Firetaktsmotor
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Firetaktsmotoren (ottomotoren) er et stempelmotorprinsipp og en intern forbrenningsmotor.
Navnet kommer av at motorens deloperasjoner kan deles inn i fire "takter", der det forgår forbrenning kun annenhver gang stempelet går ned. Ettersom det bare er én av de fire taktene som utfører arbeid, må firetaktsmotoren helst ha flere sylindere for å yte til de fleste formål.
Så godt som alle biler opererer etter firetaksprinsippet, som brukes i både bensinmotorer og dieselmotorer.
[rediger] Firetakt kontra totakt
Alle ventilene og innføringen av flere sylindere gjør firetaktsprinsippet relativt komplisert, men til gjengjeld er motoren mer holdbar og bruker drivstoffet mer effektivt enn totaktsmotoren. Siden firtaktsmotorene helst må plasseres vannrett (ellers vil de få problemer med oljestrømmen) og i tillegg at de er store og tunge, brukes de helst på større maskiner som f.eks. biler og båter, med noen unntak som f.eks. gressklippere.
Selv om firetaksmotoren har lavere effekt enn totaktsmotoren i forhold til egenvekt, har den relativt mye høyere virkningsgrad og er derav mer miljøvennlig, også da den ikke bruker olje slik som totaktsmotoren.
[rediger] De fire taktene
Innsuging |
Komprimering |
Under innsugingen er innsugsventilen åpen, og en blanding av drivstoff og luft blir sugd inn i sylinderen når stemplet går ned. Blandingsforholdet er viktig for å få en god og riktig forbrenning. I dieselmotorer blir det kun sugd inn luft i denne takten. |
Under komprimeringen blir gassen i sylideren komprimert av at stempelet går oppover. Kraften kommer fra veivakselen, dvs. fra opparbeidet kinetisk energi eller startmotoren. Begge ventilene er nå lukket. |
Tenning |
Utblåsing |
Dette er arbeidstakten, og den eneste takten der stempelet faktisk gir kraft til drivakselen. Begge ventilene er lukket. Når gassen har blitt komprimert, vil tennpluggen i en i bensinmotor gi en gnist som antenner bensindampen. I dieselmotorer blir det her trykt inn en liten mengde diesel i forbrenningskammeret som selvantenner pga. den høye temperaturen i sylinderen. Dette skjer som regel nesten rett etter at stempelet har nådd sitt øverste punkt. Forbrenningen øker temperaturen ytterligere, og skaper en trykk som skyver stempelet nedover. |
Etter forbrenningen er det avgasser igjen i sylinderen. I denne takten skyves el. blåses avgassene ut av eksosventilen når stempelet går opp. Etter dette er motoren tilbake til første takt. |