begynne fra grunnen og vise at han er til å stole på. Jeg har faktisk en viss sans for Duffman som administrator, men han hadde en aggresiv stil som nok har kostet oss endel bidragsytere. - Svart 7. nov 2006 kl. 08:40 (CET)

Brems nå litt! Jeg deler Svarts vurdering av Duffman. Men grunnen til at jeg tar ordet her er formodningen om at Vibeke utelukkende eller overveiende er en hånddukke for Duffman. Jeg har ikke nærstudert hennes bidrag, men spontant synes jeg at blokkeringsforslaget mot henne innebærer at vi undervurderer et oppgående (og navngitt) menneskes evne til selvstendige meninger og bidrag. --MHaugen 7. nov 2006 kl. 09:28 (CET)

Jeg er enig i at det kan se ut som det i utgangspunktet er to personer bak kontoene Vibeke og Duffman, men det ser også ut som om kontoene seinere har blitt brukt om hverandre av den personen som har hatt hovedidentiteten Duffman. Om man har har forstått og etterlever grunnreglene til Wikipedia (de fem søylene), burde det ikke være noe problem om brukere som har et nært forhold i det virkelige livet begge er aktive på Wikipedia, eller sågar er administratorer på den samme Wikipediaen. Men så snart disse to ikke klarer å holde styr på rollene sine, hiver alt de måtte vite om habilitet og nøytralitet på døra og bruker kontoene sine om hverandre (noe som gir dem samtidig tilgang til to sett administratorverktøy), blir det et megaproblem. Det undergraver hele prosjektet. Dertil kommer at det har vært temmelig turbulent rundt Duffman. Bruker/Administrator/Byråkrat Duffman har ved mange anledninger vært i klinsj med andre brukere, også med andre administratorer. Utenfra bivånet har disse sammenstøtene ofte sett surrealistiske ut. Bråket med Noorse i sommer om størrelsen på bilder var fantastisk tullete, og den siste insidenten som involverte uregistrerte redigeringer i maskingeværfart, en påfølgende blokkering administrert av Noorse, og så en umiddelbar oppheving av denne blokkeringen gjort via Vibekes administratorkonto og påfølgende jamring på Tinget om Noorse som administrator tar saken til et uslåelig nivå.

Hvilken annen bruker ville få lov til å forfølge en administrator på denne Wikipediaen på dette viset? --Jorunn 7. nov 2006 kl. 12:20 (CET)

Denne analysen tiltres. Med mindre det kommer en god og overbevisende forklaring fra Duffman og/eller Vibeke bør begge blokkeres inntil videre. ZorroIII 7. nov 2006 kl. 12:59 (CET)

Enig med siste taler, også i at det er viktig at "mistenkte" får uttale seg. Harald Hansen 7. nov 2006 kl. 13:06 (CET)

Vi har brukere som nok er adskillig værre til å klage enn Duffman.. ;) 82.199.0.130 7. nov 2006 kl. 13:07 (CET) (Som også er bruker:jeblad men som ikke vil bruke autopålogg på et slikt relikvie av en boks som han nå sitter ved)

Hvem sikter du til Jeblad? (kanskje du bare oppfatter vedkommende som klagete pga problemer med denne noe spesielle brukeren Duffmann/Vibeke/MD). — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Observator2 (diskusjon · bidrag)

Tre små kommentarer: Man kan oppfatte en person på mange forskjellige måter samtidig. Merk smileyen i Jeblads innlegg. Jeg er ikke sikker på at han sikter til én spesifikk person heller. - Soulkeeper 7. nov 2006 kl. 17:36 (CET)

Han kan vel få lov til å svare selv? Med tanke på hvor mye krangling Duffmann/Vibeke har forårsaket så er denne saken så alvorlig at han burde unnlatt å prøve å fleipe for mye med smileys, de kan bety hva som helst avhengig av hvem som leser. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Observator2 (diskusjon · bidrag)

Ja, han skal få lov til å svare selv. - Soulkeeper 7. nov 2006 kl. 17:49 (CET)

Det står akkurat hva jeg mener, Duffman/Vibeke klager ikke mer enn en god del andre brukere. Hvis vi skal la dette definere nivået som er akseptabelt så ryker en serie brukere ut ved første anledning. Disse er for en stor del vanlige brukere og ikke administratorer. Vi kan diskutere konkrete brudd på hva som kan antas å være skrevne eller uskrevne regler men vi bør unngå å diskutere «klaging» i generelle vendinger som kriterium for om noe galt er skjedd. Spesielt vil jeg påpeke at enkelte brukere har lagt seg til en form for omtale av andre som er akkurat tilstrekkelig på riktig side til ikke å gi grunn for blokkering, men ved å bli gjenntatt er grov nok og insinuerende nok til at den blir en vedvarende belastning for de som stadig må ta en konfrontasjon med disse brukerne. Vibeke/Duffman har hatt slike konfrontasjoner over lang tid, jeg tenker ikke da på enkelthendelser slik som Noorse, hvor disse hver for seg har vært moderate men sett over tid blir et vedvarende problem. Noorse og flere av de andre administratorene har observert dette, og flere har valgt å ha alternative kontoer for å kunne skrive om sine hjertesaker. — Jeblad 8. nov 2006 kl. 17:14 (CET)

Å, du skriver nå "adskillig værre til å klage", ikke "klager ikke mer enn en god del andre" som er et mye mildere utsagn. Men hvis du ikke sikter til noen spesielle så skal ikke jeg henge meg opp i dette. Det er fint om du tenker deg om før du skriver diskusjonsinnlegg. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Observator2 (diskusjon · bidrag)

Hvis du må ha det i klartekst; det finnes enkelte brukere som sliter så mye på humøret til administratorer og andre brukere at det er diskutert gjentatte ganger om de bør bli bedt om å forlate prosjektet. Hverken Vibeke, Duffman eller Noorse er diskutert i denne konteksten såvidt jeg husker. Forøvrig stiller du to utsagn opp mot hverandre hvor det første er om andre brukere enn Vibeke/Duffman og det siste er sagt om dette brukerparet. Prøv å unngå å blande kortene er du snill. — Jeblad 8. nov 2006 kl. 17:38 (CET)

To utsagn? Hva i allverden er det du prater om? Det er mulig du blander inn svaret mitt til Soulkeeper, men det er ikke rettet mot deg så det kan du se bort fra. For ordens skyld - siden du er i tvil - så får jeg presisere at jeg har kommet med ett utsagn, rettere sagt ett spørsmål: "Hvem sikter du til?". Og du har i grunnen svart på spørsmålet (etter å ha moderert språkbruken). — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Observator2 (diskusjon · bidrag)

Jeg vet ikke hva du mener jeg har svart på for det virker ikke som du leser innleggene du svarer på. Det er over ett dusin brukere som har vært i heftige disputter med andre brukere, og over et halvt dusin brukere som jeg vet at det har blitt ytret ønske om at skal trekke seg fra en eller annen stilling. Det inkluderer også undertegnede. Jeg mener vi bør bli flinkere til å skjære gjennom diskusjoner før de blir et alvorlig problem, og de som vet de utløser diskusjoner rundt bagateller bør bli flinkere til å vurdere hvorvidt enkelte diskusjoner har livets rett. — Jeblad 9. nov 2006 kl. 18:23 (CET)

Fjerning av Vibekes administratorrettigheter bør egentlig ikke by på store problemer. Siteterer hennes brukerdiskisjonsside:

Du må gjerne fjerne adminrettightene hvis du mener det er best. Vibeke 6. nov 2006 kl. 00:21 (CET)

mali 7. nov 2006 kl. 19:35 (CET)

Selv om jeg er enig i at denne saken viser missbruk av privilegier, vil jeg si at vi skal også huske at Duffman har bidratt meget positivt i lang tid, og at vi idag savner en administrator som driver ryddearbeide like effektivt som han gjorde det. Det ligger igjen en del rusk i hjørnene og under teppene som ikke ville vært der om han hadde vært her som administrator fortsatt. Dette er ikke et forsvar for oppførselen denne gangen, men vi må ikke demonisere ham heller. Haros 7. nov 2006 kl. 22:34 (CET)

Personlig ville jeg ikke ha noe imot at Vibeke/Duffman fortsatt etter en liten opprydding i hvem som er hvem, og eventuelt at kun en av dem hadde adminrettigheter. Av historikken kan det vel se ut som om Duffman har mer behov for slike verktøy enn Vibeke. Men jeg er vel ikke arketypen på en demokratisk fyr, jeg er nok for praktisk anlagt til det… ;) — Jeblad 8. nov 2006 kl. 18:14 (CET)

I motsetning til anonyme administratorkontoer her som utnytter systemtekniske maktmidler til å utøve sterk politisk sensur, så har ikke Duffman-kontoen lagt skjul på hvilken person som ligger bak brukernavnet. Brukeren har ikke lagt skjul på hvilken arbeidsgiver-IP brukeren også har benyttet. Generelt er det umulig, og, ulovlig å kople personer til IP-adresser. Bedrifter som er tilstede på mange kontorsteder i mange land eksponerer gjerne en eneste felles IP-adresse uavhengig av land-kontorsted. Påstander om at flere brukerkontoer med felles IP stammer fra en og samme person er absurd. Det som har foregått her fra byråkrat er ikke bare dårlig skjønn, og handling på kanten av norsk lov, men også brudd på Wikimedias retningslinjer, se under. Altså et lite feilskjær. Men når dette er sagt: Hvis IP- brukere eller brukere med mange anonyme kontoer, mange anonyme brukere på felles anonyme konto er et problem fordi det motarbeider produksjon av objektive artikler, så bør hele Wikipedia revurdere politikken for å la anonyme bidra på artikler. Et første skritt kan være å stenge for IP-kontoer og å kreve full offentliggjøring av relevant personalia til administratorer som disponerer maktmidlene her og som er valgt ut fra et samstemmig uttrykk for tillit. (Slik de fleste administratorer allerede har gjort.) Hvis det eksisterer administratorer her som faktisk ikke er valgt ut fra et samstemmig uttrykk for tillit, men som er her av historiske årsaker, så må nyvalg arrangeres.

Sitat: [2] The tool is to be used to fight vandalism or check abuse of sockpuppets, for example when there is a suspicion of illegal voting. It must be used only to prevent damage to one or several of Wikimedia projects. One is not allowed to use the tool for political control, nor to apply pressure on editors, nor as a threat toward an editor with whom you are in disagreement. There must be a valid motive to check a user (a bare disagreement with the leaders of a wiki is not a valid motive). It is allowed to check an editor's IPs upon his specific request, when this user wants to publicly prove his innocence. As a reminder, sockpuppets are not generally forbidden (editors may edit wikipedia under several accounts). It is the abuse of sockpuppets use (and in particular voting twice under two different names) which is severely frowned upon. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av WFObservatør2 (diskusjon · bidrag) 18. nov 2006 kl. 08:20 (CET)

Såvidt meg bekjent har Duffman aldri identifisert seg eller sin arbeidsgiver. Den aktuelle diskusjonen om hvorfor Duffman trakk seg finner du på den arkiverte versjonen av Tinget fra uke 41. Hvis jeg husker riktig så ble det kjørt checkuser på brukeren fordi det over noe tid ble reist tvil om hvem som kontrollerte enkelte adminkontoer som var involvert i redigeringskriger, det vil si «abuse of sockpuppets». Forøvrig så er foregående sitat hentet fra meta:Proposed CheckUser Policy, en side som er et forslag til policy. Siden er derfor ikke retningsgivend. Bruk av checkuser er forøvrig ikke regulert i norsk lov, og det er høyst tvilsomt om bruken overhodet identifiserer en person. I høyden identifiseres det sammenfall mellom brukerkontoer. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 08:57 (CET)

Du har rett, Wikipedia er ikke nevnt i Norges lover. Men ikke prøv å tåkelegge det faktum at sitatet er fra en gyldig og vedtatt. Du finner også sitatet ved å navigere fra http://meta.wikimedia.org/wiki/WM:PAG, retningslinjer som gjelder alle Wikimedia-prosjekter, inklusive det norske. Det er vanskelig å finne frem til hva som skal være angivelig «abuse of sockpuppets» her i eksemplet. Retningslinjene brytes regelmessig i dette wikimedia-prosjektet uten at det tjener legitimt formål. I Norge er det politimyndighetene, fortrinnvis etter rettskjennelse, som driver ettersporing av IP-adresser. Hvis det virkelig er et problem for artikkelproduksjonen at samme person misbruker muligheter med å opprette flere kontoer bør det tas bredt opp i Wikimedia-sammenheng, og det bør lages gode felles kjøreregler for å bekjempe problemet. --WFObservatør2 23. nov 2006 kl. 07:08 (CET)

Wikipedia er servet fra Florida og er ikke underlagt lokale lover her hjemme. Det er heller ikke snakk om å identifisere personer men å identifisere brukerkontoer og hvorvidt disse opereres fra samme IP-adresse. Det er mulig du ikke skjønner hvordan en webserver fungerer men IP-adresser er ikke et personnummer, det er i de fleste tilfellene noe som kan sammenlignes med et telefonnummer som er på midlertidig utlån. Det er mulig du mener at det er uproblematisk å operere under flere identiteter på flere forskjellige adminkontoer men dette er en praksis som det i beste fall kan stilles spørsmål ved. Hvis du mener retningslinjer brytes regelmessig i prosjektet så foreslår jeg at du tar dette opp på de overordnede prosjektene, da du med dette signalerer ganske tydelig at du ikke har tiltro til dette prosjektet. Personlig vil jeg imidlertid legge til at jeg finner det høyst tvilsomt om du når frem. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 10:50 (CET)

[rediger] Ønske velkommen til ny bruker?

Hvis jeg har lyst til å ønske en ny bruker velkommen til wikipedia, er det da en stilmanual eller noe lignene jeg kan bruke for dette, eller er det bare administratorer som gjør det? Skal jeg også underskrive med: ----Brandt 10. nov 2006 kl. 10:23 (CET)?

Du kan godt gjøre det du. For å ønske uregistrerte brukere velkommen, skriv {{subst:Ureg-velkommen}} ~~~~, for å ønske registrerte brukere velkommen, skriv {{subst:reg-velkommen}} ~~~~. Jon Harald Søby 10. nov 2006 kl. 10:28 (CET)

Det er ikke noen stilmaual, og du kan selv lage din egen, slik jeg har gjort. Det er derimot lurt å putte på noen lenker som brukeren kan lære av. Forøvrig er malene {{Velkommen}} og {{Velkommen2}} det samme som Jhs'. Lykke til! PS (noen du kan ønske velkommen) ϑ Marcus 10. nov 2006 kl. 15:39 (CET)

Finnes det noen regler for bruk av {{Velkommen-test}} ? --Helon 16. nov 2006 kl. 17:28 (CET)

[rediger] Dyrkelse av det tyske fra andre verdenskrig.

Som ivrig leser av militærhistorisk litteratur vet jeg at tilbudet av bøker om alt tysk er betydelig større enn for de andre deltagende nasjoner. Man kan f.eks. ikke få tak i en eneste skikkelig bok om den britiske stridsvognen Valentine, men hvis noe tysk så mye som ble tegnet på en serviett blir det bok av det. Jeg kan forstå at folk er mer fasinert av tyskland under den andre verdenskrig enn andre nasjoner, men man bør være forsiktig når det vipper over i ren beundring slik artikkelen om Rommel er et eksempel på her på Wikipedia. Wikipedia blir brukt av blant annet skolebarn, og jeg synes det er bekymringsverdig at en hærfører som kjempet for naziregimet blir framstillt så ukritisk og i et såpass hyllende ordelag. Artikkelen har blitt låst for redigering og all kritikk har blitt avfeid som «politisk agenda» og «ikke etablert kunnskap». Se ellers diskusjonssiden for artikkelen. --Varyag 11. nov 2006 kl. 12:23 (CET)

Det er nok litt slagside på noen artikler om Tyskland under krigen men dette er nok bare noen få artikler og problemet vil nok forsvinne over tid. Jeg foreslår at du legger frem dine ankepunkt på diskusjonssiden til de aktuelle artiklene og ser hva slags respons du får. — Jeblad 11. nov 2006 kl. 12:28 (CET)

Det har jeg allerede gjort. Ta en titt på diskusjonssiden til artikkelen om Rommel og se responsen jeg fikk med egne øyne. --Varyag 11. nov 2006 kl. 12:33 (CET)

Som en ganske ny bruker må jeg si jeg er overrasket over å oppdage at ikke bare dyrkes det sider ved Tyskland fra andre verdenskrig, men mange artikler som har med Tysklands historie, nederlag, deling, avtåelse av områder til Polen, gjenforening etc. inneholder så mange fargede og subjektive uttrykk flettet inn på de underligste steder at man må gni seg i øynene. Det innfrir forsåvidt mine fordommer mot Wikipedia som prosjekt, men er likefullt sørgelig. --Baryton 11. nov 2006 kl. 17:31 (CET)

Sjekk historikken på de artiklene... Det er opp til hver enkelt å balansere innholdet eller ikke. Svart 11. nov 2006 kl. 17:41 (CET)

Det er en bemerkelsesverdig påstand. Artikkelen om Rommel er tvertimot faktisk korrekt, objektiv og en ren oversettelse fra engelsk og tysk Wikipedia. Kph 11. nov 2006 kl. 17:48 (CET)

Jeg har ennå til gode å ha kommet over artikler av den type Baryton refererer til på norsk Wikipedia, vær snill å presenter eksempler. Historien er aldri svart/hvit, det ble også begått grusomheter mot det tyske folk, og det bør det da virkelig skrives om! Forøvrig er det et legitimt synspunkt Varyag kommer med, også Wehrmacht begikk krigsforbrytelser under andre verdenskrig, og f.eks. Rommel var (ihvertfall lenge) en av de mest Hitler- og nazistvennlige offiserene.Johannes Kaasa 11. nov 2006 kl. 17:53 (CET)

For dem som ønsker et mer balansert syn på Rommel (jeg var ikke klar over den voldsomme diskusjonen som har pågått på «Rommels» diskusjonsside), kan jeg anbefale to bøker som bygger på mer moderne forskning:

Die Militärelite des Dritten Reiches, Herausgeben von Ronald Smelser/Enrico Syring, ISBN 3 548 33220, der unge forskere på ny går gjennom lederne for Wehrmacht/Luftwaffe/Kriegsmarine
Hitlers krigare av Guido Knopp, ISBN 91-89442-17-2
Er man interessert i historie, er det ekstremt viktig å være fordomsfri og villig til å se på ting med nye øyne.Johannes Kaasa 11. nov 2006 kl. 18:18 (CET)

Nå har jeg lest gjennom diskusjonssiden og ble noe matt, la «Rommeldiskusjonen» foregå der. Derimot er det interessant på TingeT å diskutere om deler av tysk historie fremstilles subjektivt, jeg venter fortsatt på eksempler fra Baryton.Johannes Kaasa 11. nov 2006 kl. 18:38 (CET)

Jeg var tidlig inne på diskusjonen om Rommel og kunne i utgangspunktet ha sympati for Varyags innvendinger, men hans aggressive konfrontasjonslinje var ikke spesiell konstruktiv, og jeg forsøkte være en nøytral tredjepart, men mitt forsøk fungerte neppe spesielt bra, og jeg fant det best å luske ut bakvegen. Samtidig synes jeg det er fortsatt noe med det å forsøke å oppnå dialog med artikkelforfatterne i steden for bare å klage og skjelle dem ut. Siden Johannes er i denne dialogen kan jeg nevne at han forleden hadde en innvendig mot en av mine artikler. Jeg forsøkte å argumentere for mitt syn, og han for sitt. I løpet av dagen hadde jeg gått og tenkt på dette, og kom fram til at jeg måtte gi ham rett. Pussig nok hadde Johannes grublet på mine argumenter og fått større sympati for dem. Vi var altså begge på glid fra våre opprinnelige standpunkter. Det er kanskje noe av dette som enkelte debattanter mangler, et forsøk på å oppnå dialog i steden for å projisere de verste motiver på den andre. --Finn Bjørklid 11. nov 2006 kl. 23:14 (CET)

Jeg beklager at jeg til tider har vært aggressiv i min presentasjon av mindre fordelaktige sider ved Rommel, men vil gjerne påpeke at mye av denne stilen er framprovosert av Kph. Les forøvrig siste innlegg av Kph på diskusjonssiden hvor han nå påstår at jeg har kommet med «trusler mot Wikipedia», samtidig som han antyder utestengelse av meg i en tone som kan oppfattes som en trussel. Han kan glede seg over at jeg trekker meg fra enhver videre diskusjon om Rommel her på Wikipedia, og at jeg ikke kommer til å blande meg inn i artikkelen siden jeg ikke ønsker at Kph skal godkjenne mine bidrag før de blir brukt ( er forhåndssensur vanlig praksis på Wikipedia? ). Men artikkelen om Rommel er ikke objektiv slik den står i dag og vil være en skamplett for Wikipedia, ikke minst på grunn av oppførselen til Kph. --Varyag 12. nov 2006 kl. 17:12 (CET)

Den er nok fremprovosert av deg og ingen andre, først gjennom forsøk på å starte redigeringskrig og deretter gjennom å nekte å delta i noen konstruktiv diskusjon om hva som etter ditt syn bør endres i artikkelen. Videre blir alle som kritiserer dine synspunkter, f.eks. Generalstaben, beskyldt for å «gå til angrep på» deg. Siste utspill er at du antyder at du vil beklage deg i pressen over hvor forferdelig Wikipedia er, en tom og latterlig trussel, men likefullt en trussel, noe vi har nulltoleranse for her. Kph 12. nov 2006 kl. 17:27 (CET)

Standardfrasen "jeg går til avisene" oppfattes generelt som en trussel. I og med at flere av oss som skriver her jobber i og med aviser til daglig så tror jeg at jeg kan påstå at slikt gjennomgående er tomme trusler. Likevel, de er irriterende når de dukker opp og de bedrer ikke akkurat diskusjonsklimaet. :Ringer du en avis så spør de om du har diskutert saken med en administrator, så spør de om noen gidder lese diskusjonssiden til artikkelen, deretter ringer de kanskje pressekontakten til bokmålspedia, som er Bruker:Cnyborg, som leser diskusjonssiden til den aktuelle artikkelen, som så kanskje poster en notis. Da er det bedre å stille spørsmålet på diskusjonssiden med en gang, på en slik måte at en starter en konstruktiv dialog. — Jeblad 12. nov 2006 kl. 17:36 (CET)

Les diskusjonssiden, jeg har aldri truet med å «gå til avisen». En kamerat av meg som skriver for BA fant diskusjonenssiden på Rommel interessant. Om det blir en artikkel av det gjenstår å se, men at jeg nevner det som en kommentar til hvordan ting foregår her kan oppfattes som en trussel har jeg problemer med å fatte. Det blir uansett ikke meg som beklager meg, det blir han som skriver om Wikipedia, noe jeg hverken har eller ønsker å ha kontroll over. Men å true med utkastelse, hvis jeg ovenfor media påpeker hva jeg oppfatter som svakheter med Wikipedia, setter neppe Wikipedia i noe bedre lys. Dine ( Kph ) påstander utover dette gidder jeg ikke kommentere, jeg henviser heller de som måtte være interesserte til diskusjonssiden hvor de kan se selv hva som har foregått.

--Varyag 12. nov 2006 kl. 17:44 (CET)

Varyag har nå trukket seg fra wikipedia. :( Noorse 13. nov 2006 kl. 01:49 (CET)

Det er svært beklagelig at Varyag trakk seg, og saken er uheldig på flere plan. Jeg vil ikke ta stilling i konflikten men har et par forslag som kan være med på å hindre lignende episoder:

• Brukere som setter objektivitetsmerke på en artikkel SKAL begrunne det på artikkelens diskusjonsside, hvis noen prøver å balansere artikkelen bør de gi en melding om det på diskusjonssiden, og hvis ingen reagerer negativt kan de fjerne merket. Andre kan også fjerne merket.
• Administratorer SKAL ikke bruke sine verktøy i konflikter som de er en del av, hvis de har behov for det skal de henvende seg til en annen administrator.

Svart 13. nov 2006 kl. 09:51 (CET)

Nesten enig med Svart i dette, men usikker på formaningen om at "hvis noen prøver å balansere artikkelen bør de gi en melding om det på diskusjonssiden". Jeg begynte å arbeide med artikkelen uten noe egentlig siktemål om å balansere den, bare forbedre den, gjøre den fyldigere. Om den dermed er blitt mer balansert? Vet ikke. Var den veldig ubalansert før? Vet ikke. For meg ville det være et ork å sette meg inn i særlig lange og hissige diskusjoner og avlegge rapport på diskusjonssiden om gjort arbeid. Ctande 13. nov 2006 kl. 11:39 (CET)

Det vil alltid være et problem at noen brukere mener at enkelte forhold ved en artikkel er feil, ubalansert, eller på andre måter trenger oppfølging eller retting. I noen tilfeller vil en diskusjon rundt det som er problematisk gjøre at en ser alternativer som vil gi en bedre artikkel, i andre tilfeller vil en finne at endringene vil introdusere nye feil, eller endog en solid bias. I dette tilfellet tror jeg artikkelen har fått noen superlativer som ikke burde være der, rett og slett fordi det ikke gir en leksikalsk artikkel. Jeg tror også at det er mulig å skrive en artikkel om militærstrategen, og personen, uten at dette er i et motsetningsforhold. Det som ble veldig problematisk i den aktuelle diskusjonen var at det ble signalisert veldig klart at bestemte bidragsytere skulle gjøre endringene, og at disse ble beskrevet nokså ullent som at noe var galt med artikkelen. Når disse endringene ikke ble gjort så tilspisset konflikten seg. Kanskje kan en i større utstrekning la artikler stå ubeskyttet, og isteden rulle artikler langt tilbake hvis pågående redigeringer skjærer helt galt avsted. — Jeblad 13. nov 2006 kl. 15:23 (CET)

Direkte redigering er normalt det beste. Artikkelen ble ikke beskyttet mot redigeringer, men mot redigeringskrig der brukeren gjentatte ganger satte inn npovmerke uten saklig begrunnelse. I og med at brukeren signaliserte at han mente hele artikkelen var helt forferdelig og ga uttrykk for veldig sterke synspunkter anså jeg det som fornuftig å la vedkommende presentere sine endringsforslag i en temp-versjon som så senere kunne kopieres inn når det ble enighet om en versjon - men dette var tydeligvis ikke aktuelt for brukeren. Kph 13. nov 2006 kl. 15:43 (CET)

Om Rommel-artikkelen var eller fortsatt er tendensiøs er ikke avgjørende for wikipedias mulighet til å framstå som etterrettelig og objektiv. Faghistorikere kommer aldri til enighet om hva som er 100% nøytralt i framstilling av slike emner. Så strid om slike artikler må Wikipedia også leve med. Det som var svært uheldig var at utviklingen av artikkelen ble overlatt til en samarbeidende gruppe og stengt for andre. Wikipedia vil dessuten tåle en eller to skjeve artikler innenfor et område spesielt. Uten meningssensur vil artikkelen etter teorien tendere mot en stadig mer objektiv framstilling over tid. Det som kan være alvorlig, hvis det skjer, er en systematisk innplanting av ”mange fargede og subjektive uttrykk flettet inn på de underligste steder” for å fremme et politisk syn. Etter min mening er det akkurat det som har foregått siden starten av prosjektet.

Under en gjennomgang av adferd omkring utarbeidelse av artikler på no.wikipedia er det funnet en del interessante kasus. Formålet har vært innsamling av grunnlagsdata som skal videre bearbeides. Spørsmål av interesse er: hvordan ivaretas krav til framstillinger preget av upartiskhet, uhildethet, rettferdighet, saklighet, objektivitet og fordomsfritt innhold? Hvordan foregår selve prosessen i artikkelutformingen med mange aktører med ulike agendaer og kulturelle ståsteder? Hvilken taktikk og debatteknikk blir brukt? Hva ser ut til å motivere deltakerne? Dannes det grupper og hvordan fungerer de?

Enkelte observasjoner: Stor-germania
De som står bak en spesiell konto her har viklet seg inn i en fantasi om Brandenburgerprøyssen som en rettmessig del av noe i retning et stor-tysk imperium og planter inn (POV-pusher?) forstillingen inn i Wikipedia:

Enkelte jurister hevder derfor at Preussen juridisk sett fremdeles eksisterer, men ikke er handlungsfähig.

Om Kaliningrad i ”Preussen”: Mange ønsker seg en felles tysk-russisk forvaltning av området.

Antipolsk:
Friedman stammer fra polsk-jiddische jøder. Etter annen verdenskrig levet familien i Frankrike, da jøder ikke lenger var velkomne i Polen. Forøvrig med en blogg som kilde.

Steinfeld som alibi for påstand om Polen som arnested for nazisme og antisemittisme. Sekunder etter kom denne på tysk [3] lagt inn av 83.109.159.168 (NO-TELENOR-DSL-2) til forskjell fra den norsk wikipedia, ble artikkelen møtt med undring på den tyske: IP-er fra samme nett har heftige innlegg på diskusjonssiden Hvis det er et historisk faktum at Polen er et arnested for antisemittisme og nazisme, og dette er en rådende holdning blant de mest anerkjente fagfolk, så skriv en egen artikkel Polen som drivhus for antisemittisme etter 1. verdenskrig med holdbare referanser, referer gjerne til Steinfeld om han er en av dem. Men ikke utnytt biografier og andre artikler til å flette inn slike udokumenterte påstander for å farge Wikipedia.

Skrivingen fra denne kph-kontoen om den tysk-polske felleshistorien etterlater et inntrykk av at bare den ene parten, germanerne er noen stakkars forfulgte ofre.

Det er gjort forsøk på å skape et inntrykk av at enkelte polske byer *egentlig* er tyske. ([4]). For den som vil ha detaljer er det bare å følge sporene om skriving på artiklene om polske forhold og reaksjon fra enkelte polske IP-brukerkontoer.

Nazismen:
Eksempel: Norge under andre verdenskrig Studer denne kontoens innslag under [5] Denne spesielle kontoens første bidrag på artikkelen var: Landet ble besatt av tyske styrker, fordi man fryktet en alliert invasjon av landet og dessuten ønsket å sikre malmeksporten. 9. april 1940 innledet den tyske hæren sin Operation Weserübung…. Okkupasjonen av Norge kjennestegnes som en av de mest humane og fredelige okkupasjoner i nyere historie. Videre om brenningen av Finnmark: Årsaken til dette var at Den røde armé invaderte området. Tyske myndigheter sørget for evakuering av alle nordmenn til sydligere deler av Norge derfra. Når man tar i betrakning hvordan Den røde armé behandlet sivile kan dette vanskelig kritiseres.

Når en historiker inntar en synsvinkel som ”man fryktet en alliert invasjon” tar han allerede parti for denne ”man”. Her også kommenteres hendelsene i stedet for å referere: sivile kan dette vanskelig kritiseres. Se forøvrig: Diskusjon:Norge under andre verdenskrig/Arkiv1 og Diskusjon:Norge under andre verdenskrig (wolfram==kph) Artikkelen er reddet av en nokså anonym bruker Gams som i all stillhet har bidratt med stoff som i en viss grad nøytraliserer et håpløst utgangspunkt.

Et annet område som vies stor og sterk beundring er grevskap, fyrsteskap og paveskap der kontoen har mektige støttespillere som bl.a. gir resultat som artikkelen: Republikken Irland. Videre utklipp fra artikkelen Johannes Paul II grenser til det komiske der vi skulle forvente å finne en saklig leksikalsk biografi, og det virker som at ingen tør å røre dette av frykt for represalier: Innleggelsen i 2005 var den første siden høsten 1996, og om morgenen etter innleggelsen spiste paven en vanlig frokost. Hans personlige livlege dukket ikke opp på sykehuset før henimot ti-tiden, et halvt døgn etter innleggelsen. Paven fikk operert inn en slange i luftrøret for å åpne luftveiene, og har nå problemer med å snakke. Kardinal Joseph Ratzinger beroliget imidlertid pressen med at paven hadde snakket med ham på både tysk og italiensk i begynnelsen av mars.

Det som er vist til av eksempler her er toppen av isfjellet. De som vil kan følge videre i historikk-fotsporene. Andre får mene hva de vil, jeg ser dette prosjektet som kuppet og sentralt kontrollert ved hjelp av systemtekniske midler, sensur, verbal terror som tenderer mot personforfølgelser. Dette basert på det som er vist ovenfor, det som er vist av opptreden i Rommel-diskusjonen og generelt hvordan et par av de som kaller seg etablerte brukere opptrer i dette prosjektet. Rommel-diskusjonen viste igjen at den eller de som disponerer den anonyme kontoen kph uansett skal ”vinne” alle debatter ved hjelp av en bevist strategi med sterkest mulige provokasjoner og konfrontasjoner med påstander om at den motstanderen bl.a. er POV-pusher. Og om det ikke hjelper til å skremme vekk opponenten, bruk av systemtekniske maktmidler som stenging av artikler og utestengning av meningsmotstandere. Spesielt blir denne kontoens påstander om andres ”POV-pushinger” underlig når en ser på hvor ofte kph-kontoen selv planter inn kommentarer og meninger. Det mangler nå bare en formalisert forordning om å avgi troskapsed til denne kontoen. Det er derfor meget forståelig at mennesker som ønsker siviliserte omgangsformer trekker seg vekk. Den siste nå bruker Varyag. Til alle andre: Vel bekomne. --WFObservatør2 23. nov 2006 kl. 07:03 (CET)

På generell basis kan det nevnes at påstander om at kontoer er felleskontoer er vanskelig å etterprøve og derfor etterlater et inntrykk av at slike påstander er gitt på sviktende grunnlag. Videre er det neppe noen hemmelighet at en del administratorer får mye motbør når de må ty til "maktmidler" for å begrense enkeltes diskusjonsiver. I dette tilfellet er det en bruker som mener at en del utsagn helt tilbake til 2004 illustrerer hans syn, noe som vedkommende må få lov til så lenge historikken ligger åpent tilgjengelig. Når det gjelder bruker Kph så er han vel mer kjent for at han ikke stopper problemdiskusjoner i tide og at han ikke blokkerer hva jeg har oppfattet som regulær trolling i en del artikler. På noen av de tidligere omtalte artiklene er det invitert til diskusjon om artiklenes innhold, uten at det virker som artiklenes innhold er det primære for debattantene, men snarere en diskusjon om prosessen rundt redigeringen og hvorvidt bestemte brukere er meningsberettiget eller ikke. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 08:29 (CET)

Når det gjelder bruker Kph så opplever jeg vedkommende som en stor ressurs for bokmålswikipedia. At han har en interesse for tyske forhold er vel som de fleste av oss, for min del er jeg spesielt interessert i den norske handelsflåten under andre verdenskrig. Jeg kan ikke si at jeg opplever at Kph pusher et spesielt pro-tysk standpunkt (virker som WFObservatør2 mer enn antyder at Kph har en usunn beundring for Tyskland før 8. mai 1945). Når det gjelder bruker Varyag så syns jeg han ga seg vel lett, i stedet for å komme med konstruktive innspill som han ble oppfordret til så forsvant han. Han om det, men at en bruker ikke benytter de muligheter man har for over tid å bearbeide en artikkel kan man ikke godt kritisere Wikipedia for. Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 08:48 (CET)

KPH er tyskvennlig inntil det revisjonistiske, egentlig er det greit, det utfordre en virkelighetsoppfatning som ellers kan bli vel politisk korrekt og preget av at vinnerne skrev historien. Problemet er at det er svært få som tør/vil/eller hva det nå er å balansere det han skriver, det er en svaket med kulturen her. --Svart 23. nov 2006 kl. 10:23 (CET)

Kph er utvilsomt en stor ressurs, men i kontrast til dette står den fanatiske tyskvennligheten. Eksempler på dette er diskusjonene om Wrocław, Gdańsk og Szczecin. –Peter J. Acklam 23. nov 2006 kl. 10:55 (CET)

Brukeren som opptrer over har dukket opp på Wikipedia med nye kontoer med jevne mellomrom for å bedrive trolling, og har åpenbart sin vendetta. Utsagnene som presenteres er dels gamle og dels tatt ut av sin sammenheng. Jeg tar på det sterkeste avstand fra disse påstandene. Jeg er ikke noe mer germanofil enn jeg er frankofil eller anglofil, men jeg har skrevet mer om Tyskland fordi jeg kjenner landet bedre. Jeg skriver både om positive ting og mindre positive ting knyttet til Tyskland (som nå for noen dager siden om jødedom i Frankfurt, som dessverre er en historie om mye antisemittisme). Det samme gjelder forresten Polen, skjønt jeg skriver ikke like mye om Polen siden det landet kan jeg mindre om.

Polen har fra første stund ligget den aktuelle brukeren på hjertet og redigeringer i f.eks. Steinfeldartikkelen vekker hos meg assosiasjoner til lignende angrep på NRK og til nettstedet www.maxveritas.com. At noen skulle sagt at Polen skulle være "arnested for nazisme" er en grov løgn fra brukeren. Her på Wikipedia har vi bare bragt videre påstander om at det også finnes antisemittisme i Polen og at Pilsudskistyret var "fascistoid". Disse påstandene er grundig dokumentert av Steinfeld på nrk.no.

Jeg kan forøvrig ikke med min beste vilje se hva som skulle være galt med artiklene om Johannes Paul II eller Republikken Irland. En så omfattende biografi som pavens vil nødvendigvis rapportere mer detaljert enn andre biografier, og pavens helsetilstand er det mange mennesker som er interessert i selv om dette ikke gjelder en viss bruker som tidligere har vist at han har en antikatolsk agenda. Kph 23. nov 2006 kl. 12:31 (CET)

At det i enkelte miljøer i baltiske land er en noe merkelig historieskriving er velkjent, selv om det er lite populært å omtale. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 13:22 (CET)

[rediger] klarer vi å nå 100.000 artikler før nyåret?

Det er nå 84.000. Hvor mange artikler skapes her pr dag (gjennomsnitt) ? --Ezzex 11. nov 2006 kl. 23:46 (CET)

Se Wikipedia:Tinget#Statistikk? nesten på toppen her. --Stigmj 11. nov 2006 kl. 23:55 (CET)

16 000 nye på åtte uker. Det er nok ikke mulig. Da må vi nok lage et system som ansporer til flere artikler, for eksempel ukentlig 10 på topp, det vil si en ukentlig opptelling av hvem som produserer flest nye artikler. De av oss som ville like å være på en slik liste, ville sikkert lagt oss i selen for å komme på den. Dermed kunne kanskje produksjonen nærme seg 2000 artikler i uka, og da ville vi kanskje nå målet innen nyttår. Harald Haugland 12. nov 2006 kl. 14:28 (CET)

Ikke glem kvaliteten i farta? Noorse 12. nov 2006 kl. 14:31 (CET)

En del boter ville vunnet med klar margin… ;) 87.248.11.44 12. nov 2006 kl. 15:05 (CET)

Enig med Noorse. Å lage et oppslagsverk med kvalitet er det som teller. Kvantitet er underordnet. Og husk at 100 000 er bare et tall som er rundt fordi vi tilfeldigvis bruker titallssystemet. Nyttår er bare en dato som markerer at årstallet i kalenderen som vi tilfeldigvis bruker, øker med 1. Å sette seg som mål å skape et tilfeldig antall artikler frem mot en tilfeldig dato er meningsløst. - Soulkeeper 12. nov 2006 kl. 17:27 (CET)

Nei, nei, nei...Her gjelder det å vinne... Jeg opprettet en masse artikler først om bokstaven A, deretter B osv. Når jeg gikk tom begynte jeg på bokstavkombinasjonene AA, AB etc... Nei, fra spøk til Halvor... 100 000 er jo bare et tall, selv om slike milepæler er jo flotte da. Tror nok de aller fleste av oss heller vil ha et kvalitets oppslagsverk enn en masse tullete artikler. Dess mer pålitelig og bedre rykte Wikipedia får, dess mer gøy blir det formodentlig for oss å jobbe med det også. Galar71 13. nov 2006 kl. 08:40 (CET)

Kvalitet er viktig, ikke minst ved passering av et «rundt tall». Vi kan risikere at en større avis vil skrive en artikkel om oss, og da vil de kanskje finne at sentrale emner og artikler enten mangler eller ser ut som de lider av «røde hunder», som artikkelen om Stockholm. Svært kjedelig at vårt nærmeste og viktigste naboland har en slik artikkel om sin hovedstad, den kunne like gjerne vært slettet. Har selv tenkt å ta meg av artikkelen om Stockholm, men det finnes mange slike. Så i stedet for å fokusere på hvor raskt vi kan nå ett hundre tusen artikler synes jeg vi bør utvide og forbedre de vi har - 100 000 fullverdige artikler er et passende slagord! Ulf Larsen 12. nov 2006 kl. 18:41 (CET)

Vi når 100 000 den 6. februar, som er årsdagen for artikkel nr. 50 000. Men seriøst - Noorse og Ulf har rett her. Det er viktigere å luke ut de tingene som virkelig vil gi våre kritikere grunn til å gni seg i hendene, og Stockholmartikkelen som Ulf nevner er så definitivt høyt opp på den listen. Jeg tror dessuten at det kan være lurt for noen og enhver av oss å se etter hvor vi har hvite flekker på kartet. Disse tingene må vi gjøre med det i tankene at en dårlig omtale kan sitte i lenge etterat grunnen til den dårlige omtalen er fjernet. Haros 12. nov 2006 kl. 21:52 (CET)

Hvis vi klarer klarer 200 nye artikler pr. dag så ligger du eller Marcus godt ann til å få stjærna, men hvis alle er flinke og står på en sjansene store for at stjærna vil skinne over Trøndelag :)Svart 14. nov 2006 kl. 17:31 (CET)

Jeg vet at kvalitet er viktig, men kan ikke vi ta et krafttak i WP. Lage til en fremside der det er kommando styring på hvilke artikkler vi må ha og hva vi kan skrive om.

Målet burde etter min mening å kunne redusere antall stubber eller korte artikler fram til årsskifte. Å lage 100 000 korte artikler er ikke noe vanskelig, men hvis det skal være kvalitet på artiklene, bør vi ikke ha et mål om å opprette flest mulig artikler på kortest mulig tid. Bogean 16. nov 2006 kl. 10:22 (CET)

Absolutt enig med Bogean, jeg kan godt lage 20 artikler om dagen alene, men hva er hensikten med det...? Vi har alt for mange korte artikler som det er. Vi må velge, kvantitet eller kvalitet - og da velger jeg kvalitet; 100 000 fullverdige artikler er det vi bør strebe mot! Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 08:51 (CET)

[rediger] Viktige bidragsytere som ønsker å bli administratorer

Det er vel ingen hemmelighet at vi har en del bidragsytere som av forskjellige grunner har sagt eller fått nei til å bli administratorer. Noen fordi de mener de ikke har tid til å følge opp en slik oppgave, noen fordi de vet med seg selv at de har litt mye temperament, noen fordi de blir aktivt fotfulgt av stalkers, og noen hvor andre administratorer sier nei av forskjellige grunner, ikke minst fordi administratoroppgaver sluker tid fra artikkelskrivingen og de rett og slett er for viktige.

En del slike kandidater er så ekstremt viktige at jeg gjerne hadde sett at vi lagde en liste over dem, ikke minst slik at andre kunne be dem om hjelp i viktige spørsmål. Dermed har de en rolle hvor det er helt akseptabelt for dem å trekke seg tilbake fra pågående diskusjoner uten at noen kan stille dem til ansvar, eller at stalkers kan få tilgang til maktmidler for å tvinge dem i tale. En slik liste kan også være et ypperlig sted for administratorkandidater, uten at jeg mener dette bør være et primærmål i seg selv. For å unngå at en slik liste blir en ren oppsamlingsplass for fremtidige administratorer så er det viktig at det står flere på lista som er helt beviste på at de ikke vil være administratorer.

Jeg ser for meg en liste hvor en blir satt på lista når en når 1000 redigeringer, så merkes en med en bronsestjerne når en når 5000, en sølvstjerne når en når 10 000 og en gullstjerne når en når 15 000. Videre må bidragsyteren ha en brukerside hvor det klargjøres hva som er brukerens sterke sider slik at andre ser hva de kan spørre personen om. At personen er sterk på fotball eller golf mener jeg er helt kurrante egenskaper, på lik linje med hjernekirurgi og gresk historie.

Eksempler på brukere som jeg tror ville passet på en slik liste er slike personer som Tron Ø (5739 bidrag, flere brukere), Ferale (2859 bidrag), Floyd (1451 bidrag), Beagle84 (3102 bidrag), Svart (1359 bidrag), LoneStar (10492 bidrag), Meco (7694 bidrag), Pasja (477 bidrag, flere brukere), Babaroga (3702 bidrag), og mange mange som jeg ikke kommer på i farten. Mange av disse har svært sterke meninger om kampsaker og vil ikke kunne bli administratorer i en avstemming, men dette hindrer ikke at bidragene er av en helt eksepsjonell karakter og at de er faglig sterke på sine hjertesaker. — Jeblad 12. nov 2006 kl. 12:29 (CET)

For å gjøre det lettere å ta stilling til om og hvordan vi eventuelt skal lage slike lister, ligger det flere typer i en:Category:Wikipedians by number of edits. Cnyborg 12. nov 2006 kl. 16:10 (CET)

Noen av listene på engelsk wp er ikke akkurat hva jeg vil si er gode eksempler til etterfølgelse. ;) — Jeblad 12. nov 2006 kl. 17:07 (CET)

Enig, men dermed blir de også gode eksempler på fallgruber når man lager slike lister, slik at vi kan få det noenlunde skikkelig med en gang. Cnyborg 12. nov 2006 kl. 18:14 (CET)

Jeg synes at det å telle antall edits er en dårlig måte å sortere brukere på, siden noen kan få mange edits bare ved å rette/endre på små ting i artikkler, mens andre kan skrive lange utfyldene artikkler å få mindere "credit" for jobben, finnes det ikke en bedere måte å sortere på, som foreksempel mengden med endret text også videre?Geimas5 13. nov 2006 kl. 00:36 (CET)

Jeg er skeptisk til å innføre nye klasser/nivå. Vi har idag en administratorklasse som er klart funksjonellt begrunnet, og jeg mener at innføringen av en ny klasse/nivå må ha tilsvarende grunner. En økt lagdeling har en klar ulempe fordi det gir økte spenninger i samfunnet, men den kan ha fordeler som forsvarer å føre inn en ny klasse/nivå.

Jeg tror at mange av aktuelle kandidater trives i forskjellige roller som positive bidragsytere i utkanten av de etablerte strukturene. Antagelig vil mange også ønske å stå på egne ben i diskusjoner, uten å bli beskyldt for å dekke seg bak en posisjon. Stalkere og andre som misbruker systemet er administratorenes domene. Den andre funksjonen er dette med å vise brukernes faglig sterke sider er alltid en god idé hvis man kan finne en god praktisk gjennomføring. Idéen med å gi stjerner ettet antall redigeringer synes jeg er dårlig fordi antall redigeringer avhenger mye av arbeidsstil og hva man driver med.
Svart 13. nov 2006 kl. 09:20 (CET)

Det som hadde vært veldig fint for oss som driver recent changes patrol, hadde vært at bidragene til erfarne brukere uten adminstatus hadde blitt autogodkjent, på lik linje med administratorenes bidrag. Hvis dette er mulig i programvaren, hadde vi kunnet opprette en ny «klasse» for dette, der erfarne brukere ble oppført etter en avstemning. OPus- (mld, film) 13. nov 2006 kl. 11:45 (CET)

Dette er en litt hypotetisk diskusjon, men jeg synes ikke det er nødvendig å ha avstemninger om alt mulig. Kph 13. nov 2006 kl. 12:21 (CET)

Det finnes bedre modeller for vurdering av bidragsytere men de er svært tunge å kjøre. De forutsetter inspeksjon av alle brukerens bidrag og en etterfølgende evaluering for å se på hva som ble stående. I tillegg tror jeg ikke det er nødvendig å ta ting så seriøst, det vil bare være en uhøytidelig vurdering for å vise at en setter pris på aktiviteten. — Jeblad 13. nov 2006 kl. 15:08 (CET)

Jeg er enig i at redigeringstelling alene er en dårlig måte å måle erfaring, selv om det nok er en viss korrelasjon. Uansett, husker jeg følgende kommentar på en «imot»-stemme på en engelsk admin-kandidat side: «Vel, jeg kunne la være å bruke forhåndsvisningsknappen...» Sjakkalle 13. nov 2006 kl. 15:11 (CET)

Forhåndsvisning er for pingler! :D Spøk til side, en reell automatisk evaluering av bidragsytere er veldig vanskelig. Selv har jeg jobbet med en modell på Article quality and user creditability men den er langt fra ferdig og langt fra komplett. Det er også noen større arbeider som er gjort blant annet ved et tysk universitet. Se Too Many Cooks Don't Spoil the Broth og Wikipedia – Anonymous Users as Good Users. Det finnes også noen forenklede modeller som blir omtalt fra tid til annen, blant annet den kommende modellen for stabile versjoner. Denne er strengt tatt bare en vurdering fra en administrator. — Jeblad 13. nov 2006 kl. 15:40 (CET)

Jeg synes det er et greit iniativt av Jeblad. Det er jo ikke snakk om tildeling av noen rettigheter eller fordeler. Jeg er også enig at antall redigerer ikke er synonymt med hvor mye man har bidratt med på Wikipedia, men det er klart at det gir en viss ide. Den informasjonen må sees i sammenheng med annen informasjon, som hvor lenge brukeren har vært registrert, hvor mange sider brukeren har redigert osv. Men jeg er for en slik liste fordi det gir en viss oversikt over de etablerte brukerene som nye og til dels gamle brukere kan aktivt bruke for å få råd osv. Det er jo ikke snakk om å skape en ny klasse, det er som Jeblad sier, kun en uhøytidlig liste som må sees i sammenheng. Det er jo ikke dermed sagt at de med 350 bidrag er mindre verdt enn en med 7000. Jeg tror heller vi ikke vil få en kultur for å oppnå flest mulig edits, slike vil lett bli avslørt av redigerings mønster og antall redigerte artikler osv. Listen vil slik jeg ser det kun være et utgangspunkt så kan folk selv gå inn på den enkelte brukeren og lese mer om hva den respektive brukeren har gjort. Jeg for min del synes det er veldig interessant å se at vi har brukere som har såpass mange redigeringer blant oss som LoneStar og meco. Babaroga 13. nov 2006 kl. 18:51 (CET)

Hvis du leser inspillet til Jeblad vil du se at det er to forslag: en liste med brukere som er "verdifulle", men som av forskjellige grunner ikke kan eller vil bli administratorer. Han har tenkt seg at brukere på denne listen skal ha noen privilegier - «Dermed har de en rolle hvor det er helt akseptabelt for dem å trekke seg tilbake fra pågående diskusjoner uten at noen kan stille dem til ansvar, eller at stalkers kan få tilgang til maktmidler for å tvinge dem i tale. ».
Det andre forslaget som kan være en fortsettelse av denne listen eller uavhengig er å tildele stjerner basert på redigeringsaktivitet. Dette vil dette være en motiveringsfaktor som vi kjenner fra dataspill, men fra denne verdenen har vi også uttrykk som powergamer. Det kan bli interessant. Svart 14. nov 2006 kl. 09:03 (CET)

At en vanlig bidragsyter trekker seg fra en diskusjon er ikke uvanlig og impliserer ikke at brukeren har noen spesielle rettigheter. Hvis en administrator trekekr seg fra en diskusjon om en handling han har foretatt vil det fort bli meget intense diskusjoner. ;) — Jeblad 14. nov 2006 kl. 17:43 (CET)

Arghhh, det er bra jeg har misforstått forslaget ditt. Det er litt uklart om du tenker deg en bred rekruttering inn på stjernelista, eller om det bare er fra de som er for sære til å bli administrator. Likeens hva formålet med de forskjellige nivåene er og hva som skal regnes som en redigeing -- mattsvart 14. nov 2006 kl. 18:11 (CET)

[rediger] Mest leste?

Finnes det noen statistikk her på Wikipedia over de mest leste artiklene? Alexanderkg 13. nov 2006 kl. 16:31 (CET)

Ja. Se Wikipedia:Statistikk, der er det en lenke til http://hemlock.knams.wikimedia.org/~leon/stats/wikicharts/index.php?wiki=nowiki&ns=artikler som har oversikt over de mest populære artiklene. ZorroIII 13. nov 2006 kl. 16:35 (CET)

Det var interessant å finne ut at den 1000. mest leste artikkelen på engelsk Wikipedia har flere oppslag enn vår mest leste (Norge). Temmelig interessant var det også å lese at den engelske artikkelen om Borat er den desidert mest leste der. __meco 14. nov 2006 kl. 02:37 (CET)

Det jeg legger merke til umiddelbart er at Taco Bell ligger merkelig høyt oppe. Har de noe på gang i Norge? Btd 14. nov 2006 kl. 02:45 (CET)

Det er jo lov å håpe. :) Jeg var på Taco Bell tidligere i dag. Yo Quiero Taco Bell! Drop the Chalupa! Galar71 14. nov 2006 kl. 03:33 (CET)

Taco Bell har ligget på den lista en stund, og i begynnelsen lurte jeg også på hvorfor. Etter at lista kom, har imidlertid restaurantkjeden vært nevnt som en «kuriositet» som ligger «høyt på lista» iallefall et par ganger her på Tinget, med lenke og mange utropstegn, og det kan kanskje være en forklaring på at mange har vært innom den...(?) Måten lista genereres på er også litt spesiell, så det kan være tilfeldig at den ligger der den ligger. Men Btds forklaring, at de har noe på gang i Norge, er nok den jeg liker aller best, så vi satser vel på at det er det som stemmer:) OPus- (mld, film) 14. nov 2006 kl. 07:24 (CET)

Som klassisk utdannet er det med en viss fortvilelse jeg ser at Julius Cæsar og Hotel Cæsar har like mange treff. Sic transit gloria mundi. Cnyborg 14. nov 2006 kl. 02:58 (CET)

Julius Cæsar.... tenker du på han fyren i Rome? Chris, du vet da at Hotel Cæsar har gått på TV mye lenger enn Rome.--Johannes Kaasa 14. nov 2006 kl. 09:02 (CET)

Hvor mye en artikkel leses er grovt sett en funksjon av størrelsen til artikkelen, som påvirker sannsynligheten for treff i den ved et tilfeldig søk, antall mennesker som snakker språket og en faktor som sier noe om hvor tilbøyelige de er til å søke på ett bestemt språk. Dette er artikler som blir lest fordi noen kommer til dem via en ekstern søkemotor. De som blir lest på grunn av interne oppslag, det vil si at noen leser en annen side og så blir ledet til en ny artikkel, er langt vanskeligere å tallfeste men jeg tror de er færre. — Jeblad 14. nov 2006 kl. 07:19 (CET)

Jeg lurer på en ting. Min brukerside er ganske høyt oppe der. Men jeg er innom den kanskje 40 ganger selv hver dag. Er det da bare jeg som får den høyt opp på lista? Ser også at det er en del undersider, kladder til brukere. Typisk slikt at det er de selv som besøker dem. Altså, om brukersiden min er besøkt femti ganger jfr. toolet. Og jeg besøker det femti ganger pr. dag selv. Er de femti gangene bare en person, meg, femti ganger? ϑ Marcus 14. nov 2006 kl. 07:54 (CET)

Jeg tror ikke noe blir ekskludert fra stistikken. — Jeblad 14. nov 2006 kl. 08:07 (CET)

Denne statistikken avspeiler jo at vi brukes en god del til skolerelatert stoff, og bør være et incitament for oss til å få ordentlig skikk på kjerneartikler som Ibsen, Edvard Munch, Bjørnson, Wergeland, Ivar Aasen og Shakespeare. Der er jeg redd vi har noen kollektive unnlatelsessynder. --MHaugen 14. nov 2006 kl. 09:41 (CET)

[rediger] Forslag til navnebruk på kjent pesoner

jeg fåreslår at vi bruker det navnet personen best er kjent under og ikke vedkommenes fulle navn. Vedkommendes fulle navn kan vi skrive øverst i selve artikkelen. Ta f.eks "Ole Christian Mælen Kvarme" - hvem har hørt om Mælen?

Jeg foreslår at vi derfor ungår ukjente mellomnavn i søketittelen (hvis vedkommende ikke da har et meget utbredt navn slik som Jan Johansen eller Ole Hansen - da bør mest mulig mellomnavn osv taes med så fremt det er mulig) Kjente personer gir også bedre blikkfang på lister hvis man utelater ukjente mellomnavn (min mening)--Ezzex 13. nov 2006 kl. 21:55 (CET)

Dette står allerede i Wikipedia:Navnekonvensjoner, og Kvarme ligger akkurat der du vil ha ham. Cnyborg 13. nov 2006 kl. 22:09 (CET)

De navn personen er kjent under, eller bruker, bør uansett være definert på omdirigeringer. — Jeblad 14. nov 2006 kl. 00:26 (CET)

Andreas Schei er ikke spesielt godt kjent som Andreas Olai Schei, men det får man ikke vite om man leser artikkelen om ham. Tskoge 18. nov 2006 kl. 21:47 (CET)

[rediger] Kategori-overvåkning

En ting jeg har irritert meg over er at muligheten til å overvåke når det legges inn nye artikler i en kategori tilsynelatende ikke er til stede (iflg. folk på IRC er det ikke bare tilsynelatende, den er ikke der). Er dette noe som ville vært helt umulig å fått implementert, slik at når noen legger til en ny artikkel i en kategori jeg overvåker, da ser jeg det med en gang i min overvåkningsliste? bombadil 14. nov 2006 kl. 01:54 (CET)

Du kan bruke det eksterne redskapet CatScan. Velg hvilket prosjekt det gjelder, tast inn kategorinavnet og still eventuelt inn tidsrommet du vil sjekke, så får du opp endringer på artikler i kategorien, inkludert nye artikler som er lagt inn der. Jeg bruker dette verktøyet blant annet til å sjekke steder på De britiske øyer som blir lagt inn, slik at de kan få infoboks og eventuelt korrigering av kategori, og synes det fungerer godt. Cnyborg 14. nov 2006 kl. 02:14 (CET)

Du kan finne slike ved å bruke vertøyet CatScan. Du kan også stille det inn slik at et fritt valgt antall underkategorier kommer med. --Kjetil r 14. nov 2006 kl. 02:16 (CET) Grrr ett minutt for sent ute.... ;-) --Kjetil r 14. nov 2006 kl. 02:16 (CET)

Ha! Cnyborg 14. nov 2006 kl. 02:47 (CET)

[rediger] I stedet for - istedenfor etc.

Jeg driver og diller litt med uttrykket «i steden for». Vet noen nøyaktig hva som er språklig korrekt i den sammenheng? Jeg har sett det skrevet på et utall av forskjellige måter rundt om på Wikipedia, så jeg syntes det var verdt å ta det opp her.

I steden for, istedenfor, isteden for, istedet for etc. Er interessert i innspill. Galar71 14. nov 2006 kl. 06:42 (CET)

På bokmål kan man fritt velge mellom formene i stedet for og istedenfor. Det er altså feil med istedetfor, isteden for og istedet for. Ståle 14. nov 2006 kl. 08:11 (CET)

På bokmål er formene istedenfor/i stedet for likestilte. På riksmål er også formen isteden for lov. Jeg håper dog at vi kan standardisere på de to førstnevnte. nsaa 14. nov 2006 kl. 09:45 (CET)

Siden vi også aksepterer normert riksmål i våre artikler, beryr vel det at vi også må godta isteden for dersom artikkelen for øvrig er skrevet på et propert riksmål. __meco 14. nov 2006 kl. 10:15 (CET)

Riksmål skriver «isteden» og «istedenfor» i ett ord. Jeg tror det blir feil med «isteden for». Ståle 14. nov 2006 kl. 18:24 (CET)

Nsaa har gitt lenken til ordboken som viser at «isteden for» er en korrekt form på riksmål. Cnyborg 14. nov 2006 kl. 19:58 (CET)

Også Riksmålsordlisten stadfester at isteden for er en lovlig form på riksmål. Jeg har dessverre ikke Norsk Riksmålsordbok tilgjengelig så jeg får ikke sjekket mot disse. Ordnett.no referet til over baserer seg på Norsk Ordbok som «I ordboken finner du skrivemåte og bøyningsformer i moderat bokmål og moderne riksmål. Bokmålsordene følger rettskrivningen av 2005, men såkalte radikale stavemåter og bøyningsformer er ikke med. Riksmålsformer som ikke er en del av den offisielle bokmålsrettskrivningen, er merket med en trekant (△). De som må følge offisiell rettskrivning, kan altså ikke bruke formene med trekant.» nsaa 14. nov 2006 kl. 23:05 (CET)

Så trodde jeg feil. Det beste med Wikipedia er at jeg lærer! Ståle 15. nov 2006 kl. 10:39 (CET)

Mange kjempeflotte svar her – det setter jeg veldig pris på. Kanskje dette er vill gjetning, men jeg har inntrykk av at mange sliter med denne her, og andre liknende ting, slik som blandt blant annet, hverken verken og liknende.

Kanskje det hadde vært en idé om vi opprettet en side (eller en rekke sider) med en del vanlige feil og andre språkmessige ressurser når det gjelder norsk rettskrivning. Jeg for min del lærer noe nytt hver dag, så for meg er Wikipedia en glimrende måte å lære mer korrekt norsk på da jeg f.eks. ofte gjør oppslag i ordbøker og sjekker Norsk språkråd sine sider flittig. Jeg skriver garantert feil i bøtter og spann, men poenget mitt er at jeg og forhåpentligvis de fleste andre som redigerer på den norske Wikipedia har som mål at alle artiklene skal være skrevet i korrekt norsk. En slik side kunne da også ha en del lenker til ressurser slik som Norsk språkråd, ordlister etc.

Jeg vil tro at det er mange her på Wikipedia som er skammelig gode i norsk rettskrivning og som ville vært mer enn behjelpelig med slike bidrag. :) Galar71 15. nov 2006 kl. 01:33 (CET)

Får begynne tidlig med dagens lærdom og informere om at hverken ble likestilt med verken i fjor.. og fortsette med Wikipedia:Liste over alminnelige stavefeil ;-) Btd 15. nov 2006 kl. 01:50 (CET)

Flottings. Får frysninger nedover ryggen når jeg ser hverken. Jeg tok en titt på lenken og det jo kjempeflott ut. Snakk om å være på etterskudd med gode idéer :) Galar71 15. nov 2006 kl. 02:08 (CET)

Min bestefar som er oversetter hyler hver gang jeg sier forhåpentligvis og ikke forhåpentlig, men ifølge Bokmålsordboka og Nynorskordboka er begge formene greie på begge målfører. Imidlertid har de ulike oppslag med ulike eksempler. Jeg har ikke forstått hvordan man skjelner mellom når man skal bruke forhåpentligvis og når man må si forhåpentlig. Kanskje jeg her kan finne noen som kan gjøre dette klart for meg en gang for alle? __meco 15. nov 2006 kl. 09:06 (CET)

Det finnes et javascript som gjør det mulig å se om slike typiske skrivefeil dukker opp i artikler. Problemet er bare at det skjer så sjelden at scriptet tilsynelatende er defunc. Kanskje kan en lage en litt mer aggressiv løsning som sjekker hele artikkelen og ikke bare endringene. Scriptet er en del av Anti-vandalism tool. — Jeblad 15. nov 2006 kl. 09:31 (CET)

Jeg har pleid å maile Per Egil Hegge (sprogspalten i Aftenposten), ingen svarer bedre og raskere enn ham.Johannes Kaasa 15. nov 2006 kl. 09:44 (CET)

[rediger] Java til Wikimedia ?

Wikimedia-stiftelsens nyvalgte sekretær, Erik Möller skrev i dag på foundation-l-lista i forbindelse med at Sun har kunngjort at Java skal utgis som åpen kildekode under GFDL-lisensen, at han håper å se Java bli et kjerneelement i Wikimedias strategi. Han spekulerer blant annet på om Java kan brukes til å opprette automatiske antivandalisme-applets. __meco 14. nov 2006 kl. 09:38 (CET)

Da er det flamewar på gang... ;) Forøvrig så tror jeg dette er helt urealistisk, alt for mye kode er allerede skrevet i php til at det er praktisk å porte den. Java er forøvrig enda mindre egnet til fritekstprosessering enn php så jeg kan ikke se noen effektiviseringsgevinster. — Jeblad 14. nov 2006 kl. 10:09 (CET)

Det kan godt hende at jeg tar helt feil av hva Java er og hvordan det fungerer, men kunne det være mulig å bruke Java til å vise OGG-filmer à la det YouTube gjørt med Flashfilmer? Eller fungerer det på en helt annen måte? Jon Harald Søby 14. nov 2006 kl. 12:42 (CET)

Det er bare å skrive en javaapplet for å vise film så går det fint. Men jeg vil tro det heller er snakk om å bruke mer java serverside. ZorroIII 14. nov 2006 kl. 12:45 (CET)

[rediger] Aviser som sakser

Ser i dagens papirutgave av BA en artikkel om 71 ° Nord vinneren Christine Vindenes, der de har sakset rett fra Wikipedia, uten å oppgi kilde. Bør ikke aviser og annen media oppgi sine kilder når de henter info fra wikipedia og trykker det ordrett i papirutgaven/webutgave. Trodde det var god presseskikk. Det er heller ikke første gangen BA sakser fra wikipedia uten å oppgi kilder. Er dette noe en bør gjøre BA oppmerksom på, eller? Noen meninger om dette? Ferale 14. nov 2006 kl. 17:46 (CET)

Mht BA - det overrasker meg ikke. Den avisen har generelt dårlig kildekritikk, bl.a. med å sjekke opplysninger. Vi bør i hvert fall avstå fra å bruke BA som referanse, i det det som står på trykk er uetterettelig! --212.88.77.68 14. nov 2006 kl. 18:17 (CET)

Tja, det kommer helt an på hvilke type stoff det er snakk om. Når det gjelder politikk og ikke minst sport er BA langt mer etterrettlige enn BT som gir blaffen i å sjekke opplysninger så lenge det ikke passer inn i avisens helt spesielle agenda. Og jeg har jobbet i BT så jeg hva jeg snakker om. 85.19.196.182 15. nov 2006 kl. 08:16 (CET)

Hvilken Wikipedia-artikkel har de sakset fra? ϑ Marcus 14. nov 2006 kl. 22:06 (CET)

Jeg synes den journalisten fortjener en forklarende mail fra oss. Kunne du si meg navnet på journalisten og sidetallet for artikkelen, så skal jeg sikkert klare å sende en mail jeg. -- Atluxity^wp:ea 15. nov 2006 kl. 07:35 (CET)

Det spørs om det ikke bør sendes en mail til redaksjonen i landets aviser. Flere har rotet med sitering fra Wikipedia, og flere kommer det nok til å bli. Jeg foreslår at vi gjør ferdig Wikipedia:Orientering om Wikipedia til dags- og ukepressen og sender den ut. — Jeblad 15. nov 2006 kl. 07:42 (CET)

Ikke bare aviser: Et utdrag av en wikipediartikkel (Lund (Kristiansand)) er brukt i en annonsetekst i Fædrelandsvennens seksjon «Bolig» 14. november 2006 - ren klipp og lim virksomhet - og ingen kildeangivelse. 91 15. nov 2006 kl. 08:27 (CET)

Ja er enig med Jeblad om at en bør gjøre ferdig artikkelen, og sende ut. Bør vel bruke kilde henvisning, når en siterer. Ferale 15. nov 2006 kl. 09:30 (CET)

Støtter Jeblad om at vi må få gjort ferdig den orienteringa og få distribuert den til alle redaksjoner. bombadil 15. nov 2006 kl. 15:01 (CET)

[rediger] Utkast til kommunevis liste for delområder og grunnkretser

Grunnkretser er delområder i kommuner som ofte navngir aktuelle oppslagsord, men med en detaljeringsgrad som gjerne er langt forbi det vi vanligvis bruker i kommuner. Jeg har lagd et utkast for en kommune, se blant annet Grunnkretser i Sør-Aurdal kommune. Utkastet bruker en mal slik at ikke rubbel og bit av listene blir røde, samtidig forenkler den listingen av områdene slik at nummereringen av kretsene ikke vises men ligger i tittelattributtet. Malen bruker lenker på formen [[grunnkrets (kommune)]] slik at de med rimelig sannsynliget blir unike.

Fra SSB's listing av grunnkretser: Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk.

Hovedformålet vårt med å ha slike lister er at de gir treff ved søk slik at en bruker kan navigere seg frem til kommuneartikkelen eller tilgrensende områder.

Antallet grunnkretser er såpass stort at vi bør bli enige om dette før vi lager for mange slike sider, og vi bør også bli enige om hvorvidt vi skal bruke røde lenker i lista eller droppe lenker. Dette er bestemmende for hvordan brukere oppfatter lista, aka om de har lov å lage artikler for små grunnkretser. Vi må også bli enige om noen minimumskrav for små grunnkretser. Jeg mener kirkesogn er et greit minimumsmål, men de følger ikke nødvendigvis grunnkretsene. — Jeblad 15. nov 2006 kl. 00:56 (CET)

Tittet på lista og ser at en del byer og tettsteder bruker lange lister med "gate/strøk n", så det blir hvertfall bare tull å lenke alt. Btd 15. nov 2006 kl. 01:47 (CET)

Blant annet Drammen kommune bruker denne formen, se Grunnkretser i Drammen kommune. — Jeblad 15. nov 2006 kl. 03:49 (CET)

Det ble litt kaos i hva som ligger på navn med og uten fylke. Dette rettes i løpet av uka. 213.187.175.58 15. nov 2006 kl. 04:13 (CET)

Det finnes flere inndelinger under kommunenivå i Norge. SSB bruker grunnkretsene. Vi har dessuten kirkesogn, skolekretser, matrikkelen, og i mange tilfeller viser det seg at de gamle skolekretsgrensene fra før 1960 fortsatt fungerer som premissgivende / meningsbærende i forhold til å avgrense grender. (Og dette ble mest i fht landkommunene, ser jeg. I byene er bydeler/skolekretser/kirkesogn greie inndelinger, eksempelet fra Drammen viser vel at det kan bli vanskelig å si noe unikt om hver grunnkrets)

Jeg synes det kan være en grei idé å lage artikler med liste over grunnkretser i nn, men tror kanskje ikke at det er det viktigste vi kan gjøre. (Det er fremdeles mange kommuneartikler som bare er en liten stubb...).

Jeg tror som hovedregel at vi ikke skal lenke til grunnkretsene, og/eller forvente at det skal lages artikler om dem. Når jeg ser på kartet over grunnkretsene i min kommune (ssb 2001), så ser jeg at det er grunnkretser som det ikke er naturlig å lage artikler om. Sentrumsbebyggelsen er f.eks. delt i fire kretser. Jeg mener at det for vårt vedkommende allerede er laget artikler på det detaljnivået som er tilstrekkelig, og at grunnkretsene vil forrykke logiske inndelinger.

(Og jeg kan føye til at i vår kommuneplanlegging er grunnkretsene bare delvis egnet, fordi de ikke sammenfaller med skolekretsene) --MHaugen 15. nov 2006 kl. 11:53 (CET)

Det er noen artikler om bygder som er sammenfallende med grunnkretser. Mange er det ikke og ofte er navngivingen litt sær. Jeg tror en må gå gjennom kategoriene for kommunene og se om en har artikler på navn som sammenfaller med grunnkretsene for å finne dem. — Jeblad 15. nov 2006 kl. 16:42 (CET)

[rediger] Forslag til nye organisasjonsmål for Wikimedia-stiftelsen

Det er vanlig for organisasjoner å ha to forskjellige erklæringer om mål og virksomhet, på engelsk vision statement (formålsparagraf?) og mission statement (virksomhetserklæring?) [6]. Wikimedia har fram til nå hatt:

• Vision Statement: «Imagine a world in which every single person is given free access to the sum of all human knowledge. That's what we're doing.»

Nytt forslag:

• «Imagine a world in which every single human being can freely share in the sum of all knowledge.»

Samtidig foeslås følgende mission statement som er en fullstendig forandring i forhold til eksisterende:

• «The mission of the Wikimedia Foundation is to empower and engage people around the world to collect and develop knowledge under a free license, and to disseminate it effectively and globally.

• In collaboration with a network of chapters, the Foundation provides the essential infrastructure and an organizational framework for the support and development of multilingual wiki projects and other endeavors which serve this mission. The Foundation is committed to making and keeping all information from its projects available on the Internet free of charge, in perpetuity.»

Disse forslagene (noe endret) ble utarbeidet på styrets nylige retrett i Frankfurt i oktober (da også det nye styret ble valgt), og sekretær Erik Möller kunngjorde i dag på foundation-l-lista at forslagene legges ut for kommentarer fra brukerne med mulighet til å foreslå endringer:

Låste versjoner:

• http://meta.wikimedia.org/wiki/Mission
• http://meta.wikimedia.org/wiki/Vision

Ulåste versjoner (som kan redigeres):

• http://meta.wikimedia.org/wiki/Mission/Unstable
• http://meta.wikimedia.org/wiki/Vision/Unstable

Etter minimum to uker vil styret så nominere versjoner som det skal stemmes over. __meco 15. nov 2006 kl. 09:27 (CET)

[rediger] Logoer

Nå spør jeg først. Hvordan var det nå igjen med lisensiereing på fotballklubblogoer?. Ser at FFK har klubblogo i artikkel men ingen andre klubber. Hvorfor? Ferale 15. nov 2006 kl. 13:28 (CET)

Fordi logoene desverre er implementert i en drøss maler/artikler på wikipedia, og ingen har orka å fjerne dem ennå. Fotballogoer er ikke lisensiert under GFDL og kan derfor ikke brukes her. OPus- (mld, film) 15. nov 2006 kl. 13:29 (CET)

Viss jeg spørr om vi kan bruke de da? 217.17.217.40 15. nov 2006 kl. 14:19 (CET)

De må frigi logoene, det holder ikke at vi får lov til å bruke dem. 82.199.0.130 15. nov 2006 kl. 15:12 (CET)

Jeg gir meg ikke. Hvis en ikke kan bruke klubblogoer, hvorfor er da FFK sin logo på fremsiden av wiki? Burde ikke dette også vært fjernet også? Ferale 16. nov 2006 kl. 21:42 (CET)

Jeg har nå slettet denne logoen. --Kjetil r 16. nov 2006 kl. 22:14 (CET)

Så vidt jeg kan se er det nå ikke flere fotballogoer igjen på no.wikipedia. --Kjetil r 16. nov 2006 kl. 23:05 (CET)

Det er tull å ikke gjengi logoer, hvis eieren tillater at de brukes. --Vindheim 17. nov 2006 kl. 06:41 (CET)

...men det er Wikipedias policy... OPus- (mld, film) 17. nov 2006 kl. 07:03 (CET)

Wikipedia har blitt slave av «fritt media» - det har manøvrert seg selv inn i en tvangstrøye der mindre og mindre kan brukes, og man tvinges til å søke omveier for å kunne formidle den kunnskapen wikipedia dels ble opprettet for å dele. Noorse 17. nov 2006 kl. 10:31 (CET)

Det er norsk wikipedia som avgjør politikken når det gjelder bruken av bilder innenfor lovverket. Engelsk wikipedia har en annen og mye friere politikk, det gjelder flere andre også. Vi har diskutert dette før og da var det en stemning for å begynne å løsne opp. Ett av alternativene var å foreta en grundig utredning for å se på mulighetene, et annet er å begynne med noe som er helt greitt ut fra lovverket og også er avklart med Jimbo Wales nemlig varemerker. For å sette igang denne prossessen trenger vi at noen er villige til å legge skulderen til, gjerne en administrator. Er det noen som er kallet? --Svart 17. nov 2006 kl. 10:56 (CET)

Har du en referense til lovverket for bruk av varemerke? Jeg er for å bruke så mye vi kan, men såklart innenfor lovverket. Det viktigste er å behold integriteten til Wikipedia. For meg høres det ut som et fint tiltak å forsøke å løsne reglene så mye vi kan, uten å havne i grenseland for hva som er tillatt. Galar71 17. nov 2006 kl. 18:38 (CET)

Vi hadde en lisens med bruk av varemerker, jeg tror det var Cnyborg som henvendte seg til Patentstyret (? eller annen myndighet) og fikk avklart at vi kunne bruke registrerte varemerker. Fra vår artikkel om varemerke: I motsetning til de fleste andre åndsrettigheter (men sammen med foretaksnavn) er ikke varemerker preget av en intellektuell og skapende innsats. Varemerker har altså en spesiell posisjon i forhold til åndsverksloven. Så vidt jeg forstår gjelder dette bare de registrerte varemerkene, og det kan sikkert være et problem å administrere.
Bruken er underlagt visse restriksjoner av typen at et konkurrerende firma ikke kan bruke varemerket/logoen i en negativ kampanje osv, og grunnen til at disse bildene ble tatt ut var bruken ikke var helt fri. --Svart 17. nov 2006 kl. 19:22 (CET)

Fra Lov om varemerker kapittel 1: § 11. Ved utgivelse av leksikon, håndbok, lærebok eller lignende trykt skrift av faglig innhold er verkets forfatter, hovedredaktør, utgiver og forlegger pliktig til etter krav av den som har et registrert varemerke, å påse at merket ikke blir gjengitt i skriftet uten at det samtidig fremgår at det er vernet ved registrering.
Hvis et i tide fremsatt krav etter foregående ledd ikke blir etterkommet, kan det forlanges at den som kravet ble rettet til, skal bekoste en rettelse offentliggjort på den måte og i det omfang som finnes rimelig.
Svart 17. nov 2006 kl. 19:35 (CET)

[rediger] Lite sex på internett

«Vil beskytte barn mot porno Det er ikke til komme unna at det ofte blir satt likhetstrekk mellom internett og porno. Det var også grunnlaget for loven «Children’s Online Protection Act» som ble vedtatt i 1998, som hadde som mål å skåne barn fra nettporno. Pornofiltre står sentralt i loven. Mer om loven kan du lese hos Wikipedia. » Nettavisen – Lite sex på internett. Referanse til en:WP. nsaa 15. nov 2006 kl. 15:42 (CET)

[rediger] hva med å stenge redigeringsmuligheten for enkelte artiklet for ikke-registrerte?

jeg har notert meg at enkelte sider stadig er gjenstand for vandalisme. særlig sider som berører aktuell politikk, slik som Israel, Palestina, USA, Libanon, Iran, Osama bin Laden, Krigen i Irak, osv. Hva med å blokkere muligheten til redigering for slike sidet for uregistrerte brukere? --Ezzex 15. nov 2006 kl. 16:20 (CET)

Artikler blir stadig vandalisert og sider satt i halvbeskyttet modus. Dette er ikke noe problem, og ikke uvanlig. Ofte ser en slike sider bli vandalisert og tilbakestilt kort tid etter. De er overvåket av roboter som sender beskjed om noe skjer. De er kort og godt velfungerende honningkrukker for ramp, og de fungerer helt fremragende. (Om du nå tror disse er de eneste som er overvåket så kan jeg fortelle at nærmere 2000 artikler er overvåket og nærmere 7000 ip-adresser og enkeltbrukere) — Jeblad 15. nov 2006 kl. 16:26 (CET)

For min del prøver jeg å overvåke de fleste artiklene jeg fjerner vandalisme på, slik er det lett å passe på at det ikke skjer igjen. Det er bra hvis flere bidragsytere gjør dette, noe jeg har inntrykk av at flere gjør. Bogean 16. nov 2006 kl. 10:09 (CET)

[rediger] Tettsteder

Det er skrevet om en del tettsteder som ikke er tettsteder i henhold til Statistisk Sentralbyrås definisjon, men mer en løs definisjon av en husklynge. Skal vi bruke en slik løs definisjon? Da må vi eventuelt anføre hva som er SSBs definisjon på de som følger den. Alternativt skal vi bruke en helt annnen definisjon? Bygd eller grend eller lignende. Bærum blir jo ofte omtalt som «bygda vår» av de som bor der så jeg har ikke sterke motforestillinger mot å bruke bygd der stedet ikke er stort nok for tettsteddefinisjonen til SSB. Jeg har valgt å flytte noen slike små tettsteder fra tettsted ([[navn (tettsted)]]) til kommunen ([[navn (kommune)]]). Det er svært mange like navn og å sette på at stedet er et tettsted løser i liten grad navnekonflikter. — Jeblad 16. nov 2006 kl. 07:15 (CET)

Bygd betyr ifølge Bokmålsordboka et landområde med mer el. mindre spredt (gards)bosetning som utgjør en naturlig el. en administrativ enhet. Bygd er et fint ord, og tydligvis et vidt nok begrep til generell bruk. . - Soulkeeper 16. nov 2006 kl. 08:49 (CET)

Jeg ser at noen lokalpatrioter endrer navnene i grunnkretsene. Dette er sannsynligvis ikke lurt, slike uenigheter bør heller fanges opp med en omdirigering slik at grunnkretsnavnene er de som SSB bruker. — Jeblad 16. nov 2006 kl. 11:47 (CET)

I Grunnkretser i Bergen kommune virker det som mye er feil i skrivemåten eksempel Tollbuen? Det må da være Tollboden. Skal slike feil rettes opp?--Nina 16. nov 2006 kl. 23:20 (CET)

Synd at denne diskusjonen stoppa opp. Jeg synes dette er vanskelig. Eksempel: Slemmestad er et sted i Røyken kommune hvor det bor 4 - 5 000 mennesker (faktisk den største ansamlinga av hus i kommunen). Like vel er ikke stedet et tettsted i følge Statistisk sentralbyrå, det er nemlig en del av tettstedet Oslo. Åssen løser vi dette? Jeg tar opp dette fordi det ville være en fordel med felles begrepsbruk her og på nynorsk wikipedia. --Ekko 17. nov 2006 kl. 08:34 (CET)

Tettsted slik SSB bruker det er jo bare en definisjon av mange, men når smågrender på 5 hus og et fjøs blir skiltet som et tettsted av Statens Vegvesen da blir det også litt vilt. Muligens trenger vi ikke å si noe om hva som er et formelt tettsted, men kan bruke noen alternative begreper? Tettsteder rundt en by har jo en tendens til å bli forsteder over tid. — Jeblad 17. nov 2006 kl. 08:54 (CET)

Teknisk sett blir det vel ofte snakk om bydeler (eks. bærum), men blir dette rett betegnelse? Bør vi sende en e-post til SSB og spørre? Mvh Røed (d · en) 17. nov 2006 kl. 14:32 (CET)

Dette er et av problemene med Grunnkretser i Bergen kommune at de ikke følger bydelsgrensene og at de ikke som disse tar hensyn til byens historie og navn slik de er definert av bla. Bergen kommune. Et mye bedre grunnlag for å skrive om Bergenske forhold vi f. eks Kommunedelplaner (pdf) . Men å ha listene på wp som rene lister vil ikke være noe problem om en er klar over deres begrensninger. --Nina 17. nov 2006 kl. 15:56 (CET)

Grunnkretser er vel langt ned forbi bydeler og vil fungere relativt dårlig om en skal beskrive historiske forhold. Bydeler slik de er antatt å være på folkemunne er ofte definert av historiske forhold, mens grunnkretsene er definert utfra dagens forhold. Derved kan de sprike relativt mye. — Jeblad 17. nov 2006 kl. 19:14 (CET)

Én løsning er å gi en god dag i SSB og heller bruke Kartverkets begreper. Min erfaring er at Kartverkets begrepsbruk stemmer bedre overrens med terrenget enn SSB begrepsbruk. Forøvrig vil et oppslag på Slemmestad i Norgesglasset vise at Slemmestad er et tettsted. Kartverket har by, tettsted, tettbebyggelse, grend og bruk (gardsbruk) samt et par andre mindre brukte. Det finnes en nokså klar definisjon på hva et tettsted er, men tettbebyggelse er velegnet, synes jeg, som et generelt begrep på sammenhengende bebyggelse. –Peter J. Acklam 18. nov 2006 kl. 13:42 (CET)

Kartverket gir tilgang til veldig lite uten betaling, og alt de publiserer er copyrighted. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 14:33 (CET)

Stortinget har bestemt at Sentralt stedsnavnregister (SSR) skal – for alle – være både gratis og lett tilgjengelig. Derfor kan jeg ikke tro at man må spørre Kartverket om lov til å gjengi informasjonen som ligger der, som f.eks. at Slemmestad staves Slemmestad og at stedet er tettsted. –Peter J. Acklam 19. nov 2006 kl. 16:18 (CET)

Vi mangler i grunnen et ord. En definisjon av tettsted som gjør at Oslo strekker seg fra Ski til Slemmestad er jo grei nok, men da mangler vi et ord for "område innafor en by som er logisk avgrensa, men noe anna enn en bydel". Eventuelt ignorerer vi Statistisk sentralbyrå, men må da finne et nytt ord for "sammenhengende bebyggelse som er en reell by". (Eventuelt kunne vi innføre tettsted_SSB og tettsted_Kartverket, men det gir jo unektelig visse problemer med uttalen (og seriøsiteten).) --Ekko 18. nov 2006 kl. 15:26 (CET)

Ser ut for meg som kartverket baserer seg på statistikker fra SSB så å snakke om forskjeller mellom dem virker litt kunstig. Kartverket har derimot lagt ut flere av definisjonene slik at de tilsynelatende har fler og bedre begreper. Aktuelle begreper er bydel, sentrumssone, tettsted, forsted, bykjerne, og en serie andre. Selv om tettstedet Oslo er ganske stort så er ikke bykjernen stor. Denne ligger i dag på ett annet sted enn den historisk gjorde, så dette er også en faktor som må tas med. Jeg tror det kort sagt er bedre å starte å skrive ned noen definisjoner slik at en vet hvor problemet befinner seg, ikke slik som nå at en prøver å få ett enkelt begrep til å romme alt fra Aker Brygge til 5 hus langs Rv 4. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 20:20 (CET)

Ekko, hva er galt med Kartverkets definisjoner? Ifølge Kartverket er Slemmestad i Røyken et tettsted, Stabekk i Bærum en tettbebyggelse og Rykkinn i Bærum et boligfelt. En kan da fint bruke dette selv om alle tre stedene kan regnest som en del av tettstedet/tettbebyggelsen Oslo. Eller hva? –Peter J. Acklam 19. nov 2006 kl. 16:22 (CET)

Noe galt er det vel egentlig ikke. Jeg har vel sjøl en tendens til å støtte meg mest til SSB fordi de har en fin tabell over folketall i tettsteder, hvor de naturlig nok har lagt sin egen definisjon til grunn. Forskjellen på SSB og Kartverket er kanskje at det er økonomer vs. geografer, og at de har naturlig forskjellig innfallsvinkel.

Jeg har imidlertid et sterkt ønske om at vi (i betydningen begge norske wikipediaer) har en entydig definisjon av ordene, også i dette tilfellet. Det vil jo være en fordel for leserne våre.

Men når du sier Slemmestad i Røyken et tettsted, Stabekk i Bærum en tettbebyggelse og Rykkinn i Bærum et boligfelt. En kan da fint bruke dette selv om alle tre stedene kan regnest som en del av tettstedet/tettbebyggelsen Oslo synes jeg et kladder seg. Da har vi altså et tettsted og en tettbebyggelse (hva er forskjellen?) som begge er delmengder av Oslo, som kan være både tettsted og tettbebyggelse? Ikke bra.

Men kanskje jeg skal ta meg en epostrunde og spørre kartverket om presise definisjoner, konferere med andre verk, for deretter å fortsette diskusjonen på diskusjonssida til tettsted? --Ekko 19. nov 2006 kl. 20:16 (CET)

Etter å ha lest hele debatten på tettsted trekker jeg hodet lynfort tilbake, og foreslår at vi lar det hele ligge litt mens vi tenker. Men omforente definisjoner hadde vært fint, slik at setninga "A er et tettsted i B" har en klar betydning. --Ekko 19. nov 2006 kl. 20:37 (CET)

Fra langt bak i hodet så mener jeg at tettstedmodellen er fra det svenske statistikkbyrået mens selve modelleringen er canadisk og kommer enten fra en statlig kartinstitusjon eller en statistikkinstitusjon. — Jeblad 24. nov 2006 kl. 19:07 (CET)

[rediger] Fønvind

Noen med peiling på meterologi bør ta en titt på fønvind, da denne er henvist til fra vg.no i dag ([7]). Hvis man har interesse for dette kan man titte på den nynorske artikkelen, da denne er meget utfyllende, og sikkert 10 ganger så lang som vår stubb. OPus- (mld, film) 16. nov 2006 kl. 08:41 (CET)

Enig, endelig en avis som lenker til norske Wikipedia (istedenfor den ditto engelske), og så har vi bare en ussel stubb. Også trist for våre nynorske brødre og søstre at norske aviser ikke tenker på dem når de som i dette tilfellet er bedre. Har vi ikke en meterolog blant oss? Jens Bjørneboe har forresten en fantastisk innledning til Bestialitens historie med henvisning til fønvind. --Finn Bjørklid 16. nov 2006 kl. 10:33 (CET)

Legge noe til i Wikipedia:Orientering om Wikipedia til dags- og ukepressen om at de bør sjekke nn: også? Mvh Røed (d · en) 16. nov 2006 kl. 22:17 (CET)

God ide. Jeg tror det er ofte de glemmer det. - Soulkeeper 17. nov 2006 kl. 15:04 (CET)

[rediger] Ny mal - trenger fullføring

Har kommet over en del artikler som Sprøyte (kortspill)(se også diskusjonssiden), hvor en eller annen har startet et godt arbeid, og så har forlatt artikkelen uferdig. Slike artikler er ofte verdiløse som de er, men krever svært lite arbeid av noen som kjenner til temaet for å bli fullgode. Noen av disse artiklene har Under arbeid-merking, men har ikke vært rørt på månedsvis. Foreslår derfor at noen med peiling oppretter en mal som kan brukes på denne typen artikler, og en ditto kategori så de blir lett gjenfinnbare. Uferdige artikler man kommer over som ikke har vært rørt på lang tid, samt artikler med Under arbeid-merke som ikke har vært rørt på lang tid kan dermed plasseres dit. Dersom artikler blir liggende lenge (over to måneder f.eks.) merket som "Trenger fullføring" (eller uferdig eller noe annet lurt), så kan det innføres rutiner på at de slette-merkes, ettersom en halvferdig artikkel som jeg ser det er mindre verdt enn ingen artikkel. Viktig å ikke forveksle dette med stubber, ettersom en stubb oftest inneholder grunnleggende informasjon om et tema, men trenger utvidelse, så er den typen artikler jeg peker på her rett og slett et avbrutt stykke arbeid. bombadil 16. nov 2006 kl. 14:06 (CET)

Jeg synes dette er en ypperlig idé, man kan på denne måten samle artikler som trenger slik fullføring i en kategori slik at det er lettere å se hvor man kan bidra. -- SLB (diskusjon) 16. nov 2006 kl. 14:10 (CET)

En slik mal bør settes på artikkelens diskusjonside. --Nina 16. nov 2006 kl. 14:14 (CET)

(redigeringskonflikt)Haros har så smått begynt utviklingen av substubb-malen, som bruker {{REVISIONTIMESTAMP}} til å sjekke om artikkelen har vært redigert siden malen ble satt inn. Denne parameteren kan brukes til å autoplassere artikler som ikke har vært endret de siste to månedene i slettekategorien (eller en annen kategori for den del), slik at det blir enkelt å følge opp artikler som har stått uendret over lengre tid. Kanskje dette er noe for en slik mal som nevnes her også? :) OPus- (mld, film) 16. nov 2006 kl. 14:19 (CET)

Den malen Opus henviser til var tenkt substet inn i artikkelen for å etterlate en mal med tidshenvisning. Jeg fikk det ikke til å fungere, selv om jeg prøvde meg på mange forskjellige ting. Det ser for meg ut som om det å subste inn en mal skaper noen konflikter som jeg ikke har funnet ut av. Begrenset tid er en del av årsaken. I denne sammenheng ironisk nok også fordi jeg har noe under utvikling som tar langt lenger tid enn jeg hadde trodd. (Samtidig er det lærerikt (lesning av 5-6 bøker) - så det er ikke bortkastet tid for meg.) Haros 16. nov 2006 kl. 18:27 (CET)

[rediger] Snakkede artikler (Spoken articles)

Har vi noe lignene på wikipedia? Kanskje burde noen begynne å lese inn de få gode artiklene vi har på norsk vikipedia? Da mener jeg bare de beste i starten. Jeg har lagt merke til at det er det på engelsk wikipedia. Det gjør det i blant lettere for meg å kunne gjøre for eksempel skolearbeid når jeg har vondt i hodet. Da slipper jeg å se på skjermen.

Jeg vet at det muligens kan bli litt styr, men å få noen til å lese opp artiklene for å så legge lydklippet kan ikke være noe stort problem. Hvis jeg hadde hatt mikrofon kunne jeg har gjort det selv! —Brandt 17. nov 2006 kl. 09:36 (CET)

God ide. Jeg har mikrofon. Kanskje man skulle satset på litt høytlesning. - Soulkeeper 17. nov 2006 kl. 13:10 (CET)

En god begynnelse kan være å dekke utmerkede og anbefalte artikler. Samtidig bør en ha en god stemme og lese jevnt for at det skal ha noen verdi - min stemme er f.eks ubrukelig for slikt. Men om noen har god stemme og har interesse for det så synes jeg det er et bra tiltak, er nok en del som av ulike årsaker ikke kan lese det vi har lagt ut. Ulf Larsen 17. nov 2006 kl. 16:07 (CET)

Cnyborg? ;) Jeg kan ikke åpne de der fordømte .ogg-filene så... ϑ Marcus 17. nov 2006 kl. 16:11 (CET)

Jeg har jo en vakker stemme, jeg vet det ;-) Cnyborg 18. nov 2006 kl. 00:13 (CET)

Marcus: VLC. Jeg synes også det er en god ide, og hadde starta prosjektet sjøl hadde jeg ikke hatt så crappy fortellerstemme… Om noen har lyst til å lage det kan jeg godt være med på å lage siden(e) som trengs rundt det. Jon Harald Søby 17. nov 2006 kl. 18:10 (CET)

Hvordan gjøres dette i praksis? De utmerkede artiklene er veldig lange, skal en ta ett og ett avsnitt da? Hva slags størrelse er det på slike .oog filer? Synes det høres ut som et godt forslag, så lenge det lar seg gjøre med tanke på serverplass osv. Bogean 17. nov 2006 kl. 18:26 (CET)

De fleste utmerkede artikler vil kunne passe inn i én fil, men noen av de lengste må deles i to. Sørverplass er intet problem. Jon Harald Søby 17. nov 2006 kl. 18:34 (CET)

De som vil prøve seg kan kanskje ha nytte av Audacity. Det er ikke anbefalt å lese hele artikkelen i ett opptak, heller sette sammen de forskjellige avsnittene man leser. En sokk foran mikrofonen kan gjøre underverker, lek med det og. Gleder meg til å høre første innlesning. Lage et underprosjekt for dette? -- Atluxity^wp:ea 17. nov 2006 kl. 19:13 (CET)

Jeg kunne faktisk tenke meg å eksperimentere litt med det. Jeg har jobbet med et par dysklektiske skoleelever innimellom i den siste tiden, og det jeg raskt så var at de sliter så mye med hver enkelt setning at det er umulig å få noen helhet. Samtidig er det mange som sliter med å skrive som har utviklet en veldig god evne til å oppfatte det de hører (så lenge det ikke er kombinert med konsentrasjonsvansker i en eller annen form), ettersom de ofte vil unngå å skrive ned ting, og derfor fokuserer veldig på å lære det utenat i stedet; det er ikke noe poeng i å ta notater man ikke senere klarer å lese. For denne gruppen vil innleste artikler være til veldig stor hjelp, og dersom andre også setter pris på det er det en bonus.

En mulig innfallsport her er å starte med noe kortere. Det kan være klønete å starte med den lengste artikkelen vi har, i tilfelle vi ser at det bør gjøres på nytt, og de fleste av de anbefalte artiklene er temmelig lange. Det vi må se på i forhold til innlesningen er selvsagt lydkvaliteten (Atluxity, jeg bruker ikke en sokk foran mikrofonen, men har skåret opp en oppvasksvamp og tredd den nedpå – da unngår man pustingen i mikrofonen som får det til å høres ut som det er vår lokale blotter som har lest det inn), men også hvordan naturlige pauser kommer frem, hvordan vi løser avsnittsinndelingen, hvordan fremmedord og utenlandske navn uttales osv. Cnyborg 18. nov 2006 kl. 00:23 (CET)

Jeg har nå opprettet Wikipedia:Underprosjekter/Lydartikler, og laget et par tekniske artikler, og inviterer andre til å bli med. Cnyborg 20. nov 2006 kl. 22:20 (CET)

Ut fra prinsippet om at god planledding er halve jobbe har jeg også begynt med prøveinnspillinger. Jeg tar de to–tre første avsnittene fra noen artikler, som kan gjennomgås for å finne ut av problemer man støter på. Såpass korte tekster kan nokså raskt ledes inn og redigeres, samtidig som de er lange nok til å få sjekket kvaliteten skikkelig. De kommer i løpet av noen dager til å bli lastet opp, slik at andre kan komme med konstruktiv kritikk. Jeg velger artikler med vidt forskjellige temaer, og plukker også ut noen avsnitt som byr på spesielle problemer i form av fotnoter og denslags. På den måten håper jeg at de fleste fallgruber kan oppdages før innspillingen av hele artikler begynner, slik at det blir så lite som mulig som må gjøres flere ganger. Cnyborg 22. nov 2006 kl. 02:17 (CET)

[rediger] Logging og publisering av Irc kanalen # wikipedia-no

Det forgår kontinuerlig logging av samtalene på irc-kanalen De siste dagene er det også blitt publisert statistikk som viser hvor mye enkeltpersoner er på kanalen med tolkninger av deres oppførsel der. Det blir også satt ut sitater fra samtalene. Disse statistikkene oppdateres jevnlig, så det er tydelig at de som står bak har tilgang til kanalen. Å kunne samtale uformelt om arbeidet på wp og om vind og vær er svært viktig for miljøet her på wp. En slik praksis som nå avdekkes er til skade for dette. --Anonymikon 17. nov 2006 kl. 12:00 (CET)

Publisering av logger er forbudt står det som overskrift på kanalen. Hvor er det disse loggene er publisert? Dette bør ikke forekomme. Bogean 17. nov 2006 kl. 14:36 (CET)

Jeg foreslår at det enten gjøres en endring i eksisterende policy eller at det settes opp en alternativ kanal. Muligens er eneste farbare vei å sette opp en alternativ kanal. Jeg foreslår at en slik kanal har et eksplisitt forbud mot publisering av logger, at brukere skal være identifisert for å kunne idle og at det identifiserte brukernavnet skal eksistere som en brukerside på Wikipedia eller som en oppføring på en fellesliste. En blokkert bruker blir gitt en makstid vedkommende kan idle på kanalen. På samme måte settes det makstid for idling på kanalen av brukere som ikke er identifisert. Disse tidene settes så korte at det i praksis vil være vanskelig å lage komplette logger fra kanalen. Kanalen skal ikke være invite only da dette vil gjøre det unødig vanskelig for nykommere å komme inn på kanalen. — Jeblad 17. nov 2006 kl. 19:11 (CET)

Vi som er på IRC hele tiden kan kanskje ha vår egen alternative kanal hvor vi kan snakke fritt. Samtidig kan vi våke over den "offisielle" kanalen, for de nykomlingene som forvirrer seg inn dit. -- Atluxity^wp:ea 17. nov 2006 kl. 19:17 (CET)

Det var når jeg sjekka sist 30 personer på kanalen. En av disse er en dust som ødelegger stemninga for resten. Hvordan skal vi unngå at vedkommende følger med når vi oppretter en ny kanal? ZorroIII 17. nov 2006 kl. 19:18 (CET)

Vi kan sette krav til bidrag på Wikipedia for å få idle på kanalen. Det jeg er mest redd for, og som jeg mistenker at er tilfelle, er at en fast bruker har private logger som er tilgjengelige fra nettet og som vedkommende ikke vet om, eller at vi har en bruker som metodisk og bevist publiserer logger fordi vedkommende mener det er noe han eller hun burde ha lov til. Det som er virkelig ille er at kanalen er et åpent sammarbeidsverktøy og den siste tiden har trafikken gått påtakelig mye ned. Vi må finne en løsning på dette og såvidt jeg kan se så impliserer en fungerende løsning av «noen» må ut av kanalen. — Jeblad 17. nov 2006 kl. 19:41 (CET)

Jeg foreslår at vi har to kanaler, en åpen og en lukket. Den andre kan det være adgangsbegrensning med passord på, som vi bare bør gi til brukere vi kjenner godt. Den åpne kanalen bør bare brukes til å hjelpe nykommere til rette. Kph 17. nov 2006 kl. 19:47 (CET)

Passord vil før eller siden lekke. Oppretter vi en ny kanal bør den være invite only, altså at man må være registrert i tilgangslista på kanalen for å slippe inn (ved hjelp av Chanserv). ZorroIII 17. nov 2006 kl. 19:57 (CET)

Ja, det er en bedre løsning. Kph 17. nov 2006 kl. 20:02 (CET)

En kanal med invite-only er en brute force løsning som tvinger alle til å identifisere seg. Jeg er usikker på om dette er et ytterpunkt som er ønsket. — Jeblad 17. nov 2006 kl. 23:09 (CET)

[rediger] Lukkede fora for Wikipedia-brukere

En hovedgrunn til at jeg konsekvent har valgt ikke å benytte meg av IRC-kanalene knyttet til Wikipedia er den gjengse holdningen til logging som fremkommer av diskusjonen over. For meg blir alle slike forsøk på å begrense innsynet i fora hvor Wikipedia-brukere samles omkring Wikipedia udemokratiske og per definisjon undergravende for hele prosjektet. Når jeg er i samtaler med andre, tar jeg av prinsipp høyde for at alt som sies eller skrives logges og gjøres tilgjengelig for hvem det skulle være. Når IRC eller andre møteplasser utvikler seg til å bli alternative arenaer for diskusjoner som, dersom de hadde foregått innenfor Wikipedias infrastruktur, alle kunne deltatt i, så reduserer det proposjonalt verdien av tilsvarende diskusjoner på Wikipedias diskusjonssider/-fora. Og dersom det handler om grupper av toneangivende brukere som jevnlig drøfter seg fram til egne konsensuser utenom Wikipedias sider for så å tre inn i tilsvarende diskusjoner på Wikipedia som en samlet front, ja da er det i realiteten etablert en konspirasjon, enten man vil det eller ei. Min mening er at åpenhet alltid er å foretrekke framfor ikke åpenhet. For en IRC-kanal vil en slik holdning innebære at jeg mener full aksept for publisering av logger på nettet er et terskelkrav. __meco 17. nov 2006 kl. 23:55 (CET)

For ordens skyld, forbudet mot publisering av logger fra IRC har vært kjent i lang tid og er vanlig på Wikimedias kanaler på Freenode. Ansvaret for disse kanalene er under IRC Group Contacts.

Although all channels may be privately logged, most have a policy that channel logs must not be published. (The default for all channels is no public logging; unless a channel explicitly states that public logging is permitted, you may not post logs. Violaters will be subject to a ban from all Wikimedia channels and deletion of the logs.)

— Jeblad 18. nov 2006 kl. 00:33 (CET)

Wikipedia er ikke et demokrati, og jeg kan ikke se at IRC-aktivitet er ødeleggende. Det er tvert i mot et svært praktisk forum, og jeg skulle ønske at du stakk innom IRC-kanalen en gang i mellom, meco. Så lenge kanalen er åpen for alle kan ikke dette være et problem (jeg er mer skeptisk til en «invite-only»-kanal, delvis fordi jeg ikke ser det store problemet med at logger postes offentlig).

«Konspirasjon» er nok et alt for sterk uttrykk til å beskrive dette, men jeg ser poenget til meco. Et eksempel er jo at en ny administrator-nominasjon først diskuteres på IRC, og så kommer det inn 12 stemmer på WP:A i løpet av 5 min, noe som i praksis avgjør diskusjonen. Men, som sagt, Wikipedia er ikke et demokrati. --Kjetil r 18. nov 2006 kl. 01:20 (CET)

«Wikipedia er ikke et demokrati» er et i høyeste grad misanvendt utsagn som trekkes frem svært ofte når skjevheter i beslutningsprosessene diskuteres. I en slik kontekst blir det meningsløst, eller til og med antidemokratisk i det det primært er egnet til å avfeie innvendinger på generelt grunnlag. Det er klart Wikipedia er et demokrati. Hva slags demokrati er et annet spørsmål. Uansett, jeg finner dette utsagnet svært upassende når det anvendes i diskusjoner som denne. __meco 18. nov 2006 kl. 01:40 (CET)

Bakgrunnen for «Wikipedia er ikke et demokrati» tror jeg er å avslutte diskusjoner. Ved selvsyn er det lett å se at en del gamle diskusjoner har en vedvarende strøm av innlegg lenge etter at de fleste har akseptert en løsning og diskusjonen var aktiv. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 09:11 (CET)

Og dette behovet for å avslutte diskusjoner er i seg selv svært uheldig. Det skyldes som vi tidligere har snakket om i stor grad at tidligere diskusjoner om et tema er vanskelige å finne og koble sammen med den aktuelle diskusjonen om samme problemstilling. Jeg ønsker at vi isteden for å skulle prøve å avslutte diskusjoner fordi vi vet at dette har vært diskutert før (til stor misnøye fra dem som har reist den), at vi tar tak i kontinuitetsproblemet og søker å finne løsninger på det. Skal man lete gjennom tidligere Tinget-diskusjoner har man i dag kun noen svært sløve verktøy til å hjelpe seg med. Wikipedias egen søkefunksjon tar utgangspunkt i en indeks med et etterslep på flere måneder, etter hva jeg forstår. Man kan også selv søke i Tinget-arkivet. Det er splittet opp i 35 deler, og består av 10 MB fordelt over 1700 tråder. En likende bøyg møter en ved søk i de 1570 tidligere slettingsdiskusjoner vi har hatt. Jeg tror vi behøver et eget underprosjekt som kan jobbe med å finne løsninger på vårt dokumentasjonsproblem når det gjelder våre egne beslutningsprosesser. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av meco (diskusjon · bidrag) __18. nov 2006 kl. 10:34 (CET)

La nå ikke debattene utarte slik at man slår hverandre i hodet med gamle avgjørelser og vinneren er den som har flest gamle debatter på sin side. Men om man absolutt skal grave i gamle debatter kan sikkert Google gjøre en bedre jobb enn det innebygde søkesystemet. ZorroIII 18. nov 2006 kl. 10:47 (CET)

Jeg er enig med meco at dagens løsning for arkivering av diskusjoner ikke er optimal. Jeg ville foretrukket en løsning hvor tråder kunne kategoriseres og redigeringshistorikken kunne tas vare på. Kanskje også at diskusjonen ble gitt en kort innledning hvis den var omfattende. jeg tror dette i noen grad ville kunne stoppe endeløse diskusjoner, men som det også er påpekt, det gjør det vanskelig å sette hele Tinget på overvåking. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 11:34 (CET)

Wikipedia er etter min vurdering nærmest et Meritokrati. Det er derfor brukere som Jeblad, Cnyborg, Kph osv er toneangivende, fordi de gjør et godt arbeid, fordi deres innspill og avgjørelser i stor grad er fornuftige og derfor respekteres de av et flertall av brukerne. Tilsvarende har brukere som Meco liten innflytelse, på tross av tildels stort volum så oppleves aktiviteten generelt som lite konstruktiv for utbyggingen av wikipedia. I sum; skal man få innflytelse og respekt på wikipedia så må man arbeide mer og diskutere mindre, og spesielt merke seg når diskusjonen er avsluttet. Ulf Larsen 18. nov 2006 kl. 09:56 (CET)

Overenstående innlegg bør slettes fordi det karakteriserer/går til angrep på enkeltbrukere. Det er en debattkultur vi ikke bør akseptere. --Svart 18. nov 2006 kl. 11:00 (CET)

Det er en måte å se det på. En annen synsvinkel er å se det som en beskrivelse av de faktiske forhold, noe denne debatten, startet av Meco også er et av mange bevis på. Igjen og igjen gjentar Meco ulike påstander om administratorer, igjen og igjen fortsetter han diskusjoner når andre forlengst har trukket konklusjoner. Mecos innlegg på diskusjonen om irc belyser igjen hans forsøk på å vri bokmålswikipedia i en retning flertallet ikke er interessert i. Om man vil se positivt på det, så les det som en klar melding om hvordan man kan øke sin inflytelse her. Ulf Larsen 18. nov 2006 kl. 12:40 (CET)

For å synse litt om meco, jeg tror han gjerne vil ha regler og strukturer som gir klare avgrensinger for prosjektet og delprosjekter (artikler) innen dette. Her inne er det relativt mange (meg blant annet) som tar ad hoc avgjørelser utfra magafølelsen og uten å sjekke historikken i nevneverdig grad. Når disse to typene av mennesker møtes så kan det lett bli diskusjoner. Det betyr ikke at noen har rett og andre har feil men at farbare veier ligger et sted mellom ytterpunktene. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 13:20 (CET)

[rediger] Tilstrekkelig informasjon om illustrasjoner i artikler

Jeg har sett at det er en del bidragsytere som glemmer å gi tilstrekkelig informasjon om illustrasjoner, det vil si malerier og lignende, i artikler, spesielt hva gjelder artikler om historie. Jeg mener det er en viktig del av artikkelarbeidet å gi tilstrekkelig med opplysninger hva gjelder illustrasjonene. Når jeg her eksempelvis tar utgangspunkt i et historiemaleri, mener jeg det er absolutt nødvendig å opplyse om tittelen på maleriet, årstallet for maleriet, og selve maleren som står bak det. Her slurves det mye. Historien maleriet refererer til holder ikke! Chrisglie 18. nov 2006 kl. 01:31 (CET)

Jeg mener det ikke alltid er nødvendig å gi alle opplysninger om et maleri når man bruker det for å illustrere en historieartikkel. Det som først og fremst er interessant da er om det er samtidig eller ikke, ettersom det har stor betydning for om det er realistisk eller ikke; det nøyaktige årstallet og tittelen har mindre betydning. I historiebøker er det svært vanlig å nøye seg med noen få opplysninger om maleriet. Cnyborg 18. nov 2006 kl. 16:52 (CET)

[rediger] «Wikipedia er ikke et demokrati»

Fordi jeg stadig opplever at dette utsagnet dogmatisk trekkes fram uten noen dypere forståelse for hva det kan innebære, og fordi jeg opplever at dette skjer gang på gang med den virkning å bidra til å kupere eller avspore diskusjoner knyttet til skjevheter ved beslutningsprosessene våre, mener jeg tiden er inne til å fjerne, eller radikalt omskrive, dette «fyndordet». Jeg har innledet til diskusjon om dette på Wikipedia-diskusjon:Hva Wikipedia ikke er. __meco 18. nov 2006 kl. 01:56 (CET)

Jeg tror ikke det er stemning for å introdusere noe særlig mer formelt demokrati enn vi allerede har. Avstemminger tar veldig mye tid om de utarter. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 02:11 (CET)

[rediger] Hvordan fungerer irc kanalen?

Ut fra det jeg har sett på irckanalen kan aktiviteten grovt deles i 2 grupper. Den største vil jeg kalle «Small Talk».

Sosial prat:

1. Hei, hvordan står det til?
2. Sliten! Har hatt prøve i dag.
3. Lykkelig i dag har fått lappen
4. *gjesp *

Spørsmål om hjelp:

1. Hvordan staver jeg ……..
2. Hvor kan jeg finne opplysninger om ………

Det finnes selvfølgelig en del Wikipedia relatert samtale og som oftest går det på samarbeid mellom flere:

1. Er det ok at jeg flytter den artikkelen?
2. Jeg er ferdig å skrive …… er det noen som kan språkvaske den?
3. Hvorfor la du inn den redigeringen?
4. Er det noen her som kan hjelpe med……….
5. Er det noen administratorer her som kan hurtigslette……….. det er bare tull.

Jeg har ikke observert samtaler som går på viktige retningslinjer for Wikipedia. Det eneste som har litt betydning er at det dannes et sosialt nettverk på kanalen og om der er en avstemning om en administrator kandidat så vil en opplyse om det og da kommer stemmene hurtig. En annen ting er at disse stemmene ville kommet uansett da dette er kandidater som vil bli gode adminstratorer fordi de har lært å samarbeide.

[rediger] Hvorfor skal ikke dette publiseres?

• Dette er et uformelt sted der folk kan bli bedre kjent.
• Om dette skal skje er det nødvendig at en lærer å stole på hverandre.
• Det som skrives på kanalen er ubetydelige ting som ikke har så mye med bestemmelser og regler på wikipedia å gjøre.

[rediger] Konsekvenser av publisering:

• Folk blir redd for å si noe på kanalen fordi den ikke er uformell lengre.
• De gode sosiale relasjonenen som gjør arbeidet lettere blir vanskelig å danne.
• Folk som trenger hjelp vil ikke ha noe sted å henvende seg uformelt.
• De hyggelige små samtalene som gjør en trist dag bedre vil forsvinne da en føler at dette er et offentlig rom og ikke halvprivat slik det fungerer nå.
• Om en publiserer er det en kartlegging og overvåking av enkelt individ som ut fra det jeg har sett strider mot filosofien til de som har gjort dette. De kjemper MOT for mye kartlegging og overvåking av enkelt individ og da rimer ikke dette.
• En annen konsekvens er at det lages baser over normal aktivitet på nett som de kreftene bakmennene bak publiseringen vil til livs kan utnytte.

--Anonymikon 18. nov 2006 kl. 16:46 (CET)

Støttes! — Jeblad 18. nov 2006 kl. 20:27 (CET)

Er det mulig å gå motsatte veien, ved rett og slett gjøre det så enkelt å komme inn på kanalen at en fjerner skjæret av magi fra begrepet? Enkelte mener tydeligvis at det er noe veldig farlig som skjer der inne, og tror at alle hyler i takt. Virkeligheten er vel at det tidvis er større uenighet på kanalen enn det er i diskusjoner på Wp. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 20:33 (CET)

[rediger] Artikkelen om Donald Rumsfeld

Bruker:Toreau har flere ganger vandalisert artikkelen om Donald Rumsfeld. Han insisterer på å legge til fiktive opplysninger. For å hindre andre i å fjerne disse har han låst siden. Finnes det retningslinjer for å frata administratorrettigheter fra personer som misbruker rettighetene? Tskoge 18. nov 2006 kl. 17:23 (CET)

Jeg ser at både Tskoge og Toreau har vært fornøy med å tilbakestille hverandre uten å bruke diskusjonssiden, men rent prinsippielt synes jeg ikke at auto-rollback skal brukes til å tilbakestille velmente redigeringer. Fornadanprat 18. nov 2006 kl. 17:39 (CET)

Det er neppe velment når han flere ganger tilføyer opplysninger som motsier det som eller sies i artikkelen (og også motsier den engelske artikkelen). Han tok det opp på brukerdiskusjonen. (Noe som man ser er en uting ettersom som man ser legger ikke andre merke til det.) Tskoge 18. nov 2006 kl. 18:50 (CET)

Jeg har [lagt inn opplysningene om G. Ford og G.W. Bush]. Ut over det kan jeg egentlig ikke se hva dere er uenige om. Eller er det noe jeg ikke ser? mali 18. nov 2006 kl. 17:50 (CET)

Jeg tilbakestilte til versjonen før redigeringsdisputten begynte. ZorroIII 18. nov 2006 kl. 17:53 (CET)

Hm. Fint med en forklaring på hvorfor du og Toreeau mener det er vandalisme å si at Rumsfeld tjenestegjorde under Bush og Ford. mali 18. nov 2006 kl. 17:54 (CET)

Disputten går på om han er gått av eller ikke. Jeg har forøvrig ikke gjort annet enn å tilbakestille til versjonen før disputten startet. Det er normalt at en artikkel som opplever redigeringskrig settes tilbake til versjonen før konflikten oppstod. ZorroIII 18. nov 2006 kl. 17:58 (CET)

Det er svært uheldig når en administrator bruker låsing av en artikkel for å beskytte «sin» versjon av artikkelen. Det er et par administratorer her som rutinemessig låser artikler når de selv er innblandet i en redigeringskrig. Er det ikke en uskreven regel at man ikke bruker adminverktøy i saker der man selv er innblandet? --Kjetil r 18. nov 2006 kl. 19:02 (CET)

Dette er også skrevet ned i Hjelp:Administratorer: «Beskytt ikke artikler dersom du selv er innblandet i en konflikt, selv om du er sikker på at du ikke har gjort noe galt.» Det er ikke en formell retningslinje, men bør allikevel tillegges en del vekt. Vi bør egentlig ha en retningslinje for beskyttelse av artikler; det er to store fallgruber her. For det første er det veldig lett å misbruke funksjonen, bevisst eller ubevisst, og for det andre er det viktig å understreke at dette er en nødløsning. I dette tilfellet ville jeg sett på det om uproblematisk om beskyttelsen hadde kommet i forbindelse med ZorroIIIs tilbakestilling til versjonen før konflikten begynte, men slik beskyttelsen ble brukt i dette tilfellet strider det mot intensjonene med funksjonen. I tilfeller som dette er beskyttelse ment som et middel for å fremtvinge en diskusjon slik at det blir slutt på redigeringskrig, ikke et middel for å sikre at ens egen versjon blir stående. Det ligger forøvrig implisitt i dette at når en administrator er i en situasjon hvor det er galt å selv beskytte en artikkel, bør han eller hun også la være å redigere artikkelen etter at en annen administrator har beskyttet den. Jeg legger inn litt ekstra på hjelpesiden, og begynner på et utkast til retningslinjer. Cnyborg 18. nov 2006 kl. 19:19 (CET)

Umiddelbart ser redigeringskrigen ut som en krig om lenking på årstall. Ikke den mest seriøse krigen vi har hatt! ;D Jeg tror partene ser at artikkelen trenger forbedringer, og at de vil klare å bli enige om hvordan dette skal skje bare de får tenkt seg om. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 20:08 (CET)

Nei, Toreau la til falsk informasjon. På Diskusjon:Donald Rumsfeld prøver han å dekke over dette. Tskoge 18. nov 2006 kl. 20:17 (CET)

Her synes jeg BEGGE burde gå i seg selv, for her er det ingen som har oppførts seg perfekt sånn som jeg har oppfattet saken. En dialog mellom dere hadde nok løst hele greia, og vi hadde fått et bedre ensyklopedi. Jeg foreslår at dere prater sammen, og prøver seriøst å bli enige. Det er ingen her som kommer til å tvinge gjennom en løsning, dette er dere mest sannsynlig voksne nok til å finne ut av selv om dere bare er villige til å prøve. Alle vil vel det samme, lage en bra artikkel? -- Atluxity^wp:ea 18. nov 2006 kl. 20:23 (CET)

Jeg skal IKKE bli enig med Toreau. Han får slutte å legge til falsk informasjon. Det verste med Wikipedia er at man tilsynelatende må diskutere seg frem til objektive fakta. Det er intet å diskutere. Rumsfeld er forsvarsminister i USA. Intet annet støttes av kilder. Tskoge 18. nov 2006 kl. 20:29 (CET)

Hvorvidt han er gått av eller har annonsert at han går av er et åpent spørsmål og den ene versjonen vs den andre kan knapt sies å være essensielt. Litt mange er usikre på dette for øyeblikket. Det som derimot er veldig viktig er hvis han sier han skal gå av og ikke gjør det. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 20:26 (CET)

Jeg sier ikke at du tar feil Tskoge, sånn som jeg ser det er det din versjon som virker som den riktigste, men alle er vel intressert i å unngå kjefting og krangling? sånn som du opptrer nå kan jeg godt skjønne at det er få som ønsker å bytte sitt standpunkt, uten å tenke på om de har rett eller galt, men mer fordi du opptrer som du gjør. om dette igjen er lurt er noe annet, men det er sånn det gjerne blir. så kan du ikke i det minste prøve å virke litt mer fleksibel, og heller diskutere saken med Toreau. Ikke diskuter hvem som har rett, diskuter heller hva som ER rett. -- Atluxity^wp:ea 18. nov 2006 kl. 22:08 (CET)

"Disputten går på om han er gått av eller ikke."? Er det noe kalle en "disputt"? Det er jo gammelt nytt at han har gått av. "Hvorvidt han er gått av eller har annonsert at han går av" er ikke "et åpent spørsmål". Det ville tatt dere sånn omtrent 3 sekunder å finne ut det helt på egenhånd.

• FOXNews.com - Rumsfeld Resigns - FOX Fan - Speak Out
• Bush: Rumsfeld stepping down - CNN.com
• Bush replaces Rumsfeld to get 'fresh perspective' - CNN.com
• Secretary Rumsfeld stepping down - Politics - MSNBC.com

Best å blokkere først, å søke aldri? Interesting. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 83.156.166.90 (diskusjon · bidrag)

Er det noen som har blitt blokkert? Sikkert en grunn til det også. Så vidt jeg kan skjønne er det en konflikt på om han har sagt han skal gå av og om han faktisk har gått av. Og selv om det er en fin forskjell på det så er det en forskjell vi skal ta med. Sånn som jeg ser det nå er det ikke lenger noe vits i å ta denne diskusjonen på tinget, dette klarer dere helt fint å løse på artikkelens diskusjonsside som jeg er sikker på blir overvåket av flere administratorerer. Synes det er litt trist at det er så høy terskel for å kunne innrømme sine egne feil, tror det er et stort bidrag til denne konflikten. -- Atluxity^wp:ea 19. nov 2006 kl. 14:24 (CET)

[rediger] Utkast til retningslinjer

Utkast til Wikipedia:Retningslinjer for beskyttelse er nå lagt ut. Alle oppfordres til å delta i utarbeidelsen av den endelige versjonen. Cnyborg 18. nov 2006 kl. 21:34 (CET)

[rediger] Endre forsida?

Vil aktualitetsboksen bli endret nå i nærmeste fremtid med henhold til trippeldrapet i Vestfold? Alexanderkg 18. nov 2006 kl. 21:46 (CET)

Den endres bare når vi har en relevant artikkel. Jeg kan ikke helt se for meg at vi i nærmeste fremtid får tilgang til nok dokumentert materiale til å skrive en objektiv artikkel om drapene; det kommer nok til å ta tid før dette er nøstet opp, spesielt ettersom det ikke blir noen rettssak ut av det. Cnyborg 18. nov 2006 kl. 21:52 (CET)

OK, så dere har mest sånn "langsiktige" artikler, i steden for "breaking news"?

Alexanderkg 18. nov 2006 kl. 21:54 (CET)

«Breaking news» hører mer hjemme på Wikinytt. Shauni 18. nov 2006 kl. 21:58 (CET)

Trippeldrapet i Vestfold burde flyttes dit. Tskoge 18. nov 2006 kl. 22:14 (CET)

Det har jeg allerede gjort :) Alexanderkg 18. nov 2006 kl. 22:26 (CET)

[rediger] Navn på steder der offisielt navn og lokalt navn avviker

Har prøvd å tenke gjennom hva som er gode grunner for å velge et navn foran et annet på et lite sted. Problemstillingen er som følger; i flere perioder så ble navn endret, noen ganger fordi en form ble antatt å være riktigere enn andre, andre ganger fordi mer eller mindre offisielle parter mente at et stedsnavn var riktigere enn andre. Mye av dette kommer fra nasjonalromantikken før og rundt 1900, og enere diverse nasjonale strømninger i mellomkrigsårene. Språk og målform var også involvert, og noen navn ble svært mye endret. Høre (Vang) ble til Hurum, noe som fortsatt gjør at Høre stavkirke fortsatt er kjent som Hurum stavkirke. Her kom navnet Hurum fra dansketiden. Andre endringer som ikke var helt heldige var Vegvesenets forsøkt på å lage offisielle nynorskformer av lokale navn, veldig ofte fra a-form til i-form som i Lia som ble til Lii. Det finnes også overganger hvor det er vanskelig å påvise hvorfor navnet er endret. En bygd i Valdres heter Lærskogen lokalt og Leirskogen på en del offisielle lister. Noen innspill på hva vi skal velge? Jeg har byttet litt frem og tilbake uten å bli enig med meg selv. Lokalpatrioten sier Lærskogen mens jeg tror bygda bør listes som Leirskogen. Lærskogen kommer forøvrig av flisfjellet som ligger i dagen i bygda, mens Leirskogen er antatt å komme av at Olav den Hellige slo leir i bygda. — Jeblad 19. nov 2006 kl. 00:43 (CET)

Meget vanskelig da "offisielle" navn ofte vedtas av et par gubber som kombinener arbeid med yatzy og kabal. Vegvesenet pleier også å røre det til. Har ingen løsning men også et konkret eksempel: Om ei bygd i Klepp brukes både Kverneland og Kvernaland, både av lokale og i skilting og aviser. Det ble tatt opp i kommunestyret i år eller fjor, og til lokal-tv-reporteren la de fram følgende konklusjon: "Vi kom fram til begge deler." Btd 19. nov 2006 kl. 00:57 (CET)

Jeg synes utgangspunktet må være at vi bruker offisielle navn; lokale navn er ofte veldig lokale, og de som ikke kommer fra området, det vil si de aller fleste leserne, kjenner stedet under den offisielle navneformen. Lokale former kan gjerne tas med i innledning, gjerne i første setning. Samtidig er det en god del eksempler på offisielle navneformer som avviker såpass fra all fornuft og tradisjon at de aldri har blitt tatt i bruk av andre en Vegvesenet, og da må det være legitimt å bruke det lokale navnet som oppslagsord, ettersom det ikke bare er et lokalt navn men også det mest brukte. Utover det at man ikke skal trenge å være lokalkjent for å skjønne at man har havnet på riktig artikkel mener jeg også at vi skal være litt forsiktig med lokale navn fordi de ofte ikke har noen skikkelig dokumentasjon, og dermed kan opptre i flere former og være gjenstand for lokale stridigheter; vi kan ikke la Wikipedia bli en arena for å avgjøre lokale navnestrider, og hvis vi blir kjent for å være liberale med dette er det mange artikler som kommer til å bli pendlere mellom forskjellige navn, eller som vil bli brukt som argumentasjon av en fløy (hvilket vil si at vi ikke lenger er en objektiv kilde). Cnyborg 19. nov 2006 kl. 01:27 (CET)

Jeg tror ikke det er vanlig med flere lokale navn, men jeg vet at spesielt Vegvesenet var uforsiktige og sjekket ikke hva navn de brukte på skilt. Når et navn først har satt seg i en offentlig instans går det gjerne videre. Forsåvidt er jeg enig i at vi skal bruke de offisielle navnene, men i og med at Vegvesenet nå skifter til lokale navn er det litt problematisk om vi skal beholde utgåtte navneformer. Spesielt er det svært mange konstruerte nynorsknavn som nå forsvinner. — Jeblad 19. nov 2006 kl. 02:29 (CET)

Velger vi offisielt navn som standard mener jeg det er selvsagt at vi flytter artikler etterhvert som Vegvesenet avskaffer sin oppkonstruerte former. I forhold til navnestrider tenker jeg også på striden mellom de som vil bruke det lokale navnet og de som vil bruke det offisielle; det kan gå hardt for seg noen steder. Det er noen ganger for lite å ta seg til i bygde-Norge, så en real krangel om stedsnavnet frisker opp kveldene rundt omkring. Cnyborg 19. nov 2006 kl. 03:02 (CET)

Jeg er enig i at vi selvfølgelig skal bruke offisielle navn i hovedsak, men de er ofte helt på trynet. Ikke alltid bare der lokale navn brukes (da de ofte er veldig lokale), men de er også ofte feilstavet eller feiltolket. Det ser jeg i stor stil på diverse kart og lister. Vet du Jeblad om det er sikkert at grunnkretsnavnene stemmer? Om de er "direkte" importert fra kommunene eller om de er innhentet eller om det har vært noe som helst manuell tolkning i bildet? Jeg ser for eksempel en "Nordre Stranden" i Sandnes som er nødt til å refere til Norestraen som er både lokalt og "offisielt" navn på strøket. "Nordre Stranden" høres veldig konstruert og oversatt ut, har det sittet noen gubber i gokk og laget kretser? Jeg har aldri hørt eller lest det i hele mitt liv og det er nødt for å være feiltolket, men man kan vel ikke oversette navngitte, etablerte og nedskrevne strøknavn til bokmål? Ellers mener jeg at når det gjelder listing av grunnkretser må vi bruke de offisielle navnene da listene er slik de er, mens artiklene til nøds kan ligge på lokalt navn der man har kilder på at offisielt navn ikke er tilstrekkelig. Vegvesenets navnepolitikk har jeg så dårlig erfaring med at jeg mener vi kan ignorere de fullstendig. Btd 19. nov 2006 kl. 03:19 (CET)

Saksopplysing: Det er Statens Kartverk som fastsetter offisielle navn i Norge, ikke Vegvesenet. Går man til sentralt stedsnavnsregister vil man finne ut hva det offisielle navnet er. Henvender man seg til det lokale fylkeskontoret er det (etter min erfaring) ikke noe problem å få opplyst om de har gjort et vedtak om navnet, eller bare har videreført tidligere praksis. Det er en lang prosess som fører fram til vedtak om navn, det er derfor et stort etterslep. --Ekko 19. nov 2006 kl. 09:37 (CET)

Navnene som brukes på listene med grunnkretser kommer fra SSB og jeg tror de er rimelig korrekte, men det eneste som kan sies å være 100% riktig er nummeret på grunnkretsene. I noen tilfeller har lokalpatrioter allerede endret navn på enkelte grunnkretser og jeg prøvde å gå etter å sjekke at de ble stående mens jeg jobbet med listene, selv om jeg ikke er helt enig i at navnet endres i listene. Jeg mener det er bedre å sette opp omdirigeringer slik at alle navneformer ender på samme artikkel. I bunnen av hver liste er det lenke til dataene hos SSB, se blant annet Grunnkretser i Sør-Aurdal#Eksterne lenker. Grunnen til at jeg ikke lenker til Sentralt Stedsnavnsregister er at de versjonene jeg har funnet enten ikke fungerer på annet enn IE, at de er betalingstjenester eller at krever pålogging. — Jeblad 19. nov 2006 kl. 09:59 (CET)

Hjertens enig i "Jeg mener det er bedre å sette opp omdirigeringer slik at alle navneformer ender på samme artikkel". En får jo opp navneformene fra Sentralt Stedsnavnsregister i SSB i Norgesglasset (som nå virker i Opera), så jeg synes det må være best å bruke navneformen derfra som artikkelnavn. --Ekko 19. nov 2006 kl. 10:22 (CET)

Tenkte jeg bare skulle bidra med et lokalt versus et offisielt navn. På kartet heter et av vannene på Senja «Trollbuvatn». Det klinger egentlig ganske fint og nasjonalromantisk, men i realiteten kaller alle i området vannet for «Høglivatnet» etter stedsnavnet ovenfor. Det siste er kanskje litt mer kjedelig, men allikevel er det det som brukes både lokalt og i den nærmeste byen. Allikevel slutter jeg meg til at Wikipeida bør bruke offisielle navn som «hovednavn» før man eventuelt refererer til lokale navn. Ellers blir det jo bare klabb og babb! –KEBman 19. nov 2006 kl. 15:00 (CET)

Statens kartverk har en annen og bedre base VisVbase. Denne fungerer i Firefox … nsaa 20. nov 2006 kl. 07:27 (CET)

Statens kartverk foretar fortløpende moderniseringer av stedsnavn. Moderniseringen innebærer i svært mange tilfeller et betydelig kulturtap. I Ørsta kommune har en et fergeleie som har fått nytt skilt. Det er modernisert fra Festøy til Festøya. Her er ingen øy, bare et nes som stikker litt ut under svarte fjellet som reiser seg stupbratt bak. Det opprinnelige navnet var "Festø" som kommer av "fe" og "stø", altså et sted hvor man landet fetransportene som krysset fjorden. Etterhvert blir det gamle navnet og opprinnelsen glemt. På Festøya bor der ingen som kan forsvare (av ren kjedsomhet, John Erling?) denne opprinnelsen. WP har en enestående mulighet til å motvirke dette kulturtapet gjennom å referere til navneopprinnelsene i stedsartiklene. Den bør benyttes. --Frode Inge helland 20. nov 2006 kl. 10:01 (CET)

PS. Så får vi håpe at ikke strømmen går.--Frode Inge helland 20. nov 2006 kl. 10:04 (CET)

[rediger] Trippeldrapet i Vestfold

Ta en kikk på artikkelen ??! --SnowyM 19. nov 2006 kl. 14:27 (CET)

Hva mener du er feil? -- Atluxity^wp:ea 19. nov 2006 kl. 15:29 (CET)

Var vandalisert --SnowyM 19. nov 2006 kl. 18:24 (CET)

Det er dårlig innholdsmessig at artikkelen inneholder ubekreftede påstander. Det er dårlig språklig at det er brukt en sammenblanding av preteritum og historisk presens. –Peter J. Acklam 19. nov 2006 kl. 18:42 (CET)

Artikkelen har et veldig sterkt preg av å være en nyhetsartikkel som omtaler en pågående hendelse. Det er meningen at den skal være en varig leksikonartikkel, og da bør den skrives om en del, blant annet i forhold til verbtider som Pjacklam nevner (historisk presens er en dramatisk form som ikke hører hjemme i leksikonartikler), og i forhold til formen som nå er noe hektisk. Jeg er skeptisk til artikler om en så begrenset hendelse som denne på et så tidlig tidspunkt; en større katastrofe vil det stort sett være mulig å klare å omtale på et mer nøkternt vis, men dette blir en avisartikkel inntil mer fakta har kommet på bordet. Cnyborg 19. nov 2006 kl. 19:17 (CET)

Jeg lurer på om vi kanskje må venne oss til at artikler som denne begynner som noe som til forveksling kan likne på et nyhetsoppslag men etter hvert, fordi vi er et leksikon, utvikler seg til å få et mer «tidløst» preg. Når det gjelder denne artikkelens potensial for ikke å bestå kravene til leksikonverdighet så er vel de nokså små med så mange som fire døde personer. __meco 19. nov 2006 kl. 22:14 (CET)

Jeg er i hovedsak enig med deg, meco, og det tror jeg flere er ettersom ingen har foreslått den slettet eller merket den som uencyklopedisk. Jeg skulle helst ha ønsket at den kom først etter en uke eller to, når sjokket har lagt seg litt, men når den først kom ble det temmelig bra. Det jeg mener er at vi ikke må venne oss for mye til det slik at vi lar det bli stående, men heller ta tak i artiklene så raskt som mulig for å gi dem et mer leksikalsk preg. Det kan jo ta noen dager før man får samlet seg skikkelig og kan gjøre det, kildene har et så voldsomt språk at det er vanskelig å gjøre det før man får tenkt seg litt mer om. Cnyborg 19. nov 2006 kl. 22:39 (CET)

Vi kunne opprette en vedlikeholdskategori for tidssensitive artikler og kategorisere diskusjonssiden (eventuelt lage et tilhørende artikkelmerke), så blir det lettere å sjekke en kategori hvor alle slike artikler er samlet. Når saken så har tapt sitt akutte preg og artikkelen er normalisert, så fjernes den fra denne kategorien. __meco 19. nov 2006 kl. 22:43 (CET)

Vi har allerede en Kategori:Pågående hendelser som er inkludert I {{pågående}}. Fornadanprat 19. nov 2006 kl. 22:49 (CET)

Har tenkt litt på det samme, at artikler starter som en nyhetsartikkel og med mangelfull dokumentasjon og at den så vil bevege seg mot en klarere leksikalsk artikkel. Fordi om den er litt orientert mot nyhetsformen så betyr det ikke at den ikke kan danne stamme i en leksikalsk artikkel senere. — Jeblad 19. nov 2006 kl. 23:38 (CET)

[rediger] Aviser med Wikipedia som kilde

Her er vi referert til og her osv

De henviser til nn så mye så mulig siden de da er en nynorsk avis. Søk i avisen etter Wikipedia, kommer mange treff.

[rediger] Oversatte artikler

Kanskje litt banalt spørsmål her, men kan nesten helt oversattte artikler bli utvalgte artikler på norsk Wikipedia? Eller stilles det noen av grad av kriterier til originalitet? Alexanderkg 19. nov 2006 kl. 18:07 (CET)

Så vidt jeg kan se er det noen utmerkede artikler her som er så og si rene oversettelser fra engelsk. --Kjetil r 19. nov 2006 kl. 18:10 (CET)

Så lenge artikkelen er god, kan den godt bli utmerka/anbefalt. Samme om den er oversatt eller original. Om den derimot ikke er ferdig oversatt kan den ikke bli det. Jon Harald Søby 19. nov 2006 kl. 18:10 (CET)

OK :) Alexanderkg 19. nov 2006 kl. 18:14 (CET)

Vi må jo anta oversetteren ikke bare oversetter (ord for ord), men også sjekker og redigerer den oversatte artikkelen. Personlig tar jeg meg store friheter i forhold til originalteksten, både forkorter visse punkter og utvider andre deler. Dessuten er det ofte en prosess, spesielt i forhold til anbefalt og utvalgte, hvor andre leser den norske teksten og skriver om deler av den. Jeg vil faktisk tro at i mange tilfeller er den norske teksten bedre enn den opprinnelige. Mitt inntrykk er at det er relativt høyt nivå på våre utvalgte artikler. Jeg leste forleden en anbefalt førstesideartikkel på danske Wikipedia og ble overrasket over mengden av røde lenker i den («links» som danskene så nedslående kaller dem), i den grad blå lenker er et kvalitativt kriterium, men en indikasjon er det nok. --Finn Bjørklid 19. nov 2006 kl. 22:36 (CET)

Her er noe man ikke trenger å oversette; vår egen tegneserie... [8] - den amerikanske tegneren Greg Williams legger tegninger ut på Commons, meget bra! Les også gjerne Andrew Lihs blogg [9], interessant om Wikipedia. Ulf Larsen 20. nov 2006 kl. 14:02 (CET)

[rediger] Ukens dugnad

Igjen - det hadde vært fint med flere innspill til fremtidige dugnadsprosjekter. Einar Gerhardsen som står på tapetet i øyeblikket begynner å likne noe, og det er på tide med et nytt emne. Kom med forslag, eller stem på de foreliggende kandidater! Det gjøres her: Wikipedia:Kandidater til ukens dugnad --Lipothymia 20. nov 2006 kl. 17:39 (CET)

I følge bokmålswikipedias interne portal så er det fremdeles Leger uten grenser som er ukens dugnad. Med så liten interesse for prosjektet så er det vel like greit at det legges ned, vi får heller konsentrere kreftene der det skjer noe. Ulf Larsen 20. nov 2006 kl. 19:16 (CET)

[rediger] Blest om Wikipedia

Tysk WP passerer en halv million artikler om noen dager og det er en god anledning til å få frem Wikipedias bredde og hvor internasjonalt prosjektet vårt er. Pressemelding forberedes på Wikipedia:Pressemeldinger/Tysk Wikipedia har en halv million artikler. Kph 20. nov 2006 kl. 21:18 (CET)

Meldingen sier blant annet, «Tysk Wikipedia er nå den klart største fritt tilgjengelige encyklopedi på tysk». Er ikke det litt forsiktig? Med en halv million artikler så er vel tyskspråklig Wikipedia godt større enn noe kommersiell tysk leksikon? Ulf Larsen 20. nov 2006 kl. 21:41 (CET)

Sier de noe om det selv? I såfall kanskje vi kunne låne. Haros 20. nov 2006 kl. 21:43 (CET)

Jeg tenkte å skrive «klart største moderne leksikon», men bet meg i det. Jeg har ikke sjekket dette ordentlig og det finnes monstrøse tyske encyklopedier (f.eks. har en encyklopedi som Pauly-Wissowa over hundre bind, og den er begrenset til den klassiske verden). Tyskerne har ikke publisert sin pressemelding ennå. Kph 20. nov 2006 kl. 21:45 (CET)

Virker på meg som Brockhaus [10] er den største moderne, generelle, med omlag 300 tusen artikler - hvis det stemmer så ligger den jo noe bak tyskspråklig Wikipedia. Men så var det kvaliteten på de ulike artiklene da... Men på den andre siden, vi skriver jo om antall - ikke kvalitet, og for de fleste så er selve det at man har det fritt tilgjengelig også endel av vurderingen. Ulf Larsen 20. nov 2006 kl. 22:11 (CET)

Når vi snakker om kvalitet så er styrken på de.wp at den jevnt over er mye høyere enn på andre prosjekter, og i tillegg er prosjektet mye mer velorganisert og velredigert, og har en mye strengere redaksjonell policy på hva de vil omtale og hva som ikke hører hjemme på Wikipedia, og på krav til artikler som skal tas med. 500 000 artikler på de.wp. er derfor et større jubileum enn antallet alene skulle tilsi sammenlignet med andre utgaver på listen, som har mange flere korte artikler (f.eks. svensk som stort sett består av artikler på en eller to setninger, og polsk som har drevet robotopprettelse av titusner av artikler uten særlig innhold). Jeg gjetter på at de.wp., selv om de bare er litt over fem ganger større i antall artikler, reelt sett er minst 15 ganger bedre enn norsk Wikipedia om man tar høyde for både antall artikler, omfang, kvalitet og organisering.

Jeg mener å huske det ble gjennomført en sammenligning av de.wikipedia og Brockhaus, som Wikipedia kom bra ut av. Kph 20. nov 2006 kl. 22:21 (CET)

«Artiklene har blitt vurdert til gjennomsnittlig å holde meget høy standard.» Hadde vært fint å ha en referanse på den. Det er mitt inntrykk at så er tilfelle, men ... Haros 20. nov 2006 kl. 22:39 (CET)

Jeg skal se om jeg finner igjen noen av disse testene som ble gjort - mulig at de.wp. selv kommer til å ta med noe om dette. Kph 20. nov 2006 kl. 22:43 (CET)

Leste om tyskspråklig Wikipedia på engelsk (min skoletysk fra over 30 år tilbake er desverre ikke brukbar til annet enn å bestille øl...), og virker som de holder en høyere og jevnere kvalitet enn de andre språkversjonene. At polsk og italiensk tillater innlegging av artikler ved bot synes jeg er skremmende. Har og det inntrykk at det er mange svært korte artikler på svenskspråklig Wikipedia.

Så en halv million artikler på tyskspråklig Wikipedia er utvilsomt grunn til å markere, og bør vel anspore oss til ytterligere kvalitetsheving! Har sett på artikler som bør flettes, og der er det mye, og så har vi alt det andre... Her er jobb til man går i graven. Ulf Larsen 20. nov 2006 kl. 23:17 (CET)

Situasjonen i Norge er at vi har tross alt rimelig høy kvalitet på en god del (og urimelig dårlig kvalitet på en mindre del), men samtidig lyver bildet litt for Norge ettersom vi også har nynorske Wikipedia. Legger vi sammen nynorsk og bokmål (selv om det er del overlapping) kommer Norge svært godt ut. Det er mye igjen å gjøre, men det er lov å smile litt i munnviken over det vi tross alt har fått til. --Finn Bjørklid 20. nov 2006 kl. 23:39 (CET)

Å seie at "Norsk wikipedia har 86 000 artikler" er ikkje berre å la

"bildet lyve littegrann", det er å bevisst dessinformere, noko som har skjedd heilt sidan nynorskwikipedantar vart skvist ut fra det som ein gang var eit "Norsk Wikipedia". 1 + 1 =2. Det trur eg få har problem med å skjøna. Det har vel meir med staheit å gjere. Det er ille at det skjer igjen og igjen og det er dumt at me skal sitte barnevakt over dykk og det er dumt at det skal bli redigeringskrigar over omtrent alle pressemeldingar de skriv. Treng me verkeleg fleire? Kall dykk gjerne "Norsk wikipedia på bokmål/riksmål", synes det er flott eg. Eller kall dykk noko anna, men det kan ikkje finnast noko "Det norske wikipedia", sålenge det faktisk eksisterer to wikipediaer. Eg har aldri tråkka på dykkar nasjonalkjensle ved å omtala denne wikipediaen som Wikipedia på reformert dansk. --80.202.235.87 21. nov 2006 kl. 12:34 (CET)

Uansett hva man skriver så er det noen som er misfornøyde. Skriver man «Norsk wikipedia på bokmål/riksmål» er det noen som blir sure og skriver man bare «norsk» for å unngå hele målproblematikken er det andre. Vi har mange steder presisert at vi bruker bokmål og riksmål og at det finnes en egen Wikipedia på nynorsk, noe jeg har kjempet hardt for å holde på et godt synlig sted på forsiden, siden andre følte nynorsk fikk for mye oppmerksomhet. At det for enkelhets skyld står «norsk» noen få steder for å slippe å gjenta alle målformene hver gang synes jeg ikke er noe å hisse seg opp over. I pressemeldingen har det hele tiden stått klart at det dreier seg om bokmål/riksmål.

Nynorskwikipedianerne ble forøvrig ikke skviset ut, men forlot selv dette prosjektet. Vi stemte nei til å støtte utskilling av nynorsk til eget prosjekt i 2004. Bruk av nynorsk ble først «forbudt» her etter at nynorsk Wikipedia hadde vært en realitet i nesten et år. Kph 21. nov 2006 kl. 12:50 (CET)

Min hensikt med å trekke fram nynorske Wikipedia var å se en positiv aktivitet ved at Norge samlet sett (nynorsk og bokmåls Wikipedia) generall har en stor Wikipedia-aktivitet sammenlignet f.eks. med Danmark. At 80.202.235.87 velger å se det som et slags hatsk angrep på nynorskutgaven av Wikipedia for stå for dennes egen tolkning. Det kan hende at jeg også i framtiden vil fortsette å nevne nynorsk-utgaven av Wikipedia i positive vendinger. Også trist at når vi har en hyggelig sak å snakke om så er det øyeblikke en som finner noe surt å vrenge av seg. --Finn Bjørklid 21. nov 2006 kl. 12:55 (CET)

Å nevne begge er fint, så lenge man bare passer på å nevne at man nevner begge... :-) Ellers er nå «Bokmålswikipediaen» en kort og fyndig måte å si det på når man trenger å sondre mellom de to. Tror relativt få vil føle seg støtt av det. :-) MVH, Olve 21. nov 2006 kl. 13:02 (CET)

Bokmål er en av to rettskrivningsnormaler brukt her. Språket er norsk. Jeg synes derfor ikke det er noe godt navn. Kph 21. nov 2006 kl. 13:04 (CET)

Hatsk angrep er kanskje å gå for langt, men underteikna er like mykje norsk som bokmål/riksmålskribentar er det, og underteikna er slett ikkje den einaste som har reagert på det ein kan kalla feilininformasjon. Det har vore so mange tråder om dette tilegare (dei fleste lenge før underteikna byrja for rundt eit år sidan), då blir ein litt arg av seg. Spesielt når kph no seier ein føretrekkjer ekstern uro framfor intern einigheit. --80.202.235.87 21. nov 2006 kl. 13:35 (CET)

Kan je effe dimmen? Dit is gewoon echt niet leuk meer! Het is duidelijk hoe de indeling is, en telkens hier komen klagen helpt ook niet. Als je iets wilt veranderen, probeer het dan uit een positief hoek! Noorse 21. nov 2006 kl. 13:41 (CET)

Se desiderate il rispetto, diami qualcosa rispettare!Si usted desea respecto, déme algo respetar! --80.202.235.87 21. nov 2006 kl. 15:59 (CET)

Med fare for å få ingen humoristisk sans i det hele tatt-stempelet i panna: Jeg er sikkert enig med deg, Noorse, men det ville vært fint om du kunne skrive på et språk den jevne Wikipedia-bruker kan forventes å forstå. Det har de andre debattantene gjort. Ståle 21. nov 2006 kl. 14:03 (CET)

Hihi, du ble kjempemorsom i Babel Fish Noorse:) Som å høre japanere med dårlig engelskkunnskap forsøke seg:) Forøvrig tror jeg jeg er enig, positive folk får gjerne fler positive svar enn de negative. OPus- (mld, film) 21. nov 2006 kl. 14:44 (CET)

Til den anonyme over: Ta dessuten en titt på tråden om Fønvind over - hvor Finn uttrykker at det er trist for nn at det ikke var deres artikkel det ble referert til. For meg virker ikke det som et tegn på vrangvilje fra vår side akkurat. Haros 21. nov 2006 kl. 13:59 (CET)

Hrmf!Kvarhen seier eg at alle er vrange? Det er vel de som lar dykk hisse opp. Eg har eit godt forhold, tykkjer eg sjølv, til bokmålsskribentar både her, på nn(!), commons og på en. Eg hadde sikkert opretta ein konto her, hadde det ikkje vore for alle anonyme bokmålsbrukarar som har herpa brukarsida mi både på nn og på wikinews. Det eg seier meg lei på er at brukarar som KPH vender det døve øyret til, kun for å unngå ein debatt om riksmål? Hugsar eg ikkje feil vart det skreve eit innlegg på samfunnshuset (Tinget vårt)om at de hadde slutta kalla dykk Norsk Wikipedia, men det var vel bare eit soloutspel det då. --80.202.235.87 21. nov 2006 kl. 15:59 (CET)

Ik ga akkoord! Krijg over het, anoniem. Btd 21. nov 2006 kl. 14:19 (CET)

Underlig opplegg. Om jeg hadde fått en smekk av våre samiske brødre, som jeg ikke nevnte, kunne jeg ha forstått det, men hva galt jeg gjort nynorskfolka trenger det en større hjerne enn min å forstå. Vel, vel, fiender vet man hvor man har, men venner kan finne på hva som helst. --Finn Bjørklid 21. nov 2006 kl. 14:59 (CET)

No er du hårsår Finn, eg har ikkje nemnd noko om deg. Det er nettopp det eg seier, de lar dykk hisse opp --80.202.235.87 21. nov 2006 kl. 15:59 (CET)

• Joda, jeg spiller mer såret enn jeg egentlig er. Jeg forsto nok at 80.202.235.87 leste inn i mitt innlegg noe som ikke var der. Og, vi skal ikke svinge pisken over deg mer, iallfall ikke mer enn nødvendig. --Finn Bjørklid 21. nov 2006 kl. 17:22 (CET)

Nå ser jeg at pressemeldingen er oppdatert med referanse til nynorsk og samisk Wikipedia. Da bør vel alle være fornøyde? nsaa 21. nov 2006 kl. 16:25 (CET)

Åjadda, bortsett fra en ting (som inspektør Colombo pleide å si): kan vi ikke alle slutte å skrive om "bokmålsfolka" og "nynorskbrukerne" osv.? Vi er nok ingen homogen gruppe noen av oss (bortsett fra samnorskfolka, jeg får plass i en telefonkiosk) så det er trolig best å ikke generalisere. --Ekko 21. nov 2006 kl. 18:38 (CET)

Jeg tror ikke det er noen stor hemmelighet at bare noen ytterst få er opptatt av å markere at det andre målføret gjør feil her på Wikipedia. De fleste er opptatt av å gjøre en god jobb. — Jeblad 21. nov 2006 kl. 18:41 (CET)

Vi bør finne en fellesbetegnelse på målformene her, så unngår vi problemer med hva vi skal kalle oss. Jeg er bare usikker på hva som er best av «briksmål», «boiksmål» eller «rokmål». Cnyborg 21. nov 2006 kl. 18:47 (CET)

Jeg mener bestemt at vi skal gå for bonksmål så vi har alle inkludert. — Jeblad 21. nov 2006 kl. 18:57 (CET)

[rediger] Artikler delvis oversatt, flettes, opprydning, språkvask osv

Vi har fremdeles artikler som er delvis oversatt, de har stått slik nå i noen måneder. Noen som kan gjøre noe med de (har tatt over 100 selv). [11] Så er det artikler som bør flettes, er rundt 200 artikler, noen som føler seg kallet? [12] Så har vi artikler som trenger språkvask, nær 200 [13] Så er det artikler som trenger opprydning, her er det virkelig mye å ta fatt i (de meste ligger i underkategoriene) [14]. I det hele tatt, siden Portal [15] har en mengde ugjort arbeid under vedlikeholdsoppgaver. For min egen del har jeg så godt som sluttet å skrive nye artikler, ser at det er mye større behov for å drive vedlikehold. Om vi skal passere 100 000 artikler uten å bli gjort til latter så bør vi ta en solid sjau på de mange dårlige artiklene som her venter på en kvalitetsheving. Vi har kun oss selv å takke om vi får dårlig presse på denne haugen med dårlige artikler. Ulf Larsen 21. nov 2006 kl. 17:36 (CET)

Godt tiltak, Ulf. Du pirker i min dårlige samvittighet. Jeg skal forsøke å ta minst én artikkel hver dag slik at du ikke kommer som en demon og spøker i mine drømmer. --Finn Bjørklid 21. nov 2006 kl. 18:42 (CET)

Fint at du tar utfordringen. Jeg merker alle redigeringskommentarene med «Kampanjen for bedre kvalitet på bokmålswikipedia», et lite forsøk på å oppmuntre andre som ser det i redigeringshistorikken og liste over siste endringer. Ulf Larsen 21. nov 2006 kl. 18:59 (CET)

Gjennomgikk artikler som ikke er kategorisert og tømte den gruppen. I kveld blir det ny runde med fletting og språkvask! Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 09:31 (CET)

Noen med kunnskap til tysk som kan ta artikkelen Generalfeltmarskalk? Har nesten tømt kategorien delvis oversatte artikler, men den står igjen - noen som føler seg kallet/beordret...? Ulf Larsen 24. nov 2006 kl. 16:20 (CET)

[rediger] Wikipediastafetten

Jeg har nettopp opprettet Wikipedia:Wikipediastafetten og Wikipedia:Underprosjekter/Wikipediastafetten. For at ingen skal tro at jeg har blitt gal og opprettet et fantasiprosjekt, og så dere får vite hva dette er, kommer her en liten presentasjon.

Prosjektet er kjørt igang av et nettmagasin; navnet på det og lenken kommer snart (i morgen, antagelig), men det er i startgropa og har litt rydding å gjøre før det offentliggjøres. Det er et norsk universitet som står bak magasinet, og de utfordrer norske forskere til å skrive artikler om temaer fra sitt fag til Wikipedia, og blir orientert om lisensvilkårene våre og at artiklene kan bli redigert fritt i ettertid. Forskerne utfordrer så kollegaer til å skrive ytterligere artikler, slik at dette fungerer som en stafett. Artiklene blir publisert i magasinet, hvor det blir stående en statisk form, og på Wikipedia. De kan da også utstyres med en mal som henviser til prosjektportalen her, og til den statiske versjonen i magasinet.

Det er ikke snakk om noe formelt eller forpliktende samarbeid, bare et praktisk samarbeid. Vi trenger å gjøre noe for å få dette til, som å vedlikeholde prosjektsiden og å formatere i henhold til stilmanualen etterhvert som artikler blir lagt ut - det kan ikke forventes at alt er perfekt med formateringen. Magasinet på sin side leverer grundige, leksikalske artikler, med referanser og det hele, under GFDL, og de skaper blest om Wikipedia og setter oss i et positivt lys blant forskere. Dersom stafetten blir langvarig kan det bli mye gode artikler ut av dette, og vi kan jo også håpe at noen av de som deltar blir bitt av wikibasillen og begynner å bidra også på andre artikler. Cnyborg 21. nov 2006 kl. 18:34 (CET)

Virker som en veldig god idé. Skal bli gøy å se hva forskerne sier når artiklene blir rettet! Jeg tror nok vi har langt mer å tilføye enn vi (og andre) tror! — Jeblad 21. nov 2006 kl. 18:39 (CET)

Strålende, Chris! Kph 21. nov 2006 kl. 18:44 (CET)

Et veldig bra tiltak, blir svært interessant å se hva som kan komme ut av dette! Ulf Larsen 21. nov 2006 kl. 19:00 (CET)

Glimrende, satt å så på at sidene ble opprettet og lurte på hva det var, greit å få det avklarert. Mvh Røed (d · en) 21. nov 2006 kl. 19:34 (CET)

En tanke: Vi bør skrive en kort innledning med lenker til endel gode eksempelartikler for å illustrere stil og tekniske muligheter. Wikipedia skiller seg endel fra andre leksika når det gjelder form på artikler. Vi bør også gjøre artikkelforfatterne oppmerksom på de ressursene som Wikimedia har (f.eks. commons). Kph 21. nov 2006 kl. 19:24 (CET)

Dette er en av mulighetene jeg tenkte på i underprosjektet, en form for veiledning til forfatterne som de kan få vite om når de blir med. Når det gjelder formen vil de nok stort kjent være kjent med den i betydning skrivestil, mens i forhold til formatering av resultatet – lenker til andre artikler og denslags – må vi gjøre en jobb. En del av det vil også bli gjort fra nettmagasinet, hvor medarbeiderne jo også må forventes å bli gradvis bedre på formatering av artikler som legges ut. Å forklare om Commons virker veldig lurt. Jeg begynner sånn smått å skrive på noe, vet ikke hvor langt jeg kommer akkurat nå, men kan sette opp noen punkter for å innlede siden. Cnyborg 21. nov 2006 kl. 19:35 (CET)

Wikipedia:Underprosjekter/Wikipediastafetten/Forfatterveiledning er opprettet, og gleder seg til å bli utvidet. Cnyborg 21. nov 2006 kl. 19:50 (CET)

Kanskje en del av forskerne kunne ha behov en mentor eller en samtalepartner på Wikipedia. De kan sikkert mer om sitt emne enn noen av oss, men det er noe anderledes å skrive her enn i de fora de er vant til. Av egen erfaring er en del forskere ikke spesielt teknisk av seg. --Finn Bjørklid 22. nov 2006 kl. 02:39 (CET)

Det er nå lagt ut at nettmagasinet er Vox Publica, som finnes på http://voxpublica.no/. Wikipediastafetten ligger på forsiden der. Cnyborg 22. nov 2006 kl. 21:07 (CET)

Det er en del brukere som har bakgrunn fra unisversitets- og forskningsmiljø. Kanskje kan det være lurt å etablere kontakt mellomdisse og personer som er utfordret til en slik stafett. Det gjør at de kan få noen personer å forholde seg til som snakker noe av samme språket. Ellers tror jeg at dette kan være like viktig for bidragsytere på wp somfor forskerne fordi det gir innblikk i hvordan disse tenker rundt referansebruk ol. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 00:22 (CET)

Syns Wikipediastafetten er et meget godt tiltak, og har sendt en fellesmail til venner i den forbindelse, tillater meg å legge teksten her, kanskje det kan være til nytte for noen andre i arbeidet med å promotere Wikipedia?

Hei, sjekk ut Vox Publica, nytt norsk nettmagasin.

http://voxpublica.no/

Ansvarlig redaktør er Jostein Gripsrud, universitetet
i Bergen. Magasinet har lansert en stafett hvor
forsker utfordrer forsker til å skrive en artikkel for
norskspråklig Wikipedia fordi:

«Nettleksikonet, som både finnes i en bokmåls- og en
nynorskversjon, er på kort tid blitt en god og sentral
kunnskapsressurs for alt fra skoleelever og studenter
til journalister og forskere. Stadig flere finner
informasjon via søkesider på nettet, og der er treff i
Wikipedia ofte høyt oppe på listen. Man kan med andre
ord si at det er viktig for den norske offentligheten
og demokratiet at Wikipedia er så bra som mulig.
Derfor drar vi i gang Wikipedia-stafetten, som vi
håper skal bli en riktig langvarig “konkurranse”.»

For en som har arbeidet med Wikipedia i over to år er
dette selvfølgelig en gledelig nyhet, og det vil
forhåpentligvis bidra til å høyne kvaliteten på
norskspråklig Wikipedia.

Jostein Gripsrud har selv skrevet den første artikkelen:

http://voxpublica.no/2006/11/offentlighet/

-og her er versjonen på bokmålswikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Offentlighet

Så hva er forskjellen? I Wikipedia kan man svært lett
lage lenker videre til ulike ord i artikkelen, som en
ser markert med blå farge. Leseren kan da gå videre på
de om hun/han er usikker på noe av det som kommer frem
under lesingen. Vær også oppmerksom på at det på
venstre side er lenker til tilsvarende artikkel på
andre språk, som tysk, engelsk osv. Spesielt engelsk
og tyskspråklig Wikipedia er store og aktive (1,5 mill
og 0,5 mill artikler) og kan gi svar på mye som
bokmålswikipedia ennå ikke dekker.

Presseomtale av voxpublica i Bergens Tidende [16]. Ulf Larsen 24. nov 2006 kl. 14:31 (CET)

Jeg har slitt meg gjennom og falt av lasset, så jeg tror dette er for studenter av i dag. Tittelen bør endres til «Offentligheten» slik at vi får plass til en light- utgave for 6- klassinger på jakt etter «offentlighet» eller jus- interesserte som vil vite noe om offentlighet i forvaltningen f. eks. Ellers er ideen god, men som alle kunnskapssverd: husk de har egg på begge sider,--Bjørn som tegner 24. nov 2006 kl. 15:13 (CET)

Det sammfunnsvitenskpelige begrepet er offentlighet så jeg tror vi skal beholde denne betegnelsen --Nina 24. nov 2006 kl. 15:20 (CET)

[rediger] OTRS-informasjon

Det har tidligere blitt spurt om hvordan ting fungerer med OTRS, og det er kanskje på tide med litt informasjon. Jeg har i hvert fall hatt nok trafikk til å kunne si noe mer fornuftig nå, og kanskje vil de andre tilføye noe.

Det er noen typer meldinger som går igjen, og sortert omtrentlig etter hyppighet er de:

• Klage på blokkering, hvorav de aller, aller fleste dreier seg om delte IP-adresser, særlig på skoler. De fleste er undrende til hva som har skjedd, eller forstår det men ber høflig om at vi vurderer å åpne opp. Svaret er praktisk talt alltid nei, bortsett fra at jeg noen ganger åpner en adresse for innloggede brukere (men da ikke for åpning av nye brukerkontoer). I ett tilfelle har jeg åpnet en blokkering som følge av mail, fordi det kom en god forklaring på at det ikke var vandalisme men en feiltagelse. I en del meldinger om blokkering er det en nokså ubehøvlet tone, og i ett tilfelle ble blokkeringen betydelig forlenget fordi det var en sjikanøs melding fra en av adressene som har vært mest blokkert. De fikk beskjed om at de kan få den gjenåpnet dersom skolen tar opp problemet med eleven det gjelder og vi får en beklagelse, ettersom hans navn stod i mailen, men vi har ikke hørt noe. Jeg mener det er viktig at vi holder på nulltoleranse for sjikane på OTRS; heldigvis har det bare vært dette ene tilfellet som har ført til blokkering. Det har vært ytterst få henvendelser fra personen som forårsaket blokkeringen, nesten alt er fra personer som er uskyldig rammet ved at de deler IP-adresse.
• Klage på sletting av artikler. Praktisk talt henvendelser har dreid seg om vanityartikler. Flere forteller at de flere ganger har lagt inn artikkelen, og ikke skjønner hvorfor den forsvinner hver gang. I ett tilfelle kom det også en meget skarp klage på at vi hadde slettet en artikkel personen hadde brukt lang tid på å skrive. Jeg sjekket den, og det var en tulleartikkel, som sikkert hadde tatt tid å skrive fordi den var lang, men som var så lavmål at den kunne blitt slettet fra Ikkepedia også. Alle får svar, men ikke alle svar blir like lange…
• Klager på kvaliteten på Wikipedia, spesielt at noe i en eller annen artikkel ikke stemmer. I omtrent halvparten av tilfellene er det lett å påvise at den som skriver inn tar feil, i andre tilfeller er det gode innspill som blir fulgt opp. De som kommer med gode innspill oppfordres selvsagt til å skrive selv.
• Spørsmål om GFDL og andre lisenser, gjerne i forbindelse med at noen vil bruke et bilde eller en tekst, men også i ett tilfelle om tekst noen mente vi hadde rappet fra dem.
• Annet: Vi har også mottatt noen henvendelser som er helt spesielle, f.eks. en forespørsel fra en skole om å hjelpe til med å finne ut hvem som hadde lagt ut en grovt sjikanøs «artikkel» om en medelev.

Min erfaring så langt med OTRS er at det fungerer godt; selv om det blir en del irrelevante ting, blir det også mer eller mindre standardiserte svar på slikt, så det går greit unna for min del, og systemet sørger for at en del viktige henvendelser kommer trygt frem. Cnyborg 21. nov 2006 kl. 21:34 (CET)

[rediger] Wikipedia:Wikikafé#Wikikafé i Oslo

Det er treff i dag med oppmøte omtrent 1800-1900 på Presseklubben og inntil Malin & co kaster oss ut. — Jeblad 22. nov 2006 kl. 07:47 (CET)

På fornavn faktisk... Mvh Røed (d · en) 22. nov 2006 kl. 18:43 (CET)

[rediger] I dag-seksjonen på forsiden

Bør det finnes noen maksimalbegrensning på antall punkter under I dag-seksjonen på forsiden? Vanligvis består den av 4-5 punkter, men for dagen i dag og enkelte andre datoer nærmer det seg 15 (jeg har tatt bort to punkter på dagens mal). Jeg kunne tenke meg at vi standardiserte litt, og foreslår et maksimumsantall på 5-6 hendelser. Hva mener dere andre? Ståle 22. nov 2006 kl. 11:37 (CET)

Enig. Mange punkter gjør det lite oversiktlig og alt drukner i alt. Men også mer krevende å plukke ut hva som fortjener plass.--PaulVIF 22. nov 2006 kl. 11:40 (CET)

15 er alt for mye. Gjennomsnittlig bør den bestå av 4-6 saker. Kph 22. nov 2006 kl. 12:00 (CET)

Jeg skjærte betraktelig ned på sakene. Er det noe av det jeg fjernet som bør være med likevel? ZorroIII 22. nov 2006 kl. 20:08 (CET)

Jeg synes ikke vi skal henge oss for mye opp i hva som fortjener og ikke fortjener å være med; leserne har uansett forskjellige interesser. At vi har mye å velge mellom betyr at vi kan variere fra år til år, og at vi kan ta et utvalg som dekker noe norsk stoff, noe fra andre land, noe gammelt og noe mer moderne osv. slik at vi dekker flest mulig interessefelter. Jeg mener at poenget med en slik spalte ikke først og fremst er å fortelle folk at det er nøyaktig 1467 år siden et eller annet skjedde, men å fortelle at vi har en masse interessante artikler. Cnyborg 22. nov 2006 kl. 21:11 (CET)

Enig! Vil leserne vite nøyaktig hva som skjedde på en bestemt dag kan de gå til datoartikkelen. Kph 22. nov 2006 kl. 21:15 (CET)

[rediger] Litt statistikk

• en.wp
  • Gjennomsnittlig artikkelstørrelse 3100 bytes
  • 77 % større enn 0,5 kb
  • 33 % større enn 2 kb

• de.wp
  • Gjennomsnittlig artikkelstørrelse 3647 bytes
  • 87 % større enn 0,5 kb
  • 42 % større enn 2 kb

• no.wp
  • Gjennomsnittlig artikkelstørrelse 2040 bytes
  • 62 % større enn 0,5 kb
  • 18 % større enn 2 kb
  • Siden midten av 2004 har gjennomsnittlig artikkelstørrelse blitt fordoblet

• nn.wp
  • Gjennomsnittlig artikkelstørrelse 1912 bytes
  • 57 % større enn 0,5 kb
  • 14 % større enn 2 kb

• sv.wp
  • Gjennomsnittlig artikkelstørrelse 1435 bytes
  • 48 % større enn 0,5 kb
  • 11 % større enn 2 kb

Størrelsen på tingets historikk er forøvrig 2,5 GB etter rundt 15 000 redigeringer

Kph 22. nov 2006 kl. 19:25 (CET)

Interessant, antar at høyere gjennomsnittlig artikkelstørrelse som regel henger sammen med kvalitet. Men hvor stor er en artikkel på 2040 bytes, som er vårt snitt? Kan ikke se at jeg enkelt kan finne det, men jeg har kanskje oversett noe? Ulf Larsen 22. nov 2006 kl. 20:17 (CET)

Jeg tipper at 2040 bytes er et knapt skjermbilde med tekst på en mindre skjerm, rundt et halvt på en litt større. Ikke så voldsomt mye, altså. Det er selvfølgelig et mindre antall artikler som trekker mye opp, vi har også en del ganske korte artikler. Man kan finne mer statistikk på stats.wikimedia.org. Kph 22. nov 2006 kl. 20:55 (CET)

Bruker man søkefunksjonen (altså trykker søk og ikke gå) får man opp artikkelstørrelse i kb. Jeg søkte på Oslo for å få en del treff å velge mellom, og ser at Trikken i Oslo er på 2,1 kb, det vil si ikke så veldig mye over 2040 bytes. Kunsthøgskolen i Oslo er 1,9 kb. Ettersom formateringen spiller inn på lengden (hvert tegn som utgjør en del av wiki-formateringen teller like mye som en bokstav) vil tekstlengden kunne variere, men gjennomsnittsartikkelen ligger altså et sted mellom de to. Cnyborg 22. nov 2006 kl. 21:03 (CET)

2000 tegn er omtrent en a4-side med tekst om jeg ikke husker feil. Et typisk leksikon har vel et snitt på ned mot 100 tegn. Kanskje noen burde telle opp noen hundre artikler fra Caplex og beregne et snitt. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 00:17 (CET)

Tror ikke Caplex er så mye å sammenligne seg med, de har stort sett svært korte artikler. Store norske leksikon er nok mer relevant - når vi slår de kan vi være fornøyd med oss selv... Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 09:35 (CET)

Når det gjelder størrese er jeg enig. Når det gjelder hvilke artikler vi mangler kan vi nok finne en del ved å sammenligne med Caplex. Det er vel ingen hemmelighet at vi har en god del artikler om emner som nok ikke ville kommet med hos Caplex. Dermed er det nok også en del artikler som Caplex har, og som vi burde ha. Haros 23. nov 2006 kl. 18:20 (CET)

Caplex er egentlig utrolig bra selv om det er veldig komprimert i formen. — Jeblad 24. nov 2006 kl. 19:34 (CET)

[rediger] Kunstnere og Wikipedia

Hadde en liten diskusjon med en kunstner i dag og det ser ut somom det er et ikke ubetydelig antall kunstnere som står utenfor etablerte kunstnerorganisasjoner. Kanskje bør vi gjøre noe mot disse kunstnerne, selv om vi nok ikke får de til å bli med på en full frigivelse av kunstverk under GFDL? — Jeblad 23. nov 2006 kl. 00:27 (CET)

En del av dem vil sikkert gå med på å slippe lavoppløselige bilder under GFDL; de vil være en god måte å vise seg frem på, samtidig som de ikke er egnet til trykking og dermed har minimal kommersiell verdi. Cnyborg 23. nov 2006 kl. 00:32 (CET)

Gjøre noe mot dem? –Peter J. Acklam 23. nov 2006 kl. 10:02 (CET)

Som dillettant innen bransjen bør jeg vel gjøre obs på at jeg kjenner og kjenner til et betydelig antall mer og mindre gode (min smak) kunstnere. Bare i Bergensområdet er der opp mot 100. Da teller jeg med også de som ikke har gått annet enn kurs eller er selvlært - noen av dem rettelig gode, andre amatører med mot.

Hvis det blir åpnet for det, vil artikkeltallet her kunne gå fort opp - men jeg ser problemer: Hvis de skal ha glede av å være med, må de ha kontaktadresse. Jeg har ingen hjemmeside f. eks. og liker meg godt som halvonym. Joda, jeg har bilder å selge, elsker den form for «kunstkritikk» - men det har jeg ordnet med på annen måte. Jeg har fordelen av at der ikke kan lages annet enn PC-kopier av tegningene og maleriene som jeg ikke er avhengig av som levebrød.

Men en del av mine venner sliter og jeg tror de vil kunne ha glede av forslag om lavoppløselighet, kombinert med kontakt med mulige kunder. DE står i telefonkatalogen.--Bjørn som tegner 23. nov 2006 kl. 22:45 (CET)

På Commons er det konsensus for at det er greit for kunstnere og profesjonelle fotografer å ha en egen lisensmal hvor det står slikt som «Jeg, Wiki Pedersen, lisensierer dette bildet under (f.eks. GFDL og CC-BY-SA). Bildet er en lavoppløselig kopi. En høyoppløselig versjon kan bestilles mot vederlag fra (mailadresse). Se også min hjemmeside…». Det har vært diskusjoner om et par tilfeller av dette, og så lenge malene bare inneholder nøktern informasjon som dette har det hver gang blitt bestemt at de er akseptable. Dette burde oppfylle kunstnernes ønsker om å få markedsført seg. Det må bemerkes at Commons ikke kan brukes som et salgsgalleri, det må være bilder som er av nytte for et Wikimediaprosjekt, men det omfatter i det minste alle som det er artikkel om i Wikipedia. Cnyborg 24. nov 2006 kl. 00:35 (CET)

I går kveld la jeg inn en kommentar her, den fikk ny overskrift, se nedenunder. Men, det er ok. Poenget mitt var at det bør være noen grenser - en viss aktivitet - kvalitet ..... Det kreves for musikk band, se: Wikipedia:Stilmanual/Band. Men jeg har ikke så mange forslag. Kunstneregisteret har satt viss krav til profesjonalitet. -- hilsen Halvard 24. nov 2006 kl. 00:52 (CET)

Beklager, jeg oppfattet at det var en generell diskusjon om hvem som skal omtales og ikke om kunstnere og Wikipedia. Forøvrig, med de siste endringene i bruk av maler som identifiserer brukere og fotografer på Commons så lurer jeg på om vi kan bruke dette for å skape litt blest blant kunstnere. Jeg har tenkt på å bruke Kulturnett for å lage oversikter over kunstnere, men det var inntil jeg fikk høre at kunstnere som omtales og kategoriseres i Kulturnett egentlig er gitt en omtale fra KIK og andre organisasjoner. Jeg spurte ei som jobber på 'klubben og både hun og hennes far står utenfor organisasjonene. Hun skal forøvrig ha utstilling om litt. Litt mer spørring og jeg lurer på om 20-30% står utenfor. Da er det så mange at det blir et problem å bruke disse listene as is. — Jeblad 24. nov 2006 kl. 19:20 (CET)

[rediger] Hvem er kjent

Jeg har forsiktig skrevet noen biografier, om misjonærer (for det meste), men er usikker på hvem som kan få et oppslag og hvem som faller utenfor. Men, det var ikke et spørsmål... Det jeg ville skrive var - er det noen grenser her. Hvem er kan få omtale og hvem faller utenfor. -- Halvard 23. nov 2006 kl. 01:34 (CET)

Ikke så lett å si. Ser Chris har foreslått den siste du la inn slettet. En test kan være å Google vedkommende, men ikke alltid. Anne-Sofie Østvedt var f.eks ikke å finne på nett når jeg la ut info om henne på engelskspråklig Wikipedia - og hun var en svært sentral motstandsleder i Norge under andre verdenskrig (tror noen slettet artikkelen om henne på bokmålswikipedia. Så om du kan sannsynliggjøre at vedkommende er kjent innen misjonsbevegelsen så er det noe som gjør at vi bør ha en artikkel om vedkommende, syns jeg. Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 07:11 (CET)

Takk for svar. Jeg fant ikke igjen mitt eget innlegg da jeg skrev det inn under kunstnere og wikipedia. Dette var egentlig tenkt som et innlegg dit. «Den siste jeg la inn» er fra en kilde, i bladet Korsets Seier, det var en omtale i anledning hans årsmarkering (bursdag). Jeg har tatt vare på kilden. Om oppslaget blir slettet, er det ikke slik at det betyr veldig mye for meg. Jeg legger inn artikler litt tilfeldig. Misjonærer arbeider for andre, sosialt, humanitært og «kristelig», de er svært litt opptatt av egen karriere. Skal prøve å finne ut mer i løpet av helgen, kanskje han har fått en utmerkelse av noe slag, en pris eller medalje...utgitt bøker... ?? --Halvard 23. nov 2006 kl. 19:04 (CET)

Bare hyggelig. Du bør og ta en titt på debatten på slettesiden, det viktige er å ha noen eksterne referanser [17]. Poenget med det er jo at det skal ha en viss almen interesse. Men at han er omtalt i «Korsets Seier» gjør det klart mer interessant mht å ha en artikkel om han. En annen sak, som og nevnes i diskusjonen på nettet er at man kan være godt mer kjent før i tiden, eller i andre land, og det gjelder jo spesielt misjonærer. Så fint om du sjekker litt rundt og finner noen kilder. Mvh - Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 19:51 (CET)

[rediger] 500 000 artikler nådd på Tysk Wikipedia!

HURRA! Og hjertelig gratulerer til våre tyske wikipediakamerater! Den tyske wikipediaen er ikke bare den nest størstste. Den er åsså på noen områder den beste, og den tar viktige nyskapende initiativer som å komme ut på DVD (jeg kjøpte en pocket fra tysk Wiki med dvden inni i sommer ...)

Dette er ei oppmuntring for oss alle sammen, og en stor seier for hele kulturbevegelsen for wikipedia!

Togrim 23. nov 2006 kl. 04:32 (CET)

Synes pressemeldingen ble god. Spesielt fokus på tyskspråklig wikipedia - ikke tysk wikipedia, og den utstrakte utvekslingen av informasjon som skjer mellom prosjektene. Meget bra! Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 08:56 (CET)

Og i den forbindelse har noen laget en sitenotice og plassert en mengde fargerike flagg i denne. Det er fint med farger, men denne ornamenteringen opplever jeg ganske vilkårlig, så jeg foreslår at vi avventer slik løssluppen flagging til en dertil egnet anledning, hva den nå måtte bestå i. __meco 23. nov 2006 kl. 09:40 (CET)

Ja, flaggene er for prangende. Kan noen fjerne dem? - Soulkeeper 23. nov 2006 kl. 09:42 (CET)

De kan gjerne stå der litt, men de burde være klikkbare. ZorroIII 23. nov 2006 kl. 09:43 (CET)

Det reneste barnetog! 82.199.0.130 23. nov 2006 kl. 09:47 (CET)

Jeg må ærlig talt si at det tok litt tid før jeg skjønte poenget med de.. det er ikke akkurat intuitivt, og så lenge de ikke er klikkbare og fører til informasjon som forklarer situasjonen, så forvirrer de mer enn de informerer. --Stigmj 23. nov 2006 kl. 09:50 (CET)

Jeg fjernet flaggene, og tror faktisk at meldingen kommer tydligere frem nå. - Soulkeeper 23. nov 2006 kl. 09:59 (CET)

Er det mulig å finne ut om noen har brukt pressemeldingen? Harald Haugland 24. nov 2006 kl. 00:52 (CET)

[rediger] Svært spennende debatt

Dessverre er programvareløsningen som brukes av Wikipedia lite egnet til å fasilitere oversiktlige diskusjonsfora. Dette fører til at det er vanskelig å følge med på hva som skjer. Til alle dem som ikke finleser historikken mellom hver gang de leser Tinget for å finne ut hva som har skjedd siden sist, vil jeg tipse om at i en av diskusjonstrådene som ligger nesten øverst på siden, Dyrkelse av det tyske fra andre verdenskrig., skrives det mye spenstig nå. Senest et monumentalt innlegg av WFObservatør2 som åpenbart representerer noen som har nedlagt et visst arbeid i å foreta blant annet trafikk- og trendanalyser av det som beskrives som et samordnet miljø av brukere knyttet til bestemte ømtålige temaområder. __meco 23. nov 2006 kl. 10:10 (CET)

Jeg følger debatter med stor interesse, selv om jeg holder meg unna de fleste av dem. Et godt råd til dere som er administratorer, er å skille mellom hvilken hatt dere benytter. Går dere med «administratorhatt», så bør dere ikke blande dere inn i diskusjoner hvor dere eller ellers burde benytte «hverdagshatt». Det vil si at man bør være veldig forsiktig med å benytte administratorverktøyer i debatter hvor man selv er involvert. Kjetil2006 23. nov 2006 kl. 10:29 (CET)

Det var noe av det første som ble sagt til meg da jeg fikk adminbit'en... Men, det er dessverre meget menneskelig å glemme den der :S Noorse 23. nov 2006 kl. 10:35 (CET)

WFObservatør2 dukker opp med med ujevne mellomrom på litt forskjellig brukernavn. Jeg vil ikke anbefale noen å gå etter andre brukere, administratorer eller ikke, på denne måten. For de som tenker i de banene så vil jeg anbefale å lese arbcomavgjørelsene rundt CoolCat vs Davenbelle og Stereotek og CoolCat og Megaman Zero vs Moby Dick. Trolig vil utfallet bli likt på lignende saker hvor noen metodisk går etter andre på bokmålspedia, selv om vi da må bruke andre virkemidler fordi vi ikke har noe slikt som den engelske Arbitration Committee. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 19:58 (CET)

Angående hvor lett/vanskelig det er å følge med på Tinget, tror jeg det meste kunne ha vært løst ved å ha en undersideløsning, hvor man da ser de sist endrede trådene på Spesial:Recentchangeslinked/Wikipedia:Tinget, og man kan da også kategorisere trådene bedre. Jeg kan ikke se noen negative sider ved dette. Jon Harald Søby 23. nov 2006 kl. 20:01 (CET)

Jeg synes det er positivt med slike påminnelser om å titte oppover Tinget når det er spennende ting som skjer. Om ingen har noe imot det, så kunne vel kanskje bare Jon Harald satt opp en test av hvordan han mener Tinger bør være, også får vi andre se hva vi mener. Selv er jeg ikke helt klar over fordelene og ulempene ved en underside-løsning. Vil det gjøre arkivering vanskligere eller lettere? Vil det bli mer avansert å starte en ny tråd her? -- Atluxity^wp:ea 23. nov 2006 kl. 21:14 (CET)

Jeg er veldig stemt for å prøve en slik løsning. Den ble jo såvidt utprøvd for noen måneder siden da {{Tinget}} ble laget av ZorroIII. __meco 23. nov 2006 kl. 21:20 (CET)

Undersider vil brekke arkiveringa slik den er implementert nå. Ved å gå over til bruk av undersider må man forvente manuell arkivering, i hvertfall i starten. ZorroIII 23. nov 2006 kl. 21:35 (CET)

Såvidt jeg husker så er ikke en arkiveringsbot nødvendig om en lager et trådbasert Tinget. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 21:58 (CET)

[rediger] Uforståelig tolkning av administratorrollen

Jeblad har ved flere anledninger gitt uttrykk for at en overordentlig viktig del av administratorrollen, i særdeleshet administratorrollen han selv utøver, handler om å disiplinere og begrense diskusjoner, så «de ikke flyter helt ut» (mitt uttrykk). Senest i diskusjonen Dyrkelse av det tyske fra andre verdenskrig skriver John Erling, «Videre er det neppe noen hemmelighet at en del administratorer får mye motbør når de må ty til "maktmidler" for å begrense enkeltes diskusjonsiver.» Jeg kan ikke med min beste vilje og innlevelsesevne forstå hvor han har fått denne forståelsen fra om at administratorer «må» begrense brukeres diskusjonsiver. Dette er en holdning som, slik jeg ser det, bunner i formyndertankegang, at noen «vet best» og må ta de andre i skole, dvs. sette dem på plass – og går det ikke med det gode, ja, da får vi ta andre metoder i bruk. Det er ikke så mye som kan gjøres for å omprogrammere andres virkelighetsforståelse, om man aldri så gjerne skulle ønske det, uten å ty til manipulative metoder, men jeg velger ihvertfall å gjøre anskrik, nå som tidligere, mot at Jeblad, eller andre, gjennom stadig å gjenta disse uakseptable verdiene, skal oppnå at det oppegående segmentet av Wikipedia-redaktører skal resignere og uforbeholdent la maktmennesker og sosialingeniører overta roret. __meco 23. nov 2006 kl. 10:37 (CET)

Meco, kan vi ikke jobbe med artikler istedenfor å diskutere? Hvor mange forbedringer, eller utbredelser hadde ikke kunnet finne sted om vi ikke hadde hatt tinget f.eks.? Noorse 23. nov 2006 kl. 10:39 (CET)

Noorse, åpen debatt er en av grunnene til at demokratier har en tendens til å vinne over diktaturer. --Svart 23. nov 2006 kl. 10:48 (CET)

Er ikke uenig med deg i det, Svart, men det hender at diskusjoner tar av i de rareste retninger - slik at det virker som om brukere glemmer at vi er her for en encyclopaedie, og ikke for å ponere og diskutere... Ok? Noorse 23. nov 2006 kl. 10:53 (CET)

Jeg vet ikke om det gjør meg spesielt unik, men jeg klarer visst å gjøre begge deler. Nå har jeg snart ferdigstilt artikkelen om oldefaren min, Ola Raknes, og jeg håper den vil falle i smak. __meco 23. nov 2006 kl. 10:56 (CET)

Jeg skjønner din bekymring, meco, men jeg tror den er malplassert. Vi lager leksikon, og om vi i prosessen får noen til å føle seg forulempet eller såret, så er det mindre viktig. Leksika handler om fakta, og fakta kan man ikke diskutere seg fram til. Av og til er det bullshit folk kommer med, og da syns jeg ikke vi skal være mindre politisk ukorrekte enn at vi sier det, stenger bullshitterne ute hvis de fortsetter å støye, og fortsetter arbeidet der vi slapp. Elitisme? Kanskje det, jeg ser ingen problem med det her. - Soulkeeper 23. nov 2006 kl. 10:52 (CET)

Det er nok et problem å stenge ned diskusjoner, men vi må nok se i øynene at i noen tilfeller er diskusjonene målet og ikke et middel for å nå et mål. Når hovedmålet blir å trumfe gjennom at spesielle brukere skal stille som sekretærer for andre brukere, eller at spesielle historietolkninger er riktigere enn andre (selv om disse er historisk korrekte) med påfølgende personangrep, så mener jeg bestemt at diskusjonene sklir ut i en retning som er uakseptabel. Selv om en da synes det er kjedelig å beskytte sider og blokkere brukere så må dette gjøres. For å bruke noen velvalgte ord fra min bestefar; Det finnes også dårlige nordmenn og gode tyskere, han var nn-fange i Tyskland. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 11:08 (CET)

[rediger] Kvalifiserte bidragsytere?

Hva med å etablere et system for kvalifiserte bidragsytere, vårt mini Citizendium? Det kan være så enkelt som at den som kan noe fremviser sine kvalifikasjoner innen feltet, f.eks overfor en vi alle stoler på - f.eks Cris Nyborg. Vedkommende kan da settes på en liste hvor kvalifikasjonene er angitt.

For å ta meg selv som eksempel; jeg har angitt på min brukerside at jeg har bakgrunn som navigatør, men det kan være en tom påstand - kanskje har jeg ikke mer bakgrunn på sjøen enn et par turer med nesoddbåten. Ved å f.eks sende en kopi av mitt D2 sertifikat til Cnyborg så er det verifisert at jeg faktisk har slik bakgrunn.

Hva kan vi hente ved et slikt system? Om en person har verifisert kunnskap innen et område betyr ikke at hun/han får enerett til å skrive eller dømme hva som er korrekt; Wikipedia er fremdeles et meritokrati. Men det kan gjøre det lettere å finne ressurspersoner, og det vil forhåpentligvis bidra til å heve kvaliteten på bokmålswikipedia.

Om vi skal gjøre det så mener jeg det er nødvendig med type nøytral mellomperson, som Cnyborg - ingen skal måtte oppgi sin anonymitet. Det kan være mange grunner til at folk ønsker å være anonyme, og det må vi klare å leve med. Selve siden med listing av slike ressurspersoner bør derfor også kun redigeres av den som faktisk foretar verifisering. Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 12:49 (CET)

Ryktebørsen sier fort om noen er flinke på et fagfelt, og derved om de kan faget. Hvis vi kan gjøre det på en måte som gjør det hele litt emr gjennomsiktig så har vi et ganske godt alternativ til Citizendium. For de som er redd at de med masse utdanning skal danke ut de med mindre utdanning så kan de trygt ta det med ro, spesialkunnskaper kan en like gjerne ha på et område etter å ha lest Fantomet eller etter å ha lest seg opp på Nepal. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 13:16 (CET)

Vi som har vært her en stund vet jo ettehvert endel om hvem som kan hva, men selv for oss tror jeg det kan være en hjelp med en slik liste. Og for nye bidragsytere tror jeg absolutt det kan være gunstig. Tror heller ikke det vil være negativt mht de med mer/mindre utdanning, av flere grunner - ikke minst av mengde arbeid vi har foran oss. Jeg har f.eks ingen formell bakgrunn innen historie eller engelsk; allikevel oversetter jeg friskt historiske artikler fra engelskspråklig Wikipedia, og det vil jeg fortsette med selv om vi får en verfisiert historiker og oversetter på listen. Men om vi får etablert en slik liste, så kan jeg kanskje lettere finne en passende ressursperson når jeg står fast... Det er mer enn nok stoff å ta av her for de fleste, så jeg tror det er lite grunn til bekymring.

Forslaget er vel litt i den retning du (Jeblad) foreslo i en tråd over, men kanskje mer konkret rettet inn mot å dokumentere ressurspersoner innen ulike felt. Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 13:46 (CET)

Vi har allerede Wikipedia:Brukerinteresser som er en liste over hva brukerne har for interesser og kunnskaper. Jeg mener at bakgrunnen for denne listen var at en skulle vite hvor en kunne henvende seg om en har spørsmål innen de forskjellige emnene. --Nina 23. nov 2006 kl. 13:57 (CET)

Ulf vil vel at man skal få anerkjennelse for sine formelle kvalifikasjoner, samtidig som man kan være anonym. Jeg tror ikke disse to hensyna går sammen. Og Cris Nyborg virker som en utmerka person, men kvalifisert til å vurdere alle kvalifikasjoner (!) er han neppe. Jeg tror vel man også i framtida blir nødt til å velge mellom anonymiteten (men skrive så glitrende artikler at alle skjønner at her er en som veit hva han snakker om) eller å legge fram i offentlighet hvem man er og hva man har av formell kompetanse (jfr. f.eks. denne brukersida på nynorskwikipediaen. --Ekko 23. nov 2006 kl. 14:14 (CET)

Vi trenger neppe mer enn å vite mer enn hva fagområde en person har studert, IT eller historie for å ta noen eksempler. Hvis noen ønsker å være mer detaljert så skal vi nok finne noen til å vurdere fagkunnskapene selv om det gjelder kjernefysikk eller hjertekirurgi. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 14:19 (CET)

Pinlig, hva man ikke finner når man ikke leter... Kanskje det hadde vært en ide å gi listen en mer fremtredende plass, eventuelt tatt den med i standard velkomstmelding? En annen sak er at verfifisering kanskje kan være på sin plass uansett? Vi kan da gå ut fra den eksisterende listen + bygge den ut så vi har dekket de viktigste områdene - ser ut som det er endel hull pr. idag. Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 14:20 (CET)

Det er godt mulig at det holder med den siden vi har pr i dag - men den kan markedsføres mer. Har lagt inn en lenke til den på min egen brukerside, og tror det kan være smart om vi legger den med som egen lenke på standard velkomstmelding nye brukere. Om vi ønsker å velge å verifisere bør ikke det være vanskelig å kombinere med anonymitet; holder med å maile scannet eksamensbevis til f.eks Chris. Uansett, la oss holde oss med den siden vi faktisk har inntil videre, promotere den - og så får vi se om et behov for noe mer oppstår. Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 14:41 (CET)

Slik jeg ser det er det relativt tydelig at kunnskaper for enkelte er litt for mye basert på hva de synes er morsomt og ikke hva de faktisk kan. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 14:55 (CET)

Fin side dette Wikipedia:Brukerinteresser. La opp meg selv på to temaer jeg har tatt noen universitetsfag i, og har interesse av :-) nsaa 23. nov 2006 kl. 15:18 (CET)

Siden jeg er omtalt en del ganger her, skriver jeg litt (vanligvis trenger jeg dog ikke noen unnskyldning for å skrive). Jeg har vært i Vestfold og holdt et foredrag om bruk av MediaWiki i den digitale læringsprosessen, og brukt Wikipedia som eksempel på hva man kan produsere med programvaren; det er mye oppmerksomhet ikke bare rundt vårt prosjekt men rundt hele systemet. Ulf, jeg fikk til og med tatt Bastøferga i dag. Jeg er veldig fornøyd med vendingen denne diskusjonen tok, men siden jeg altså er nevnt som en person som muligens kan være «Keeper of Records» her vil jeg si at prinsipielt mener jeg at alle slike tillitsoppgaver bør deles av minst to personer. Enten ved at begge får kopi av papirene, eller at man velger hvem man vil sende dem til. Det må da vel finnes en eller annen bruker som ikke stoler på meg (?!?). Generelt mener jeg at en liste holder, fordi det nokså raskt vil vise seg om noen bløffer. Skulle det dukke opp et tilfelle der det er kritisk for en person å få bekreftet at han/hun virkelig er utdannet innen et felt, trenger vi ikke nødvendigvis noen ordning for det; kopier av papirene kan sendes til en eller flere brukere som har mye tillit her, som så kan bekrefte det. I forhold til det Ekko nevner; dersom den som mottar et slikt dokument ikke kan gå god for det er det også en fordel med et ad-hoc-system; da kan en annen se på det uten at det er noen formelle bindinger. Cnyborg 23. nov 2006 kl. 21:01 (CET)

Ser man det, Cnyborg tar fergen og styrmann Larsen er i Stockholm, ikke bra... Grunnlaget for forslaget/diskusjonen var en tabbe fra min side, var ikke klar over at listen over brukere fantes. Men når så galt skjedde, så var det vel kanskje greit å få litt fokus på den. Og tror det kan være gunstig med å ha brukerlisten inn i standardmal for å ønske nye brukere velkommen. Men enig med Chris, vi kan ta dette ad hoc, brukerlisten holder langt for min del. Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 21:23 (CET)

Kan det ikke være mulig å avfotografere dokumentene det gjelder og lenke til disse bildene fra den oversikten hvor de opplistes? __meco 23. nov 2006 kl. 21:40 (CET)

Hvilket eksisterende evt. fremtidig problem skal en slik kompetanseliste løse? Hvis en med doktorgrad i biologi har tatt den på f. eks. emnet "bakbeina til tanglopper i indre Sognefjord" er det vel noe begrenset hva vedkommende kan forutsette å tilføre WP fremfor andre. Bruken av referanser og kildeaggivelse er vel strengt tatt atskillig mer virkningsfullt enn en slik liste. --Frode Inge helland 23. nov 2006 kl. 21:53 (CET)

Jeg mener vi trenger en alternativ struktur for dette men er ikke sikker på hva som vil fungere. Kanskje fungerer en liste som den som er der, og med en litt grov ad hoc vurdering av nivået på kunskapene. Noe ala interesse - videregående - høyskole fungerer, men problemet med en slik skala er at interesse meget fort kan passere nivået på en høyskole. Mange tenker ikke over at kjøper du en bok om Elvis Presly så er du rimelig viderekommende i faget så fort den er lest. Kanskje er nybegynner - viderekommende - avansert en bedre skala, hvor nybegynner egentlig er før en interesse og avansert er spesialisering på universitetsnivå. Hvis en er litt edruelig så kan det fungere. For å ta et eksempel så vil vel Nina være på avansert i kunsthistorie, Cnyborg ville være på avansert i kirkene i Roma og Jon Harald ville være på avansert i kunskaper om Nauru. De to siste har ikke studert disse fagene på universitetsnivå men det betyr ikke at de ikke har avanserte kunnskaper om feltet. Lista kan være beskyttet og det er opp til en eller annen administrator å vurdere credentials for nivået en er på. Altså, jeg mener ikke at en skal gi karakterer til personer men si noe om nivået en er på. En karakter er en vurdering utfra et forventet nivå, mens det vi trenger er mer en vurdering av hva brukeren med en viss grad av sannsynlighet kan forventes å svare på. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 21:55 (CET)

Det jeg forsøkte å få frem er at tung fagkunnskap ikke nødvendigvis betyr gode artikler. Et eksempel er at programmerere ikke kan skrive gode programmer uten fagfolk innen fagene hvor programmene skal anvendes, at bruksanvisningene til disse ikke kan skrives av noen av dem, fordi det det meste blir så selvsagt for dem at det vanskelig kan fungere for vanlige brukere. Forskere er ikke de beste til å formidler sine resultater, enn si se de praktiske eller kommersielle anvendelser. Man trenger et stort spekter av bidragsytere med svært forskjellige utgangspunkt som tilsammen kan gi den slagkraft i den breddeforståelsen som er en viktig side av kunnskapsformidlingen. Det er ikke bare viktig hva en sier, men også hvordan det sies. Jeg (som er den målestokken jeg har) har stor tro på "one million monkey approach". Og jeg opplever at mange av de artiklene som har gjort inntrykk på meg, ikke bare har gjort det gjennom deres kunnskapstilfang, men også deres objetivitet og distanse til det kontroversielle, gjennom leselighet og formidlingsstyrke, har vært utført av svært mange ulike bidragsytere. Det er lite nyttig å lese fakta som en ikke skjønner. Mitt fagområde er arkitektur. Ikke desto mindre forbløffes jeg stadig over utenomfaglige bidragsyteres evne til å skille skitt fra kanel og få frem poeng som jeg for min del aldri har tenkt på, enn si kunnskap om, og til å se og oppdage sider ved temaet som min utdannelse har gitt meg sperrer for. Det er jo slik at WP ikke skal være et forum for egne oppdagelser (forskningsresultater)og kjepphester. De skal filtreres andre steder. Dermed blir WP en arena for formidling og kommunikasjon av kunnskap som er hentet andre steder fra, kunnskap som skal dokumenteres med kilder og referanser.

Kildene kan inneholde feil - derfor er kildekritikk viktig. Det skrevne er i mange tilfelle bare det muntlige trykt på papir, et medium som gir villfarelsen autoritet. Og så må man lete. Her er mangfoldigheten i utvalget av bidragsytere viktig. Noen sjekker kilder, andre gir uttrykk for skepsis, noen retter på språket mens andre igjen tar seg av ortografi etc., lenker, kategorier osv. osv. Dette er jo egentlig helt eventyrlig! Jeg har ikke noe i mot et brannkorps som kan settes på saker der det klinger surt i akkordene. Men at vi skal få et kompetansehieraki, hvor hvem som uttaler seg, kan komme til å overskygge hva de sier, ser jeg ikke den store nytten i.

Om det gjør skade, er en annen sak. jeg tror egentlig ikke det. Men jeg ser ennå ikke hvilke konkrete problemer en slik kompetanseliste skal kunne løse. --Frode Inge helland 24. nov 2006 kl. 00:58 (CET)

[rediger] Caveat ved artikler om medisin og helse

Det tyske wikipedias har fast haleheng (i form av henvisning til en standard tekst) ved emner om helse og medisin. Det er etter min mening bra om vi følger deres eksempel. Kunne noen utvikle en passende tekst til diskusjon? Ctande 23. nov 2006 kl. 14:47 (CET)

Her er den tyske:

Wichtiger Hinweis für Beiträge im Bereich Gesundheit -

Sie sollten Informationen aus der Wikipedia niemals als alleinige Quelle für gesundheitsbezogene Entscheidungen verwenden. Bei gesundheitlichen Beschwerden fragen Sie Ihren Arzt oder Apotheker. Bei Erkrankungen von Tieren konsultieren Sie einen Tierarzt.

Die Artikel der Wikipedia werden offen und ohne direkte redaktionelle Begleitung und Kontrolle bereitgestellt. Auch wenn fast alle Teilnehmer ständig an ihrer Verbesserung arbeiten, können Beiträge falsch sein und möglicherweise sogar gesundheitsgefährdende Empfehlungen enthalten.

Nehmen Sie niemals Medikamente (Heilkräuter eingeschlossen) ohne Absprache mit Ihrem Arzt oder Apotheker ein!

er blitt brukt i en del artikkler. --Nina 23. nov 2006 kl. 14:51 (CET)

Ops - jeg visste ikke det. Får heller sette inn det vi har på de stedene jeg synes vi trengte det. Ctande 24. nov 2006 kl. 10:15 (CET)

[rediger] Ny studie av Wikipedia

Uten at jeg har har lest resultatene, det er lagt ut en ny studie av hvor sikker informasjon på Wikipedia er: http://firstmonday.org/issues/issue11_11/chesney/. Cnyborg 23. nov 2006 kl. 20:36 (CET)

[rediger] hvordan lage artikkel

jeg er ny i wikipedia, men jeg lurer på hvordan skal man lage en artikkel som ikke finnes allerede — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Berlevåg (diskusjon · bidrag) 23. nov 2006 kl. 21:41

Dersom du skriver ønsket artikkelnavn i søkeboksen og den ikke allerede eksisterer, før du et valg om å opprette artikkelen. Btd 23. nov 2006 kl. 21:54 (CET)

Ta en liten titt på Hjelp:Hvordan_starte_en_side. Galar71 24. nov 2006 kl. 07:42 (CET)

[rediger] Bug?

Ved redigering av tekst i WP ser det ut til at det i den senere tid er skjedd følgende endring: Før kunne man dobbltklikke på et ord og foreta alle ønskede endringer. Nå ser det derimot ut at skal en slette, endre etc, må en dra skrivemerket over hele ordet for å merke det som skal endres. Ved dobbeltklikking ser det ut til at bare kopiering av merket ord tillates. Hvis ikke dette er noe som er maskinspesifikt, er dette etter mitt syn en endring som nedsetter redigeringshastigheten betraktelig og øker mulighetene for feil. Håper det kan rettes på. Jeg synes det er en unødvendig plage og kan ikke huske at det var slik tidligere. --Frode Inge helland 23. nov 2006 kl. 21:43 (CET)

Dette er det nettleseren din som står for. Btd 23. nov 2006 kl. 21:52 (CET)

Jeg har brukt den samme (Opera) i flere år. --Frode Inge helland 23. nov 2006 kl. 21:54 (CET)

Grunnen må være en annen. Jeg har også Opera og dobbeltklikk velger hele ordet. --Finn Bjørklid 23. nov 2006 kl. 23:48 (CET)

Ja, men her reduseres redigeringsmulighetene til kopier. Jeg kan ikke slette eller endre. --Frode Inge helland 24. nov 2006 kl. 00:16 (CET)

Jeg bruker også Opera, og alt fungerer som normalt her. Jeg kan fint slette eller overskrive etter dobbeltklikking. Trippelklikking merker all tekst i redigeringsvinduet, og den kan jeg også slette eller overskrive. Cnyborg 24. nov 2006 kl. 00:22 (CET)

Vel, da er det eget utstyr som svikter - antagelig uten lysning i sikte.--Frode Inge helland 24. nov 2006 kl. 01:12 (CET)

Jeg undrer - Er det ikke noe som heter musbevegelser i Opera? Jeg har stundom rørt på musa og fått spørsmål om jeg skal lagre det som en musebevegelse. Litt utrygg på hva jeg da svarer ja til har jeg sagt nei. Kan det være grunnen? --Finn Bjørklid 24. nov 2006 kl. 02:20 (CET)

Du er inne på noe. Jeg er også skeptisk til å bli fanget av bevegelser og bli gissel for andres ideologi. Bare navnet Musebevegelsen, får meg til å føle meg fryktelig utrygg. Sikkert best å holde seg unna.--Frode Inge helland 24. nov 2006 kl. 07:31 (CET)

Hehehe, aldri tenkt på Musebevegelsenen på den måten. Personlige er jeg blitt ganske avhengig av den funksjonen, og synes den er genial, men det er nok ikke den som lager krøll her. Hvilken versjon av Opera bruker du, Frode? -- Atluxity^wp:ea 24. nov 2006 kl. 07:55 (CET)

Jeg bruker 9.02, den siste - tror jeg. Opera sørger for det. Ellers kunne jeg ønske meg en angrefunksjon i WP's editor. Alle mine tommeltotter terroriserer meg slik det nå er. --Frode Inge helland 24. nov 2006 kl. 08:46 (CET)(Pssst, hva er egentlig denne musebevegelsen i Opera???) FH

Musebevegelser i Opera er en spesiell måte å gi kommandoer på. Ved å utføre visse bevegelser med musen når høyre knapp er trykket ned gir man kommandoer. Jeg har brukt det siden finessen kom, og er veldig fornøyd; jeg blir bare litt forvirret når jeg bruker en annen maskin med IE og musebevegelsene plutselig ikke fungerer. Alle bevegelsene er beskrevet på http://www.opera.com/products/desktop/mouse/. Jeg fant ut at det var effektivt å lære meg en eller to av gangen, og så bygge på, ettersom de da ble øvet inn slik at jeg gjør dem uten å måtte tenke over det. Cnyborg 24. nov 2006 kl. 12:29 (CET)

Takk for hjelpen. Jeg får en litt flau smak i munnen. Noen legger ned atskillig tid og krefter på å lære seg det nødvendige, mens andre (min beskjedenhet forbyr meg å nevne navn) tyter seg ubesværet til seg det samme. Jeg skal i hvert fall sette (sitte heter det visst på min dialekt) meg inn i stoffet NU! --Frode Inge helland 24. nov 2006 kl. 15:23 (CET)

Hurtigtasten ctrl+z fungerer som angrefunksjon også i redigeringsvinduet. Fornadanprat 24. nov 2006 kl. 14:00 (CET)

Den opplysningen var jamen vedifull. Mangfoldige takk!!--Frode Inge helland 24. nov 2006 kl. 15:19 (CET)

[rediger] Bibliotekarer

På Biblioteknorge-mailinglista går det for tiden en debatt om digitalisering av trykte medier, og tilgjengeliggjøring av disse, ansporet av de prosjektene Nasjonalbiblioteket og Google har igangsatt om dette. I debatten kommer Jostein Berrefjord med følgende hjertesukk: (Sitert etter avtale med ham) «Jeg ser som en av de store svakhetene ved f.eks. Wikipedia at det realiserer en Orwellsk historierevisjon altfor godt. Så snart det er tilstrekkelig allmen aksept for å endre innhold, presentasjon og språk til det som NÅ har blitt Politisk Korrekt, så vil det bli gjort - Wikipedia vil alltid gjenspeile VÅR tid, VÅR visdom - ikke gammel visdom! Å henvise til "historie"-fliken på Wikipedia-sidene er ikke relevant - den brukes først og fremst av folk som er uenige i hovedsidens innhold, ikke av folk som søker etter leksikon-informasjon.» Må si jeg synes han har et poeng angående det at man ikke får oppsummert fortidens visdom fra en wikipediaartikkel, men derimot dagens. Dersom det blir en debatt her relatert til dette kommer jeg sannsynligvis til å anmode biblioteknorge-brukerne til å komme innom og lese debatten. (De oppfordres alt flere ganger i uka til å komme og bidra :) bombadil 24. nov 2006 kl. 10:38 (CET)

Kanskje vi bør få en mal:«Denne artikkelen er av historisk interesse slik den er nå. Vennligst ikke ajourfør ved å endre - det kan gjøres nederst ved å skrive f. eks. at per i dag (årstall) er - -». Malen bør reserveres til saker som er verd å ta vare på. --Bjørn som tegner 24. nov 2006 kl. 11:48 (CET)

Er dette synsing, eller kommer han med eksempler? --Svart 24. nov 2006 kl. 11:51 (CET)

Jeg er ikke helt sikker på om jeg deler Berrefjords bekymringer. Det vi holder på med er i leksikalsk forstand en løpende revidering, i motsetning til den type intensivert redigering som papirmedier driver med. Når den dagen kommer at det utelukkende finnes digitalt lagret kunnskap, så vil det antageli måtte tvinge seg fram modeller for å gjenspeile et pre-status-nivå ("hva mente de dengang"), og den historiefliken som Berrefjord undervurderer har potensiale i seg til akkurat dét. Inntil videre (og i overskuelig framtid) finnes det massevis av papir som gjenspeiler hva man mente i februar, i 2004 og i 1995. (Jeg tillot meg å endre avsnittstittelen, jeg ble lokket hit av overskriften bibliotekarer - og synes det er villedende reklame; som å skrive veterinær over et avsnitt om mædi. ) Fra en bibliotekar; --MHaugen 24. nov 2006 kl. 12:28 (CET)

Vi har jo artikkelhistorikken, men wiki vil alltid være et media i nåtiden. Mvh Røed (d · en) 24. nov 2006 kl. 15:14 (CET)

Berrefjords bekymring treffer etter min mening ved siden av mål. For det første er det i leksikon-sammenheng helt vanlig at artikler revideres når det kommer en ny utgave. Forskjellen mellom Wikipedia og tradisjonalle leksika er at Wikipedia kontinuerlig kommer i ny utgave, og dermed blir forandringene langt hyppigere. Men det betyr ikke at eldre versjoner forsvinner; faktisk er det mye lettere for den jevne leser å finne ut hva Wikipedia sa om noe for to år siden enn det er å finne ut hva Store Norske sa i forrige utgave, ettersom vi har alle versjoner tilgjengelige på samme sted. I tillegg har vi en fordel i forhold til tradisjonelle leksika ved at vi ikke har plassbegrensninger. Vi har derfor mulighet til å skrive artikler som virkelig tåler tidens tann, ved at vi kan legge frem mange forskjellige syn, eller skrive underartikler, slik at både gammel og nyere forskning kommer frem; det har man ikke plass til å gjøre i trykte leksika. Å si at Wikipedia realiserer orwellsk historierevisjon er ikke bare på sidelinjen, men langt ute på jordet; jeg kjenner ikke noe annet oppslagsverk som er så gjennomsiktig som Wikipedia i forhold til hvilke tidligere fremstillinger som har ligget ute. Cnyborg 24. nov 2006 kl. 17:19 (CET)

Jeg kan ikke helt se problemet. Wikipedias "arkiv" er lettere tilgjengelig enn det aller meste annet. Dessuten er det innebygd i NPOV-prinsippet at også eldre synspunkter skal nevnes. Fornadanprat 24. nov 2006 kl. 17:59 (CET)

Vettugt fra Cnyborg. Kritikken bommer nok på Wikipedia om Wikipedia var målet, men tanken, at samtiden endrer fortiden er reell. Jeg leste i New Scientist at i USA blir flere stedsnavn endret av ulike grunner. Det er navn som har en historisk årsak, eksempelvis Whore's Hole var et gullgruversamfunn, men blir vanskelig å svelge for religiøse som vil ha sitt Atlas rent og pent. De som derimot bor på stedet mislikte å få sin historie omskrevet og forskjønnet av tvilsome religiøse hensyn. Et annet navn, Nigger's Point, ble noe tiår senere politisk betent, rimelig nok og endret til Negro Point og noen år senere var heller ikke det godt nok og endret til annet. Også norske kartverket har funnet ut at samtlige stedsnavn i Nord-Norge skal oversettes til samisk, enten det er historisk grunn for det eller ikke. Vanskelige spørsmål, man kan jo heller ikke forlange å sementere fortidens spor i all evighet heller. Skal man bygge opp en ruin, la den være til langsom forringelse eller kapsle den inn i plast som på Gjøvik? Modernisere Hans Jægers prosa eller ikke. Rett eller galt? --Finn Bjørklid 24. nov 2006 kl. 18:13 (CET)

Hvem skal jeg nevne først når jeg applauderer de tidligere innleggene? :) — Jeblad 24. nov 2006 kl. 18:48 (CET)

[rediger] Human Rights Service

Human Rights Service er beskyttet mot anonyme redigeringer, og kuttet ned til en basisversjon som ikke sier spesielt mye. Den har blitt redigert frem og tilbake mellom to subjektive versjoner, den ene HRS' egen presentasjon hvor det virker som om det aldri har vært noe kontroversielt ved organisasjonen, og den andre en som bruker uttalelser fra HRS' motstandere som om de var objektive kilder. Jeg inviterer til å delta i utformingen av artikkelen på Diskusjon:Human Rights Service, slik at det kan lages en objektiv fremstilling. Selv vil jeg ikke ta noen ledende rolle i det videre arbeidet med artikkelen, blant annet fordi jeg kjenner en del av de som har kommet med uttalelser mot HRS. Dersom noen sindige personer kan ta tak i dette er det fint. Cnyborg 24. nov 2006 kl. 12:21 (CET)

[rediger] Bug (?)

Jeg har lagt merke til flere endringer på min bidragsliste som jeg ikke kan huske å ha gjort og , først nå i dag, som jeg vet helt sikkert at jeg ikke har gjort. F.eks endring av tiden i signaturen min på en brukers diskusjoonsside og tilbakestilling av et innlegg på en brukers diskusjonsside. Begge disse endringene er kommet mens jeg har vært pålogget via en tynnklientsløsning (Citrix for de mer teknisk kompetente) og jeg lurer på om det er MediaWiki som tuller, eller om det er tynnklientløsningen som har skylden.

Noen mer erfarne brukere som kan ha en forklaring? -- Atluxity^wp:ea 24. nov 2006 kl. 15:12 (CET)

Det eneste jeg vet om i farten som gjør slikt er en utvidelse i MediaWiki som ikke er satt opp på bokmålspedia. Ellers kan tynne klienter være et problem om browseren er galt satt opp. Da kan flere brukere dele cache og cookies, med de problemer det kan utløse. — Jeblad 24. nov 2006 kl. 18:39 (CET)

[rediger] Bygdehistorie og ættehistorie

Vi trenger mer og mer akutt en stilmanual for bygder, grender og ættesagaer. Dette kommer det til å bli mer og mer av og hvis vi ikke får på plass noe, selv om dette bare er et utsagn om at slikt skal vi ikke ha, så vil vi få en vedvarende strøm av artikler som deretter blir slettet. — Jeblad 24. nov 2006 kl. 18:53 (CET)

Enig. Det ligger mye stoff innen dette området som er aktuelt, men også veldig mye som ikke hører hjemme på Wikipedia. Jeg har drevet en god del med slektsforskning, og av de flere hundre som er registrert i listene mine er langt de fleste helt vanlige mennesker uten notabilitet, og det blir ikke mer notabilitet ut av det om jeg setter opp en liste over slekten. Som Jeblad har vært inne på tidligere hadde det vært bra med et eget prosjekt for dette. Mer omfattende utarbeiding av materiale kan kanskje passe på Wikibooks, men det aller beste hadde vært en egen wiki. Jeg kunne godt tenke meg, når lydartikkelprosjektet har kommet noe lenger, å legge ut mine slektsoversikter på et slikt sted. Jeg tror også at det vil tjene Wikipedia om noen av oss bistår litt i opprettingen av et slikt prosjekt og tar litt vaktmesteroppgaver inntil det oppstår et eget miljø; dels får vi et fornuftig sted å legge over ting som kommer inn hit, og dels får vi et sted å henvise til for mer omfattende informasjon om gårdsbruk og denslags. Cnyborg 24. nov 2006 kl. 21:23 (CET)

[rediger] TG - The Gathering

Er det mulig å organisere en gjeng som drar til TG i påsken? Vi kan få ganske mye oppmerksomhet fra brukergrupper som kanskje er mer kjent som troll enn som bidragsytere. Skal vi gjøre et slikt stunt så må vi finne folk som kan kommunisere med folkene som er der. Vi har en meget dyktig og sentral person som var involvert i TG ifjor og som også er admin på bokmålspedia, kanskje vi kan få han involvert? :D — Jeblad 24. nov 2006 kl. 20:18 (CET)

http://gathering.org/tg07/contact - Hør med dem. Selv er jeg i crew og regner med å konsentrere meg med å holde nettet oppe. ZorroIII 24. nov 2006 kl. 20:34 (CET)

Okey, jeg har sendt en forespørsel på e-post. — Jeblad 24. nov 2006 kl. 20:49 (CET)

Jeg har nok gått ut på dato, men kan eventuelt sponse yngre wikipedianere om økonomien skulle hindre dem. Kan bidra med en tusenlapp om nødvendig og utfordrer andre gubber til samme, tror TG kan være en viktig arena for oss å stille på. Kan også låne bort digitalt speilrefleks om det er behov (Olympus E-500). Ulf Larsen 24. nov 2006 kl. 21:11 (CET)