Bløtdyr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bløtdyr | |
---|---|
Skallus |
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Mollusca |
Norsk(e) navn: | bløtdyr, mollusker |
Hører til: | protostomier, bilaterier, dyr |
Antall arter: | 60 000 |
Habitat: | marint, limnisk og terrestrisk |
Utbredelse: | hele jorden |
Delgrupper: |
|
Bløtdyr er en stor dyregruppe. De fleste artene er marine, men det fins også enkelte ferskvannsgrupper (få muslinger og noen snegler) samt landlevende representanter (lungesnegler).
Kroppen er delt i hode, fot, innvollssekk og kappe:
- Hodet bærer sanseorganene. I munnen finner man en karakteristisk raspetunge (radula) med tenner av kitin. Muslingene er de eneste bløtdyrene som mangler hodet.
- Foten er muskuløs og brukes for bevegelsen. Den kan være en bevegelig fot som hos muslingene eller danne armer (hos blekksprutene). Oftest er den imidlertid såleformet og brukes til å krype på.
- Innvollssekken inneholder de indre organene (fordøyelseskanalen, gonadene, hjertet og ekskresjonssystemet). Gonadene og hjertet ligger i lukkede hulrom (hhv. gonadehulen og perikard) som tolkes som rester av et coelom. Hjertet har en aorta, en hjertekammer og et varierende antall forkamre. Sirkulasjonssystemet er åpent.
- Kappen (pallium) omgir innvollssekken som beskyttelse. Den danner i det minste små kalkskjell eller -nåler. I de fleste bløtdyr danner kappen et (eller flere) skall.
De fleste bløtdyr puster med gjeller (ktenidier). Unntaket er lungesneglene.
[rediger] Inndeling
- Ufurede ormebløtdyr
- Bukfurede ormebløtdur
- Skallus eller leddsnegler
- Conchifera
- Urbløtdyr
- Ganglioneura