Christofer Columbus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For byen i Ohio, se Columbus (Ohio).
Christofer Columbus (født september 1451, død 20. mai 1506) var opprinnelig en italiensk oppdagelsesreisende og handelsmann. Han var mest sannsynlig fra Genova i Italia, og navnet hans er Cristoforo Colombo på italiensk (Columbus er en latinsk variant av Colombo) og Cristóbal Colón på spansk.
Han krysset Atlanterhavet, og nådde Amerika i 1492 under kastiljansk flagg (en del av Spania). Dette var egentlig et forsøk på å nå India, derav navnet «indianere».
Columbus kalte seg guvernør over de områdene han fant, etter avtale med det spanske kongehuset. Selv om mange anså ham å være en utmerket navigatør, var det mange i hans samtid som så på ham som en dårlig administrator, og han ble fratatt guvernørtittelen i 1500.
Columbus var en kontroversiell person. Mange mener han er direkte eller indirekte ansvarlig for at millioner av innfødte døde, at europeerne utnyttet de innfødte amerikanerne, og for slaveriet på de Vestindiske øyer. Andre gir ham æren for mye av den vestlige utbredelsen og videreutvikling av vår kultur. Mange anser ham for å ha oppdaget Amerika, siden han gjorde Europa oppmerksom på dette kontinentet, selv om Leiv Eiriksson i dag anses for å være den første europeer i Amerika, omkring år 1000, da han reiste for å finne det landet Bjarne Herjolvsson hadde sett i vest.
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Det hersker en del usikkerhet om Columbus' liv før 1476. De fleste historikere er enige om at han ble født i september 1451, i Genova, Italia. På den tiden var Genova en svært rik og travel havneby, kjent for sine dyktige karttegnere. Hans far var Domenico Colombo, en ull-handler, og hans mor var Suzanna Fontanarossa, som også var datter av en ullhandler. Christopher hadde 3 yngre brødre, Bartolomeo, Giovanni Pellegrino og Giacomo, samt en yngre søster, Bianchinetta.
I 1470 flyttet familien til Spania, der Cristofer jobbet for sin far som -vever. Han studerte også kartografi, sammen med Bartolomeo. Christofer hadde lite formell utdanning, men var en lesehest, og var i stor grad selvlært.
I 1474 ble han med et skip fra Genova, og tilbragte et år på skipet, som skulle til Khios i Egeerhavet. Her bodde han også i et år. Trolig hentet han noen av sine sjømenn herfra. I 1476 seilte han til Atlanterhavet for første gang. Flåten ble angrepet av franskmenn ved kapp St. Vincent, skipet hans ble brent, og han måtte svømme i land.
Etter dette flyttet han til Lisboa i Portugal. Portugal var sentralt i europeisk sjøfart, og herfra seilte skip til både England, Irland, Island, Madeira, Azorene og Afrika. Kristofers bror Bartolomeo jobbet som kartmaker i Lisboa.
Han ble en seilende handelsmann i den portugisiske flåten, og seilte til Island via Irland i 1477, til Madeira i 1478 for å kjøpe sukker, og han seilte langs kysten av Vest-Afrika fra 1482 til 1485.
Columbus giftet seg i 1479 med Felipa Perestello e Moniz, som kom fra en nobel portugisisk familie. Sammen fikk de sønnen Diego i 1480. Felipa døde i 1485, deretter møtte han Beatriz Enriquez, som han fikk sønnen Ferdinand i 1488. De ble aldri gift.
[rediger] Første reise
Columbus presenterte sin plan (om å reise til India via Atlanterhavet) for en portugisisk rett i 1485. Kongens eksperter trodde at reiseruten ville være lenger enn det Columbus trodde (den faktiske avstanden var enda lenger enn det portugiserne trodde), og nektet å støtte hans planer. Dermed forsøkte han heller å få støtte i Spania, fra de to monarkene Ferdinand II av Aragon og Isabella I av Castilla. De var gift, og styrte disse to kongedømmene sammen.
Etter år med lobbyvirksomhet fikk han endelig støtte i 1492. Ferdinand og Isabella hadde akkurat erobret Granada, og tok imot Columbus på slottet sitt i Córdoba, Spania. De ble enige om å sende en ekspedisjon vestover. Halvparten av investeringen skulle komme fra privatet investorer, som Columbus allerede hadde skaffet. Han fikk tittelen Admiral, og fikk lov å styre i de områdene han fant, samt en andel av all profitten derfra.
Samme år (1492), den 3. august, dro Columbus fra Palos med 3 skip: "Santa Maria", "Niña" og "Pinta". Første stoppested var Kanariøyene, der han ble en måned. Deretter startet han på sin 5 ukers tur over Atlanterhavet. Han jukset med loggboken, slik at mannskapet skulle tro at de hadde reist kortere enn de faktisk hadde. Det er en del diskusjon om hvilken øy han faktisk nådde først, men han nådde i alle fall Bahamas-øyene 12. oktober 1492.
De innfødte (Taino/Arawak-indianerne) var fredelige og vennlige. I loggen sin for 14. oktober 1492 kladdet Columbus et brev til Ferdinand og Isabella om Tainoene;
Vuestras Altezas cuando mandaren puedenlos todos llevar a Castilla o tenellos en la misma isla captivos, porque con cincuenta hombres los ternan todos sojuzgados, les haran hazar todo lo que quisieren.
"Når Deres Høyheter befaler det, kan alle bringes til Castilla, eller holdes i fangenskap på deres egen øy, for med 50 mann kan man holde dem i underkastelse og få dem til å gjøre akkurat det vi vil."
På denne første reisen utforsket Columbus også nordøst-kysten av Cuba (han gikk i land 28. oktober og nordkysten av Hispaniola. Her gikk "Santa Maria" på grunn og måtte forlates. Han ble mottatt av de lokale caciqene (Guacanagari). Columbus grunnla "La Navidad", og satte igjen 39 menn der.
4. januar 1493 satte han seil hjemover, og etter en stormfull reise måtte han legge i land i Portugal. Forholdet mellom Portugal og Castilla var dårlige på denne tiden, og han ble fanget, men senere løslatt. Han ankom Spania 15. mars, og viste fram både det gullet han hadde funnet og flere innfødte som han hadde tatt med over. Han beskrev også tobakk, ananas og hengekøyer, som var nytt for europeerne.
Han ble mottatt som en helt i Spania, og ryktene om nytt land spredde seg over hele Europa.
[rediger] Andre reise
Han dro ut på sin andre reise (1493-1496) den 24. september 1493, med 17 skip, forsyninger og 1200 mann for å bistå i undertrykkelsen av Tainoene og koloniseringen av regionen.
Denne gangen la han kursen lenger syd enn på den første reisen, og det første land han så var Dominica. Denne øya var ulendt, så han dro lenger nord, der han fant og ga navn til Guadeloupe, Montserrat, Antigua og Nevis. Disse gjorde han krav på som spansk eiendom, på samme måte som Jomfruøyene og Puerto Rico. Deretter dro han til Hispaniola, der han oppdaget at koloniostene hadde kommet i strid med indianerne, og hadde blitt drept. Han etablerte en ny bosetting ved Isabella, på nordsiden av Hispaniola, det første stedet de hadde funnet gull. Det hadde dårlig beliggenhet, og bosettingen varte ikke lenge. Han utforsket de indre deler av øya, og fant litt gull, hvorpå han etablerte et fort der. Han utforsket videre sørkysten av Cuba, men nådde ikke rundt til vestsiden, derfor var han sikker på at dette var en halvøy, ikke en øy. Han oppdaget også Jamaica, som han kalte for «Santiago» og Isla de la Juventud, som han kalte for «La Evangelista».
Før han dro ut på den andre reisen, hadde han fått beskjed av Ferdinand og Isabella om å opprettholde et vennlig forhold til de innfødte. Men på turen sendte Columbus et brev tilbake der han foreslo å gjøre noen av de innfødte til slaver, særlig Caribene, fordi de var så aggressive. Dette forslaget ble avvist, likevel tok han i februar 1495 1600 arawakere som slaver. 550 av disse ble sendt til Spania, hvorav 200 døde på reisen. Etter en rettssak ble de som overlevde turen satt fri og sendt tilbake. Columbus slapp fri 400 av slavene sine, fordi han ikke hadde bruk for dem, de flyktet opp i fjellet, slik at de ifølge Columbus gjorde det vanskelig å fange dem igjen senere. Denne striden med slavene var den første store kampen mellom spanjoler og innfødte i "den nye verden".
Hovedformålet til Columbus med denne turen var å finne gull. For å oppnå dette påla han de innfødte i Cicao og på Haiti et system der alle over 14 år måtte finne en viss mengde gull. Som bevis på oppfylt kvote fikk de et merke rundt halsen. De som ikke oppfylte kvoten sin fikk hendene sine hugget av! Til tross for disse ekstreme virkemidlene fant Columbus lite gull. Hovedgrunnen til dette var de innfødte sin sårbarhet for europeiske sykdommer.
I sine brev til den spanske kongen og dronningen foreslo Columbus flere ganger slaver som en mulighet for å tjene penger på sine oppdagelser, men forslagene ble alltid avvist. Kongen og dronningen anså heller de innfødte som framtidige kristne.
Columbus førte også tilsyn med etableringen av "encomiende"; et formynderskap der spanjolene fikk innvilget eneretten på bruk av arbeidskraft der, i bytte mot at spanjolene kristnet de innfødte. Denne politikken økte slaveriet betydelig. I noen tilfeller arbeidet indianerne seg ihjel, i andre tilfeller døde de av de nye sykdommene spanjolene tok med seg, eller av feilernæring. Estimater på innbyggertall før Columbus kom dit varierer mye. Thomas Cook beregnet antallet tainoer i Hispanola i 1493 til å være 8 000 000, dette er trolig det høyeste estimatet. Bartolome de Las Casas gjorde i 1496 en folketelling etter at systemet med formynderskap hadde startet, og hans estimat var 3.000.000 tainoer. En spansk folketelling i 1514 viste kun 22 000 tainoer, og i 1542 ble det telt kun 200. Columbus innsatte brødrene sine som kommandører i bosettingene, og reiste fra Hispaniola til Europa 10. mars 1496. Brødrene hans og andre erobrere innførte det samme formynderskap-systemet med tilsvarende resultater også andre steder i Amerika.......
[rediger] Tredje reise og arrestasjonen
I 1498 reiste Columbus til den nye verden for tredje gang, sammen med den unge Bartolome de Las Casas, som senere ga verden delvise avskrifter av Columbus' logger. På denne reisen oppdaget de øya Trinidad 31. juli, og Sør-Amerikas fastland, med elven Orinoco, før de dro tilbake til Hispaniola. I begynnelsen beskrev han de nye landområdene som om de tilhørte et tidligere ukjent kontinent, senere refererte han til dem som en del av Asia.
Mange av de spanske nybyggerne var misfornøyde, fordi de ikke så noe til de rikdommene Columbus hadde fortalt om. Columbus måtte stadig kjempe mot opprør både fra nybyggerne og de innfødte. Noen av mannskapet ble til og med hengt for å ikke adlyde ham. Mange hjemvendte nybyggere og munker drev lobbyvirksomhet mot Columbus i den spanske retten, og beskyldte ham for vanstyre. Kongen og Dronningen sendte i år 1500 den kongelige administratoren Francisco de Bobadilla over til det nye landet, for å arresterte Columbus og sende ham hjem. Columbus nektet å ta av seg håndjernene ombord i skipet til Spania, og på reisen over skrev han et langt brev til de spanske monarkene, der han tryglet om frifinnelse.
Selv om han ble satt fri, fikk han aldri tilbake den prestisje og respekt han haddefør han kom i fengsel, og han mistet også sin rett til å styre i den nye verden. Og, som en ytterligere[ ydmykelse, portugiserne hadde vunnet kappløpet om å seile til India; Vasco da Gama kom tilbake i september 1499 etter å seilt til India ved å seile rundt kysten av Afrika.
[rediger] Siste reise og hans senere liv
Til tross for behandlingen av Columbus, gjorde han en fjerde reise, fra 1502 til 1504. Han forlot Spania 9. mai 1502. På denne reisen hadde han selskap av sin yngste sønn Ferdinand, og utforsket kysten av Sentral-Amerika, fra Belize til Panama. I 1502 møtte de på et fullastet handelsskip utenfor kysten av Honduras, som var "langt som en galei". Dette var det første registrerte møtet mellom spanjoler og innfødte fra Meso-Amerika (urfolk i Amerika som holdt til fra Mexico til Sentral-Amerika, herav Mayaene, Aztekerne, m.fl.). Senere strandet han i Jamaica og måtte være der i et år. Han sendte to menn med kano for å hente hjelp, og i mellomtiden imponerte han lokalbefolkningen med bl.a. korrekt å predikere en måneformørkelse. Da hjelpen endelig kom dro han tilbake til Spania, i 1504.
Columbus oppga hele tiden omvendelse av ikke-kristne som et argument for sine utforskninger av den nye verden. I de senere årene av sitt liv ble han stadig mer religiøs, og hevdet bl.a. at han hørte guddommelige stemmer. Han jobbet også for et nytt korstog for å overta Jerusalem, hadde ofte på seg fransiskaner-klær, og hevdet at hans oppdagelser av "paradis" var en del av Guds plan, og snart ville resultere i Dommedag og verdens ende.
I hans senere år krevde Columbus at den spanske kronen ga ham 10% av all fortjeneste fra de nye områdene, i tråd med tidligere avtaler. Men siden han var løst fra sine plikter som guvernør, følte ikke den spanske kronen seg bundet av disse kontraktene, og hans krav ble avvist. Familien hans saksøkte senere kronen for en andel av profitten fra Amerika, men tapte saken til slutt - 50 år senere.
20. mai 1506 døde Columbus i Spania, fortsatt overbevist om at hans oppdagelser var langs østkysten av Asia. Selv etter sin død reiste han; Han ble først begravet i Valladolid, deretter i Sevilla. Senere, i 1542 ble han flyttet til Santo Domingo i Den dominikanske republikk, etter testamentet til hans sønn Diego. I 1576 tok franskmennene over, og liket ble fraktet til Havanna i Cuba. Etter krigen i 1898 ble Cuba uavhengig, og Columbus' levninger ble igjen flyttet tilbake til Spania. Noen hevder imidlertid fortsatt at han er begrevd i katedralen i Santo Domingo.
