Elsa Laula Renberg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elsa Laula Renberg (Født 29. november 1877 i Tärnaby i Sverige, død 22. juli 1931 i Brønnøy av tuberkulose) var en samisk aktivist og politiker. Elsa Laula vokste opp i Såafoe ved Dikanäs. Hun hadde realskole fra Örebro og jordmorskole fra Stockholm. Faren, Lars Thomasson Laula, var fra Susendal på norsk side. Moren var Kristina Josefina Larsdotter.
I 1904 ga hun ut kampskriftet «Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena». I skriftet tok hun opp viktige samiske spørsmål. Hun pekte blant annet på at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og også ha rett til fast jordbruk. Innenfor skolegang påpekte hun at skolegangen var kort og mangelfull. Hun var aktiv i svensk samebevegelse frem til 1908 og var med på å stifte den første samiske riksorganisasjonen «Lapparnas Centralförbund».
I 1908 giftet hun seg med den norske samen Tomas P. Renberg og flyttet med ham til Vefsn. To år senere, i 1910 tok hun initiativet til dannelsen av «Brurskanken Samiske Kvindeförening». Sammen med kvinneforeningen, Ellen Lie og Anna Löfwander-Järwson arrangerte Renberg det første Samiske Landsmøtet som ble holdt den 6. - 9. februar 1917 i Trondheim. Møtet samlet over 100 deltakere og hun holdt selv åpningstalen.
Renberg har vært en viktig inspirator for senere samepolitikere, og er blant annet nevnt som forbilde av Aili Keskitalo.
