Guantanamo Bay Naval Station
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Redigeringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Guantanamo Bay Naval Station (offisiell forkortelse NAVSTA GTMO, på folkemunne ofte kalt Gitmo) er en amerikansk marinebase i Guantánamo Bay på Cuba. Marinebasen har eksistert siden 1898, som følge av den spansk-amerikanske krig da Cuba ble et protektorat under USA og oppnådde nasjonal selvstendighet i 1902.
Norske Kværner står for endel støttefunksjoner ved basen.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Marinebasen kom i kjølvannet av Paris-avtalen mellom USA og Spania i 1898 og ble forankret i det såkalte Platt-tillegget [1]. Det ble foreslått av senator Orville Platt i februar 1901 og undertegnet av president William McKinley samme år. Platt-tillegget satte vilkårene for at USAs okkupasjonstropper skulle trekke seg ut av Cuba etter den spansk-amerikanske krig. Et av flere vilkår var at Cuba skulle leie ut Guantanamo til amerikansk marinebase.
Platt-tillegget ble erstattet i 1934 av en ny avtale som et ledd i president Franklin D. Roosevelts «god nabo-politikk» overfor Latin-amerika. Leien av Guantánamo fortsetter i dag i henhold til denne avtalen, og vil i henhold til avtalen fortsette til evig tid så lenge som ikke begge parter blir enige om noe annet.
President Fidel Castro og dagens cubanske regjerning har forkastet avtalen på bakgrunn av artikkel 52 i Wien-konvensjonen om traktatinngåelse av 1969. Konvensjonen går blant annet ut på at avtaler mellom stater ikke kan inngås under tvang eller trusler om tvang. Dagens cubanske myndigheter mener at USA brukte trusler i 1903 mens USAs myndigheter hevder det motsatte.
[rediger] Camp X-Ray og Camp Delta
Siden 2001 er basen blitt benyttet som leir for fanger pågrepet under krigen mot terrorisme. Den 20. januar 2002 publiseres bilder fra Camp X-Ray som opprører folk over hele verden, og fører til anklager om at USA benytter grove forhørsmetoder og tortur ved denne leiren. Amnesty International, sier at forholdene i leirene faller langt under amerikanske standarder for ordinære fengsel og at fangene blir behandlet dårlig. FN sier i en uttalelse at USAs behandling av fanger som er tatt i Afghanistan og brakt til Guantánamo, bryter folkeretten på punkt etter punkt.
Siden januar 2002 har kun Den Internasjonale Røde Kors Komiteen fått lov til å besøke fangene og kartlegge forholdene der, gjengitt hos Amnesty [2]. Røde Kors kan for øvrig ikke uttale seg offentlig om det de eventuelt avdekker av brudd på internajonale konvensjoner for fangebehandling.
På det meste i 2003 ble det holdt 680 fanger fra rundt 40 ulike land, inklusive 9 personer fra Storbritannia. I alt 100 av dem har blitt frigitt siden. Mesteparten er fengslet på Guantanamo uten tiltale.
De innsatte på Guantánamo startet sommeren 2005 en sultestreik for å protestere mot de folkerettsstridige forholdene de lever under. 28. juli 2005 ble imidlertid sultestreiken stoppet, da de innsatte fikk lovnader om at leiren skulle drives i overensstemmelse med Genèvekonvensjonen. I etterkant av dette, til tross for løfter fra forsvarsminister Donald Rumsfeld, siden forholdene ikke har blitt bedre, har de innsatte gjenopptatt sultestreiken. 10. juni 2006 blir tre av fangene funnet døde, angivelig etter selvmord.
