Frederik Wilhelm Stabell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (født 25. mai 1763 i Hole, død 2. juni 1836 i Christiania) var oberstløytnant og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Der representerte han Akershusiske skarpskytterregiment.

Han var sønn av Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech, ble overjeger ved søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment 1777, var 1780-1783 elev ved den matematiske skolen i Christiania og ble ved avgangen fra skolen tilkjent medalje for «Dyd og Flittighed». Han tok nå avskjed fra krigstjenesten, men gikk inn i tjeneste igjen som underoffiser ved slesvigske infanteriregiment. 1785 ble han overført til det nyopprettede holstenske jegerkorps, ble 1786 fenrik ved kongsvingerske lette infanterikompani, som 1788 ble opptatt i det da opprettede norske jegerkorps. Han fulgte dette under felttoget samme år, avanserte kort etter til premierløytnant, ble 1796 stabskaptein, 1801 kompanisjef, 1807 major, og fikk under krigen 1808 Ridderkorset av Dannebrog for å ha utmerket seg ved Trangen (25. april) og Jaren (18. mai). Stabell tjenestegjorde her ved oberst Staffeldts brigade, hvor han var stabssjef. Samme år ble han kommandant for norske lette infanteribataljon, mens han stadig beholdt sitt jegerkompani. 1809-1810 var han midlertidig kommandant ved Kongsvinger festning og deretter ansatt ved det nyopprettede akershusiske skarpskytterregiment, hvor han 1811 ble oberstløytnant.

1814 ble han valgt som deputert til Riksforsamlingen både fra regimentet og fra Smaalenenes amt. Her tilhørte han Grev Wedels parti og ble innvalgt i Konstitusjonskomiteen, men spilte ellers ingen fremtredende rolle. Under felttoget mot Sverige samme år førte Stabell kommandoen over 3000 mann mellom Enningedalen og Krokfoss. Han mottok støtet av svenskenes overmakt og dekket retretten for Staffeldts og Hegermanns brigader. Personlig ledet han baktroppsfektningene 5. august ved Kjølen og 6. august ved Rakkestadelva. 11. august måtte Stabell med sine til dels sterkt medtatte tropper, til sammen 4000 mann, utholde et overlegent angrep ved Trøgstad kirke, før han i god orden trakk seg tilbake over Glomma ved Fetsund.

Etter krigen ble Stabell adjutant hos kronprinsen og 1815 utnevnt til tjenestegjørende generaladjutant for hæren og sjef for generalstaben, 1818 til oberst og sjef for den nyopprettede 2. akershusiske infanteribrigade. Samme år ble han generalmajor, 1821 generalløytnant og 1833 general. Fra 1825 var han førsteadjutant hos kongen og sjef for dennes norske stab. 1829 ble han øverstkommanderende general i kongens fravær.

Han ble gift med Helene Voigt (1772-1850) 17. januar 1792.