Dampmaskin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En tradisjonell dampmaskin er en stempelmotor som blir drevet av damp som er satt under trykk. Franskmannen Denis Papin fant ut at når vann varmes opp, utvider det seg, før det blir så varmt at det går over til damp. Når denne dampen avkjøles, går den tilbake til vann igjen. Oppvarmings- og avkjølingsprosessen skjer på hver sin side av et stempel plassert i en sylinder, slik at dette stempelet blir drevet frem og tilbake. De teoretiske prinsippene bak dampmaskinen faller inn under termodynamikken, som er en gren av fysikken.
Den første fungerende dampmaskinen ble tatt patent på i 1769, og la grunnlaget for den industrielle revolusjon.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
I mange gruver ønsket man å komme ned til de kullagene som lå dypest. Problemet var at gruvegangene som ble gravd frem til disse lagene raskt ble fyllt med grunnvann, noe som gjorde kullforekomstene utilgjengelige.
Løsningen kom i form av dampmaskinen. De første dampmaskinene brukte veldig mye kull i forhold til hvor mye arbeid de kunne utføre, og trengte i tillegg vann. Kull fantes i massevis i gruvene, og når maskinen i tillegg hjalp til med å tømme gruvegangene for vann, ble dampmaskinen etter hvert kalt for «gruvearbeidernes venn».
[rediger] Historie
Den første vellykkede dampmaskinen ble laget av Thomas Newcomen i 1712, men James Watt var den som i 1769 tok patent på den første dampmaskinen som virkelig kunne utføre noe praktisk arbeid. James Watts dampmaskin kunne brukes til å drive vevstoler og spinnemaskiner, noe som førte til at kunne veve mye raskere enn man klarte for hånd.
Gruvene hadde ofte en slags jernbane gående i gruvegangene. Disse banene hadde vogner som man kunne bruke til å trille kullet, eller hva man nå drev utvinning av, ut med. Vognene ble før dampmaskinens inntog trukket av hester, eller rett og slett skjøvet av gruvearbeiderne. Man fant ut at hvis man satte en dampmaskin på hjul, så kunne man lage et enkelt lokomotiv som drev vognene. I begynnelsen var imidlertid dampmaskinene for store til å kunne brukes til denne oppgaven, men etter hvert som utviklingen gikk fremover, ble maskinene mindre og mindre.
Nå så man potensialet i dampmaskinen, og dampbåtene fikk glede av det først; omkring århundreskiftet ble de første brukbare dampbåtene sjøsatt. I 1825 kom damplokomotivene, da den første offentlige jernbanen ble åpnet. Lokomotivene viste seg å være veldig viktige for transportindustrien, da alt kunne forflyttes mye raskere enn tidligere. Innføringen av lokomotivene er en av hovedelementene i den industrielle revolusjon.