Den yngre Edda
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne artikkelen befatter seg med Den yngre Edda eller Snorre-Edda. For Den eldre Edda, se Edda.
Den yngre Edda er en lærebok i gammel skaldskap og mytologi, og ble skrevet av Snorre Sturlason omkring år 1220. Den er sannsynligvis et forsøk på å redde skaldekvad (diktning av profesjonelle poeter el. skalder) og norrøn mytologi og litteratur, som holdt på å dø ut på grunn av kristendommen. De gamle mytene blir flettet inn i en historie om en svensk konge som reiser til Åsgard for å treffe den "hedenske treenighet" som alle var Odin i ulike skikkelser. Boka begynner med en prolog, der skapelsen av verden og røttene til den hedenske religionen og de gamle gudene, æsene, blir beskrevet. Etter prologen blir boka så delt inn i tre deler.
Innhold |
[rediger] Gylvaginning - første del
Det er meningen at «Gylvaginning» skal være en slags introduksjon for unge skalder om de gamle mytene. Det handler om den svenske kongen Gylves møte med æsene. Svenskekongen Gylve omskaper seg til en olding og kaller seg Ganglere, som betyr den «gangtrette», og besøker Åsgard i håp om å finne ut alt om de hedenske gudene og deres visdom.
I Åsgard treffer Gylve Odin, i skikkelsen til de tre gudene Høye (Hár), Jevnhøyde (Jafnhár) og Tredje (Þriði). Gjennom en samtale får vi vite alt om den norrøne gudelæren. De tre gudene forteller oss hele deres historie, helt fra urtiden via Ragnarok og inn i den nye tid, og om livet i Åsgard. Men de tre gudene er bare et bedrag, og Gylvaginning betyr da også «bedraget av Gylve.» Gylvaginning er i grove trekk basert på kvad fra Den eldre Edda, men noen steder kan man oppdage at Snorre har diktet til litt selv også.
[rediger] Skaldskaparmål - andre del
I denne delen forteller Snorre oss om bruken og betydningen av skaldediktningen. Han gir en grundig innføring i diktspråket, og vi hører om enkelte myter og sagn.
- Se egen artikkel, Skaldskaparmål
[rediger] Háttatal - tredje del
Denne delen består av diktet «Háttatal» og en rekke forklaringer. Det er en videreføring av kvad Snorre diktet til ære for Kong Håkon Håkonsson og hertug Skule Bårdsson første gang han var i Norge. Ved hjelp av dette diktet demonstrerer også Snorre skaldediktningens spennvidde; versemålet skifter fra strofe til strofe. Dette indikeres da også av tittelen på diktet, «Háttatal» betyr versemålenes rekke.
[rediger] Se også
- Edda.
