Detroit Electric
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Detroit Electric var et bilmerke som ble produsert mellom 1907 og 1939 av Anderson Electric Car Company i Detroit, Michigan, USA.
Anderson Electric Car Company het opprinnelig Anderson Carriage Company, frem til 1911, og produserte vogner fra stiftelsen i 1884. I 1907 startet selskapet produksjon av elektriske biler, drevet av et oppladbart syrebatteri. Mellom 1911 og 1916 var et nikkelbatteri tilgjengelig mot et tillegg på 600 amerikanske dollar.
Bilmodellen ble hovedsakelig solgt til kvinner og leger, som hadde behov for en pålitelig og rask start uten bruk av den fysisk anstrengende håndveiven som var nødvendig på tidlige forbrenningsmotorer. Bilene ble markedsført med en rekkevidde på 130 km mellom hver opplading, men en Detroit Electric-modell klarte å oppnå en rekkevidde på 340,1 km på én enkelt opplading. Toppfarten var kun 32 km/t, men dette var ansett som tilstrekkelig for bykjøring.
Selskapets produksjon toppet seg på 1910-tallet, med et salg på mellom 1 000 og 2 000 biler i året. Mot slutten av tiåret ble Electric hjulpet av høye bensinpriser under 1. verdenskrig. I 1920 ble navnet på selskapet endret til The Detroit Electric Car Company, da bilproduksjonen ble skilt ut fra den øvrige virksomheten.
Etterhvert som forbedrede modeller av forbrenningsmotoren ble mer utbredt og stadig billigere sank salget av Electric utover 1920-tallet, men selskapet fortsatte produksjonen av Detroit Electric frem til etter krakket i aksjemarkedet i 1929. Selskapet begjærte seg selv konkurs, men ble kjøpt opp og holdt i drift i enda noen år, med produksjon av biler på bestilling. Den siste Detroit Electric-modellen ble levert til kunde den 23. februar 1939, men de siste årene ble bilene produsert i et svært lite antall.
Kjente personer som har eid Detroit Electric-modelller inkluderer Thomas Edison, Charles Proteus Steinmetz og John D. Rockefeller, Jr.. Clara Ford, Henry Fords kone, kjørte Detroit Electric fra 1908, da hennes mann kjøpte en slik til henne.
