Bosetningen i Ulster
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bosetningen i Ulster (eng. Plantation of Ulster) var en prosess i det 17. århundre, hvor engelske og skotske protestanter fikk tildelt eiendommer i Ulster på Irland. Eiendommene var konfiskert fra katolske irer. En av årsakene til at dette kunne skje var jarlenes flukt, da de siste viktige irsktalende jarlene gikk i eksil og etterlot et maktvakuum som kunne fylles av engelskmennene.
Denne prosessen la grunnlaget for at seks av grevskapene i Ulster samlet sett har en protestantisk og britiskvennlig majoritet, og at disse ble til dagens Nord-Irland da Irland ble delt.
Bosetningen er fortsatt, 400 år senere, et kontroversielt tema i Nord-Irland, og markeringer av forskjellige jubiléer knyttet til den har en tendens til å utløse uro og opptøyer.
