Fort Ticonderoga
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fort Ticonderoga er et stort fort fra det 18. århundre bygget ved et strategisk viktig sund i Champlainsjøen hvor en kort vei gir adgang til enden av Georgesjøen i staten New York, USA. Fortet kontrollerte både vanlige handelsruter mellom den engelsk-kontrollerte Hudson River-dalen og den fransk-kontrollerte Saint Lawrence River-dalen. Navnet «Ticonderoga» kommer fra irokesisk ord som betyr «landet mellom de to vannene.» Fort Ticonderoga var åstedet for fire slag i løpet av 20 år.
Innhold |
[rediger] Byggingen av fortet
Franskmennene startet arbeidet på fortet i 1755 og kalte det Fort Carillon. Det navnet kommer fra antageligvis fra lyden fra et fossefall i nærheten. Byggingen fortsatte sakte gjennom 1756 og 1757. Fortet var primært et steinfort som forsvarsmessig lå meget godt til mot infanteriangrep. Fortets primære mål var å kontrollerer den sørlige enden av Champlainsjøen og å forhindre britene fra å få fotfeste ved innsjøen.
[rediger] Ticonderoga under krigen mot franskmenn og indianere
Franskmennene satte i gang et svært vellykket angrep på Fort William Henry fra det nærliggende Fort Carillon i 1757. Garnisonen ved fortet var Regiment de la Reine.
8. juli 1758 satte britene under general James Abercombie i gang et frontalangrep mot de hastig sammensatte festningsverkene utenfor fortets hovedmurer som fremdeles var under bygging. Abercombie forsøkte å begvege seg raskt mot de få franske forsvarerne. Dette slaget gav fortet et rykte for at det ikke kunne skades, selv om fortet aldri igjen slo tilbake et angrep. Det 42. highland regimentet ble særlig hardt rammet i angrepet og gav grobunn til en legende om den skotske majoren Duncan Campbell.
Det skremmende ryktet til indianerne, for det meste allierte av franskmennene, skal ha fremprovosert bølgen av panikk som slo inn over de britiske styrkene som trakk seg tilbake i full uorden på slutten av dagen. Franske patrioter fant senere utstyr strødd ut over, støvler var etterlatt i gjørma og mange sårede på bårer var etterlatt for å dø i åpne områder. Realiteten var at få indianere var til stede under slaget, en stor kontigent av dem hadde blitt sendt av den franske guvernøren Pierre François de Rigaud på et meningsløst oppdrag til Corlar. Dette gav Montcalm mer grunn til å plage sin rival Vaudreuil som dermed hadde tatt fra ham mulighetene til å fullstendig knuse de flyktende britiske styrkene som til slutt omgrupperte seg ved Georgesjøen. Dette var det første slaget ved Ticonderoga.
Fortet ble erobret året etter av britene under general Amherst i det andre slaget ved Ticonderoga.
[rediger] Fortet under den amerikanske uavhengighetskrigen
Hovedartikkel: Erobringen av Fort Ticonderoga
10. mai 1775 ble en sovende britisk garnison på 22 soldater overrasket av en liten styrke av vermontere som kalte seg selv Green Mountain Boys, under Ethan Allen og Benedict Arnold. Styrken spasserte inn i fortet gjennom en ulåst port. Ett enkelt skudd ble avfyrt, antagelig ved et uhell. Kolonistyrken skaffet seg et stort lager av kanoner og krutt, mye av dette ble forflyttet 300 km av Henry Knox i løpet av vinteren 1775–76 til Boston for å forsyne beleiringen av Boston.
Britene returnerte i 1776 fra Canada og rykket nedover Champlainsjøen under Guy Carleton. En flåte av amerikanske kanonbåter forsinket britene til vinteren truet (se slaget ved Valcour Island), men angrepet fortsatte året etter under John Burgoyne.
[rediger] Ticonderogas rolle i Saratogafelttoget
Hovedartikkel: Slaget ved Ticonderoga (1777)
De britiske styrkene rykket igjen sørover fra Canada i 1777 og fordrev amerikanerne inn i fortet. Britene trakk så kanoner til toppen av det ubesatte Mount Defiance som lå over fortet. Generalmajor William Phillips sa at «hvor en geit kan gå, kan en mann gå, hvor en mann kan gå, kan han dra en kanon,» mens mennene hans førte kanonene til toppen av fjellet.
Arthur St. Clair stod ovenfor en kanonade og beordret sine menn om å forlate Ticonderoga den 5. juli 1777. Burgoynes styrker rykket inn dagen etter.
Kolonistyrkene trakk seg raskt tilbake over sjøen til Fort Independence på Vermont-siden av sjøen. De oppgav snart også dette fortet og trakk seg sørover i uorden. Den bakre delen som ble etterlatt for å forsinke britenes kryssing av Champlainsjøen, skal ha vært for fulle til å avfyre sin kanon, og kolonistyrken var heldig som klarte å trekke seg tilbake til Hudson-dalen uten betydelige tap.
[rediger] Fortet i senere tid
Etter at Burgoyne ble beseiret ved Saratoga, ble fortet i økende grad irrelevant. Britene oppgav Fort Ticonderoga og Crown Point i 1780. Fortet var nå for langt i det indre i forhold til grensen mellom Canada og USA.
Dets rolle i tidlig amerikansk historie førte til at fire forskjellige marinefartøyer og en klasse av hangarskip ble oppkalt etter det.
Byen Ticonderoga i New York, som ligger i området hvor fortet ligger, bærer også dets navn. Fortet er privateid og ble pusset opp i 1909. Det brukes som turistattraksjon og er åpent hver sesong fra 10. mai til sent i oktober.
[rediger] Galleri
 Fort Ticonderoga. Sett utenfra ca 1933. |
 Fort Ticonderoga. Kanoner på bastionen ca 1933. |
 Fort Ticonderoga. Våpenlageret ca 1933. |
 Fort Ticonderoga. Taket i bakeri ca 1933. |
 Fort Ticonderoga 1759. |
