Georg Frederik von Krogh (1732)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg Frederik von Krogh (født 7. oktober 1732 i Trondheim, død 3. august 1818 sammesteds) var en norsk offiser.
Han var sønn av generalløytnant Georg Frederik von Krogh, inntrådte 1749 som fenrik i 1. vesterlenske Infanteriregiment, og ble overført 1750 til grenaderkorpset i København, hvor han 1752 ble sekondløytnant og hoffjunker. Året etter vendte han tilbake til vesterlenske regiment som kaptein og kompanisjef, og begynnelsen var dermed gjort til hans hurtige avansement. Dette skyldes dels slektskap og hoffgunst, men Krogh var også sin egen lykkes smed. Han hadde gode evner og anlegg for tjenesten, og var fra første stund av besjelet av en glødende interesse for å lære den å kjenne. Dette førte til at han ved Syvårskrigens utbrudd søkte og fikk ansettelse i den preussiske hær som volontær. Han gjorde seg bemerket av Fredrik den store og fikk tillatelse til å gjøre hele felttoget 1757 i hans generalstab. Under retretten etter slaget ved Kolin, da han ble såret, red han ved siden av kongen da denne ledsaget av få ryttere måtte bane seg vei gjennom en flokk pandurer, som forfulgte dem. Etter at sårene var leget, fikk han ansettelse i feltmarskalk Keiths korps.
Han synes å være vendt tilbake til Norge om høsten 1758, deltok i troppesamlingen i Holsten samme år og ble utnevnt til generaladjutant hos Frederik V. 1760 ble han kun 28 år gammel forfremmet til oberst og sjef for 1. throndhjemske Infanteriregiment. I spissen for denne avdeling innfant han seg 1762 i Mecklenburg, da hæren under Saint-Germain skulle ta opp kampen mot russerne. 1768 ble Krogh kammerherre, 1772 generalmajor av infanteriet og kommanderende general nordenfjells, 1774 hvit ridder, 1781 generalløytnant.
Etter regjeringsskiftet i 1784 stod Krogh fremdeles i høy gunst. Kronprinsen, som hadde lært ham å kjenne under det korte felttoget 1788, lot ham samme år utnevne til kommandant i Trondheim, 1793 til general av infanteriet, 1801 til ridder av Elefanten. Han var en av de generalene som både kronprinsen og kongen betrodde seg til og spurte om råd, og ennå 80 år gammel brevvekslet han med kongen. Han fikk avskjed med full gasje 1. januar 1814. Etter Norges adskillelse hedret den svenske regjering ham med Serafimerordenen 1815.
Krogh eide flere gårder, og var den første som dyrket poteter i Norge. Han var gift to ganger; første gang 11. desember 1760 med Elisabeth Schøller (1744–63), annen gang 26. mars 1765 med Margrethe Lerche (1733–1807). Han var far til Georg Frederik von Krogh
