Det engelske kaos under Stefan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det engelske kaos under Stefan, på engelsk ofte kalt «The Anarchy», referer til en periode i engelsk historie med borgerkrig, kaos og en ustabil regjering som skjedde under regjeringstiden (1135-1154) til kong Stefan av England.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Stefan var en yndlingsnevø til kong Henrik I av England (regjeringstid 1100-1135). Henriks eneste legitime sønn druknet da Det hvite skip sank i Den engelske kanal i 1120. Henrik utnevnte da sin datter Matilda av England (også kjent som keiserinne Maud) som arving til den engelske tronen. Han tvang deretter sine baroner, inkludert Stefan, til å sverge troskap til henne, ikke bare én gang, men flere ganger. Matilda var likevel kontroversiell, og gikk imot all sedvane — ingen kvinne hadde noen gang styrt over hele England på egne vegne. Noe som ytterligere forverret situasjonen var at Matilda hadde giftet seg med Geoffrey av Anjou som hadde et særdeles dårlig rykte i England. Det skyldtes først og fremst at han kom fra Anjou som hadde forsøkt å erobre hertugdømmet Normandie, hvilket innebar et fiendskap med alle normannerne i både England og Normandie.
[rediger] Stefan griper makten
Da kong Henrik I døde i 1135 hastet Stefan til England. Hans hensikt var å kreve kongetronen til tross for det faktum at baronene allerede syntes å lene mot å velge hans eldre bror Theobald, hertug av Blois, til konge. Stefan skyndte seg til London og klarte å bli valgt til konge av borgerne i hovedstaden — disse anså det som deres gamle hevdvunne rett til å velge kongen. Derfra reiste Stefan til Winchester hvor han med støtte fra sin yngre bror biskop Henry sikret seg skattekammeret. I tillegg sikret han seg støtten fra både erkebiskop William Corbeil og «chief justiciar», Roger av Salisbury.
Baronene foretrakk Stefan framfor Matilda og ratifiserte troneovertagelsen. Opposisjonen kom fra Matildas illegitime halvbror Robert av Gloucester som aldri støttet Stefan, men så på denne som en rival. Erkebiskopen av Canterbury og pave Innocent II støttet også Stefan. Matildas beste støtte var da hennes onkel, kong David I av Skottland, som invaderte Northumberland, offisielt på hennes vegne. Svært få kamper kom i gang, men Thurstan, erkebiskopen av York, organiserte og vant slaget ved Standard på Stefans vegne i august 1138. Slaget ble et av de mest ydmykende nederlag for Skottland noensinne.
[rediger] Stefans dårlige valg
Senere det samme året markerte Robert av Gloucester side og gikk i allianse med Matilda. I mellomtiden gjorde Stefan en rekke dårlig beslutninger som spredde harme blant hans tidligere tilhengere og de vendte seg mot ham. Hans egen bror, Henry, biskop av Winchester, havnet også på opposisjonens side på grunn av at Stefan arresterte flere av prominente biskopene i landet. For biskop Henry var det et angrep på kirken i seg selv.
I 1139 kom Matilda til England og tok posisjon i festningen Arundel Castle. Stefan tillot henne å reise til Bristol for å møte Robert av Gloucester, antagelig for å kunne ha sine fiender på ett sted. En annen betydelig opposisjon var Ranulf av Chester som hadde reiste til Lincoln og erobret festningen der. Til tross for at Stefan tilsynelatende inngikk en fredsavtale med Ranulf svarte han på en bønn fra borgerne i Lincoln om angripe festningen som Ranulf hadde besatt. Ranulf fikk nyss på disse planene, klarte å unnslippe og samle en hærstyrke med riddere. Han kunne gjøre det i full enighet med sin svigerfar Robert av Gloucester.
[rediger] Stefan mister tronen
Det eneste slaget som fulgte den 2. februar 1141 påførte Stefan et knusende nederlag. Han ble fengslet i Bristol og Matilda kunne midlertidig styre landet fra London. Imidlertid gjorde hennes arrogante og hovmodige vesen henne forhatt og hun følte etter hvert at det var best å flytte til Oxford.
I september 1141 falt Robert av Gloucester i hendene til Stefans hustru Matilda av Boulogne og Stefans offiser, leiesoldat William av Ypres. Matilda besluttet å få Robert løslatt ved å utveksle ham med Stefan, noe som da brakte ham tilbake på kongetronen. Han holdt nå det meste av landet og beleiret Matilda i festningen Oxford Castle. Hennes flukt om natten og gjennom snøen til Wallingford har blitt en legendarisk fortelling i engelsk historie.
[rediger] Borgerkrigens lidelser
Kaoset fortsatte gjennom hele Stefans regjeringstid, selv etter at Matilda hadde dratt tilbake til Anjou da Robert av Gloucester døde i 1147. Peterborough-krøniken tilbyr en øyevitneskildring fra borgerkrigen og dens lidelser. I henhold til forfatteren var Stefan en «softe and gode» mann som «no iustice didde», og «Crist and alle his sayntes slept». Dette og «mare thanne we cunnen sæin, we tholeden xix wintre for ure sinnes», hvilket betyr at «Kristus og alle helgnene sov» og «mer enn hva vi kan si, vi led i 19 vintre for våre synder». Lidelsene kom som en følge av mangel på styring, mangel på sikkerhet, og mangelen på trygghet, hvilket har gitt perioden dets navn, kaoset.
[rediger] Henrik blir arving til tronen
Stefan var selv av dårlig helse på denne tiden og han fikk et ytterligere tilbakeslag da hans eldste sønn Eustace plutselig døde i 1153. Stefan hadde ønsket Eustace kronet i sin egen levetid, men paven nektet å tillate det og faktisk holdt England under «interdict» for en tid på grunn av denne kranglingen.
Matildas sønn, den framtidige kong Henrik II av England, hadde nå vokst opp og blitt en dyktig militær taktiker og en besluttsom motstander. Han kom til England med den hensikt å erobre tronen. Winchester-traktaten (også kjent som Wallingford-traktaten) som de to mennene signerte i november 1153 gjorde at Stefan anerkjente Henrik som sin tronarving.
Det hadde gått ryktene i mange år om Stefan var Henriks biologiske far og disse ryktene fikk fornyet kraft på grunn av traktaten. At ryktene skulle være riktige har aldri blitt bevist og betraktes heller ikke som sannsynlige. Stefan hadde også en annen sønn, William av Blois, som ikke kom i betraktning.
[rediger] Det engelske kaos under Stefan i litteraturen
Selv om denne perioden ikke tradisjonelt har vært populære for historiske romanforfattere har den likevel gitt bakgrunn for fem betydelige romaner i senere tid:
- Cecelia Hollands The Earl (Jarlen), også utgitt som Hammer for Princes (1971) gir et levende beskrivelse av de siste år av stridighetene, prins Henriks invasjon av England og hans anerkjennelse som kong Stefans arving.
- Ellis Peters' bøker om Brother Cadfael (utgitt 1977–1994) har perioden som bakgrunnsteppe.
- Ken Folletts roman Stormenes tid (The Pillars of the Earth), utgitt i 1989, har handling fra perioden og til tross for de endimensjonale figurtegningene gjengir boken en del av atmosfæren fra perioden, blant annet også mordet på Thomas Becket.
- Sharon Kay Penmans roman på 750 sider, When Christ and His Saints Slept, utgitt i 1995, gir en sammenfattet og informativt innblikk i den politiske maktkampen.
- Jean Plaidys Passionate Enemies (ca 1976) fra hennes store utgivelse om det britiske monarkiet fanger stemningen i denne tiden og personlighetene til Matilda og Stefan.
