Byplanlegging
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Byplanlegging er en prosess som søker å styre den fysiske utviklingen av byens vekst.
Selv det enkleste og minste samfunn i vekst bygges ut etter mer eller mindre organisert planlegging, med en mer eller mindre planmessighet for hvor i byen en skal ha gater, plasser, kvartaler, sentrumsområder, forretningsstrøk, grøntområder og boligområder i de områdene som tenkes utbygd. Med byplanlegging forutsetter vi et bysamfunn av en størrelse som kan oppebære organer for forslagsstilling og beslutninger.
Prosessen forutsetter en besluttende myndighet som fatter vedtak på et politisk og teknisk grunnlag av antatte vekstbehov, naturgitte forutsetninger, økonomiske beregninger og til dels kulturelle og filosofiske betraktninger. Man tar hensyn til faktisk befolkningsutvikling og bosettingsmønster. Planeggingmyndighetene bestemmer lokalisering av boligområder, industri og næringsbygg, behov for infrastruktur som kommunikasjonsveier, tilførsel av rent vann og energi samt sanitærbehov som avløp og behandling av spillvann og kloakk. Slike vurderinger inngår ofte i en reguleringsplan som gjerne har som sitt sentrale resultat et kartgrunnlag,
Innhold |
[rediger] Planprosessen
Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å utarbeide arealplaner og reguleringsplaner. Disse er grove oversikter som er styrende for utarbeidelse av reguleringsplaner. Reuleringsplaner utarbeides vanligvis av planavdelingen på teknisk etat i kommunen. Men man kan også engasjere utenforstående til å utføre slike planer på oppdrag.
Det er bystyret som eventuelt godkjenner de fremlagte reguleringsplaner. Dersom der reises innvendinger fra en statlig myndighet må departementet bestemme om planen kan undergå mindre endringer eller forkastes i sin helhet. En reguleringsplan som i en slik prosess godkjennes av departementet får status som en stadfetset reguleringsplan.
Hvem som helst har rett til å utarbeide forslag til regulering - også på annen manns eiendom. Men det er kommunestyret som bestemmer om planen skal komme til utførelse. Dersom grunneiere nekter å avgi areal til planens gjennomføring kan kommunen gå til ekspropriasjon etter oreigningsloven dersom nektelsen kan sies å hindre gjennomføringen av viktige samfunnsinteresser. Grunneier må da akseptere økonomisk kompensasjon etter de satser kommunen selv finner rimelige.
