Ceredigion
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Ceredigion | |
 |
|
| Basisdata | |
| Walisisk navn: | Ceredigion |
| Status: | Grevskap |
| Adm. senter: | Aberaeron |
| Bevart grevskap: | Dyfed |
| Areal: | 1795 km² |
| Befolkning: | 74 941 (2001) |
| Befolkningstetthet: | 42/km² |
| ISO 3166-2: | GB-CGN |
| ONS-kode: | 00NQ |
| Walisisk språk: - Andel med noe kunnskaper |
61,2 % |
Ceredigion er et grevskap i Wales. Det var tidligere en del av Dyfed, og var før det kjent som Cardiganshire (walisisk Sir Aberteifi). Det grenser mot Gwynedd, Powys, Carmarthenshire og Pembrokeshire, og mot vest ligger Cardiganbukten. Navnet betyr «Ceredigs land», som refererer til sønnen til Cunedda, en høvding som skal ha erobret store deler av Wales omkring det 5. århundre.
Grevskapet ble opprettet 1. april 1996. Mellom 1974 og 1996 utgjorde det et distrikt i Dyfed. Da det ble opprettet fikk det det tradisjonelle navnet Cardiganshire, men dette ble endret til det walisiske Ceredigion dagen etter.
De kambriske fjellene dekker mye av den østlige delen av Ceredigion, mens det i sør og vest er et flatere landskap. Høyeste punkt er Plynlimon, omkring 757 moh.. Fem elver har sitt utspring der: Severn, Wye, Dulas, Llyfnant og Rheidol. Den viktigste elven er Teifi, som markerer grensen til Carmarthenshire og Pembrokeshire. Langs kystlingen er det en rekke sandstrender.
[rediger] Steder i Ceredigion
- Aberaeron
- Aberarth
- Aberystwyth
- Borth
- Cardigan
- Eglwys Fach
- Lampeter
- Llanrhystud
- New Quay
- Newcastle Emlyn
- Tregaron
Anglesey | Blaenau Gwent | Bridgend | Caerphilly | Cardiff | Carmarthenshire | Ceredigion | Conwy | Denbighshire | Flintshire | Gwynedd | Merthyr Tydfil | Monmouthshire | Neath Port Talbot | Newport | Pembrokeshire | Powys | Rhondda Cynon Taff | Swansea | Torfaen | Vale of Glamorgan | Wrexham
