Amfibier
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Amfibier | |
|---|---|
 Hybridfrosk (haleløse amfibier) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Amphibia |
| Norsk(e) navn: | amfibier, padder |
| Hører til: | landlevende virveldyr, kjevemunner, virveldyr |
| Antall arter: | 5000 |
| Habitat: | halvakvatisk eller akvatisk (limnisk) |
| Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis |
| Delgrupper: | |
Amfibier er landlevende virveldyr, men er fortsatt avhengig av å oppholde seg i vann for å fullføre livssyklusen sin. Ordet amphibios er gresk og betyr «to liv» – et i vann og et på land.
Nålevende amfibier omfatter i vår tid tre ganske lett gjenkjennelige dyregrupper: Springpadder (haleløse amfibier), Salamandere (haleamfibier) og Ormepadder (ormeamfibier). Amfibiene omfatter også en rekke utdødde former, som viser stor variasjon i utseende og anatomi.
Amfibiene gjennomgår en mer eller mindre kompelisert utvikling fra de kommer ut av eggene og til de er ferdig utvokst. Larvene er som regel utstyrt med gjeller (som hos noen arter blant haleamfibiene kan beholdes hele livet), skjønt unntak finnes. De fleste haleløse amfibier og noen arter haleamfibier har ytre befruktning. Noen få amfibier føder levende unger.
Lemmene er forskjellig utviklet; de mangler hos ormeamfibiene, er svakt utviklet hos de fleste haleamfibier, mens baklemmene hos de haleløse amfibiene ofte er kraftige springben. Ingen amfibier har mer enn fire fingre på forlemmene og fem tær på baklemmene. Hjertet har to forkamre og ett hjertekammer. Det er to sekkformete lunger, hvis indre overflate er glatt eller med korte utposninger; de er lite effektive, slik at dyrene for en stor del ånder med huden. Lungene kan være reduserte hos noen haleløse amfibier eller mangle helt hos haleamfibier (lungeløse haleamfibier og noen få arter hos haleamfibier), og i alle fall en art akvatiske ormeamfibier mangler lunger helt. Luft presses inn i lungene ved å heve en plate i gulvet i munnhulen.
Hodeskallen består delvis av brusk og har to leddknuter til virvelsøylen. Det er primært ti par kranienerver til stede, et trekk til har til felles med fisk. Deres slektninger amniotiene har tolv par kranienerver. Tenner kan finnes på flere knokler i munnhulen; de er ganske små og kan mangle helt. Amfibiene er blant de mest truede virveldyr på kloden i dag, og trenger god forvaltning og beskyttelse.
Amfibiene er søstergruppen til de resterende landlevende virveldyrene (amniondyrene).
[rediger] Norske arter
- Buttsnutet frosk
- Spissnutet frosk
- Damfrosk
- Vanlig padde
- Liten salamander
- Stor salamander
 Salamander |
 Ormepadde |
 Frosk under utvikling |
 En liten froskeart |
