Flateybok
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flateybok (islandsk Flateyjarbók) er et av de viktigste islandske manuskripter fra middelalderen. Bokens innhold har stor betydning for Norges historie. Den har navnet sitt fra det sted den ble skrevet, på øya Flatey i Breidafjord på Island. Den er også kjent som GkS 1005 fol. og Codex Flatöiensis.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Flateyboka er den største og i sannhet også den vakreste av de islandske manusskripter fra middelalderen. Den består av 225 fine pergamentblader, nennsomt skrevet og illustrert. Innholdet består hovedsakelig av sagaer om de norske kongene som også finnes Snorre Sturlassons Heimskringla, det gjelder spesielt sagaene om Olav Tryggvason, Olav den hellige, Magnus den gode og Harald Hardråde, foruten de kongesagaer som ikke finnes i Heimskringla, som sagaene om Sverre Sigurdsson og Håkon Håkonsson.
Sagaene skiller seg fra andre utgaver ved at de er utvidet med tilleggsmateriell som ikke er funnet andre steder, noe av det svært gammelt, og med unike forskjeller. Det meste, skjønt ikke alt, av tilleggsmateriellet er plassert innenfor kongesagaene, vevd inn i den øvrige skriften. I tillegg har Flateyboka den eneste kopien av Eddadiktet Hyndluljoð, et unikt sett av annaler fra skapelsen og fram til 1394, og mange andre korte fortellinger ikke nedtegnet andre steder, slik som Tætten om Nornagest (Nornagests þáttr).
[rediger] Historie
Fra pergamentprøver og tekstbevis ble boken skrevet i 1387 og ble fullført i 1394 eller kort tid senere. Den første siden slår fast at dens eier er Jon Håkonsson (Jonn Hakonar son) og at boken ble nedtegnet av to prester. En av dem, prest Jon Tordsson (Jon prestr Þórðar son), nedtegnet sagaen om Eirik den vidfare på slutten av de to Olavsagaene, og at den andre, prest Magnus Torhallsson (Magnús prestr Thorhallz sun), nedtegnet de tidligere og det senere materialet foruten at han også tegnet illustrasjonene.
Tilleggsmateriell ble lagt inn på slutten av 1400-tallet.
Manusskriptet fikk første gang spesiell oppmerksomhet av lærde i 1651 da biskop Brynjólfur Sveinsson av Skálholt med tillatelse fra kong Fredrik III av Danmark krevde at alle folk på Island som eide gamle manusskripter skulle utlevere dem til den danske kronen, enten overlevere originalen eller en kopi, enten som en gave eller for en symbolsk pris. Jon Torfason, sønn av presten Torfi Finsson, som bodde på Flatey i det nordvestlige Island, eide den boken som allerede var kjent som Flateyboka etter øya. Jon nektet å utlevere sin verdifulle arvestykke, den største og vakreste boken på hele Island og Jon fortsatte å nekte selv da biskop Brynjólfur besøkte ham og tilbød fem hundre ‘land’. Til slutt måtte Jon gi etter for presset og overlot boken til biskopen da han var i ferd med å forlate øya og for dette ble Jon fritatt all framtidig kirkeskatt.
Manuskriptet ble overlatt til Tormod Torfæus i 1662 som en gave fra biskop Brynjólfur til kong Fredrik III og plassert på Det kongelige museum i København. De øvrige av biskopens samling ble spredd mellom hans slektninger som hadde ingen interesse for dem og de verdifulle manusskriptene forsvant for alltid, skjønt noen av dem overlevde i avskrifter.
I 1971 ble Flateyboka og Codex Regius etter lange forhandlinger igjen ført tilbake til Island som en islandsk nasjonalskatt og blir nå oppebevart og studert på Árni Magnússon institutt i Reykjavík.
[rediger] Innhold
Flateyrboka inneholder følgende tekster:
- Geisli – et religiøs dikt om Olav den hellige
- Ólafs ríma Haraldssonar – et dikt om Olav den hellige i rímur-stilen, det første kjente innslag av slikt versemål
- Hyndluljóð
- Et kort stykke fra Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum
- Sigurðar þáttr slefu
- Hversu Noregr byggðist
- Genealogi (slektsliste) av de norske kongene
- Eirik Raudes saga eller Eirik den vidfares saga (Eiríks saga víðförla)
- Ólafs saga Tryggvasonar (inkludert Grønlendingenes saga, Færøyingenes saga og Orknøyingenes saga)
- Ólafs saga helga
- Sverres saga (Sverris saga)
- Håkon Håkonssons saga (Hákonar saga Hákonarsonar)
- Et addendum til Ólafs saga helga ved Styrmir Kárason
- En saga om kong Magnus den gode og kong Harald Hardråde tilsvarende Morkinskinna
- Hemings þáttr Áslákssonar
- Auðunar þáttr vestfirzka
- Sneglu-Halla þáttr
- Halldórs þáttr Snorrasonar
- Þorsteins þáttr forvitna
- Þorsteins þáttr tjaldstæðings
- Blóð-Egils þáttr
- Grœnlendinga þáttr (som er en kort fortelling, ikke til forveksling med Grønlendingenes saga)
- Játvarðar saga helga - Saga om kong Edvard
- Flateyjarannáll
[rediger] Litteratur og eksterne lenker
- The Árni Magnússon Institute website
- Flateyjarbok: En samling af Norske Konge-saegar, 3 Vols. Ed. Guðbrandur Vigfússon and Unger, C. R. (1860–1868). Christiania [Oslo]: P. T. Mallings forlagsboghandel. Sagnanet: Flateyjarbók (Grafiske bilder og fronten pp. 1–15.)
- Sagnanet: Innholdsfortegnelse: GKS 1005 fol (engelsk)
- Det Humanistiske Fakultet: GkS 1005 fol. — «Flateyjarbók» (Noe informasjon og et bilde)
- The Flatey Book and recently discovered Vatican manuscripts concerning America as early as the tenth century. Ed. and trans. by Anderson, Rasmus B. (1906). London: The Norroena Society. (Faksimiler av den islandske teksten, islandske oversettelse, dansk oversettelse, engelsk oversettelse av materialet om Vinland og relaterte stoff)
- Teksten og englelsk oversettelse av Loptsson av Eireks þáttr rauða ('Saga om Eirik Raude') og Grœnlendinga þáttir ('Tætten om grønlenderne') fra 'Flateyboka'.
