Fredrik I av Sverige
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fredrik I av Hessen-Kassel (ty. Friedrich) (født 8. Mai 1676 i Kassel, død 5. april 1751 i Stockholm) var konge av Sverige fra 1719 til sin død. Siden 1730 var han dessuten landgreve av Hessen-Kassel.
Fredrik I var den tredje sønn av Karl av Hessen-Kassel og hans hustru Amalia av Kurland.
[rediger] Tidlig liv
Den 31. mai 1700 ble han gift med Louise av Brandenburg, som imidlertid døde fem år senere. Under den spanske arvefølgekrig kjempet han som general på Nederlands side, og utmerket seg ved sin tapperhet. Allerede 1710 inngikk han ekteskapsforhandlinger med den svenske prinsesse Ulrika Eleonora (av huset Pfalz-Zweibrücken), og etter at hun og hennes bror Karl XII hadde akseptert, ble de gift 24. mars 1715.
Fredrik deltok både 1716 og 1718 på svenske felttog mot Norge, og ble utnevnt til svensk generalissimus. Etter at Karl XII var blitt drept ved beleiringen av den norske Fredriksten festning og Ulrika Eleonora etterfulgte ham som regjerende dronning, ville hun gjøre sin mann til medregent, noe Riksdagen imidlertid avviste.
Fredrik oppnådde imidlertid stor innflytelse over den svenske regjeringen. Som generalissimus, som tidligere hadde vært en ren ærestitel, hadde han nå overkommandoen over de svenske stridskrefter og ledet forsvaret mot russiske angrep. Etter hans råd ble provinsene Bremen og Verden avstått til Hannover og enkelte deler av Pommern til Preussen. Dermed sikret han seg støtte fra disse statene samt England mot den russiske tsar, Peter I. Til slutt abdiserte Ulrika Eleonora til fordel for sin mann, og Fredrik ble 3. mai 1720 kronet til konge i Stockholm.
[rediger] Fredrik I som konge
Fredrik I nøt ved sin maktovertagelse stor popularitet i den svenske offentlighet. Dette endret seg imidlertid 1721 ved freden i Nystad, hvor han avstod Livland, Estland og deler av Karelen til Russland. Også hans forsøk på å øke sin maktstilling overfor den gjeldende forfatningen og hans manglende kunnskaper i svensk språk bidro til en øket opposisjon til kongen blant Sveriges adel. Parlamentarismen ble stadig sterkere og kongens makt mindre.
Fredrik tilbragte sin tid i større grad med jakt og omgang med yndlinger og elskerinner. I 1741 foreslo han igjen et felttog mot Russland, men det fikk ingen nevneverdige resultater. Etter flere slaganfall døde han 25. mars 1751 i Stockholm. Under sin regjeringstid forbød Fredrik dueller og innførte et offisielt system som regulerte tildeling av ordener.
[rediger] Familie
Begge Fredriks ekteskap var barnløse, men med elskerinnen Hedvig Taube hadde han følgende utenomekteskapelige barn:
- Friederika Wilhelmine (* 1. mars 1733; † sommeren 1734), prinsesse av Sverige,
- Friedrich Wilhelm (* 10. mars 1735; † 27. juli 1808), greve av Hessenstein,
- Karl Eduard (* 26. november 1737; † 17. april 1769), prins av Sverige,
- Hedwig Amalie (* 9. desember 1748; † 6. mai 1752), prinsesse av Sverige
| Forgjenger: Ulrika Eleonora |
Konge av Sverige |
Etterfølger: Adolf Fredrik |
| Forgjenger: Karl |
Landgreve av Hessen-Kassel |
Etterfølger: Wilhelm VIII |
