Faraohund

Faraohund (FCI #248) er en podenco som av FCI plassert regnes som en primitiv spisshund, selv om andre internasjonale kennelklubber plasserer denne hunden sammen med myndene. Faraohund er Maltas nasjonalhund.

Innhold

1 Opprinnelse og alder
2 Utseende, anatomi og fysikk
3 Bruksområde
4 Lynne og væremåte
5 Annet

[rediger] Opprinnelse og alder

Faraohunden, som gjennom en årrekke har blitt kalt «verdens eldtse hunderase», er utvilsomt svært gammel som type, men ny forskning med såkalt mtDNA har avdekket at rasen, i likhet med de andre podencoene, i sin nåværende form, ikke kan være mer enn ca. 150–200 år gammel (Peter Savolainen). Den ble før dette ofte regnet som en direkte etterkommer av tesem, selveste urmynden. I dag vet man imidlertid ikke nøyaktig hva eller hvilke hunder som ligger til grunn for rasen. I hjemlandet Malta, der denne hunden er utpekt som nasjonalhund, kalles den kelb tal-fenek, som oversatt til norsk blir hund som jakter kanin.

Rasen ble på 1920-tallet importert til Storbritannia, men først omkring 1970 ble den anerkjent av The Kennel Club. Den har siden spredt seg til andre land, og i dag regner man med at det finnes omkring 3000–4000 av disse hundene i verden. På Malta har imidlertid rasen vært på retur. Rasestandarden hos FCI er fra 24. juni 1987.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Faraohunden er en elegant og langbeint hund med en langstrakt kropp, som har mange fellestrekk med myndene. Den er kvikk og hurtig, og galopp er en naturlige bevegelsesform. Den har et edelt utseende med tørre, rene linjer. Den er elegant og lettvint, men likevel kraftig og muskuløs. Hodet er kileformet, langt og smalt som hos myndene, men den har stående spisse ører. Den lange halen bæres på myndevis.

Pelsen er fin, kort og glatt tilliggene. Fargen er rød, hvite tegninger i brystregionen og ei smal hvit stripe i pannen er tillatt. Hvit haletipp er ønskelig.

Hannene blir normal 56–63,5 cm i skulderhøye og veier gjerne 25–30 kg. Tispene blir normalt 53–61 cm i skulderhøyde og veier gjerne ca. 2–5 kg mindre enn hannene.

[rediger] Bruksområde

I Norge er denne hunden først og fremst en flott familiehund og en spennede utstillingshund, men på Malta og flere andre steder brukes den fortsatt som jakthund på småvilt. Den er meget hurtig og bruker både syn, lukt og hørsel når den jakter. Den regnes også som en ypperlig sporhund og kan med stor sikkerhet også bli en god ledhund, siden rasen sjelden bjeffer utenfor sitt domene. I tillegg er den ypperlig egent til mange former for hundesport.

[rediger] Lynne og væremåte

Faraohund er en livlig, trofast og lojal hund som krever mosjon og mennesklig kontakt for å trives maksimalt. Rasen regnes som flink med egne barn, men er gjerne noe reservert ovenfor fremmede. Den passer trolig best for folk som har litt erfaring med hund fra før.