Georg Rörer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg Rörer, kalt Rorarius (født 1. oktober 1492 i Deggendorf (Niederbayern), død 24. april 1557 i Jena) var en protestantisk teolog og medarbeider av Martin Luther.
Rörer tilbragte sannsynligvis sin ungdom i Deggendorf. I 1511 påbegynte han sitt studium i Leipzig og ble 1520 magister. Fra 1522 fortsatte han sitt studium i Wittenberg, hvor han møtte Luther, Philipp Melanchthon og Johannes Bugenhagen. Den 14. mai ble Rörer der vigslet av Luther til den første evangelisk-lutherske prest.
Rörer ble 1525 gift med Johanna (Hannika) Bugenhagen, søsteren av presten i Wittenberg. Hun fødte samme år en sønn, Paul. I 1526 døde Johanna av pesten, og Rörer flyttet med sin sønn til Luthers hjem. 1528 giftet Rörer seg trolig med en tidligere nonne kalt Magdalena, som han fikk fire barn med (Johannes, Stefan, Anastasia og Hanna).
1529 ledsaget Rörer Luther ved samtalene med Ulrich Zwingli i Marburg (religionssamtalene i Marburg). Ved siden av å være Luthers ledsager ved denne og andre reiser, gjorde han seg fortjent gjennom nedskrivningen av Luthers prekener, forelesninger, taler og brev, samt forelesninger av Melanchthon og prekener av Bugenhagen. I 1537 fritok kurfyrst Johann Fredrik I av Sachsen ham fra hans kirkelige plikter, og gav ham offisielt i oppdrag å arbeide med dokumentasjonen av Luthers verk.
Rörers oppgave ble vanskeliggjort av Luthers død og den schmalkaldiske krig, men ble senere (fra 1551) støttet av den danske konge Christian III. Rörer reiste derfor til København, men på grunn av helseproblemer dro han tilbake til Jena allerede i 1553.
