Gunde Lange
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gunde Lange (født ca. 1570, død ca. 1645) var en norsk offiser.
Han var sønn av Frederik Lange (død 1612 som lensmann over Tønsberg len) og Dorthe Christoffersdatter Lindenov. Etter farens død fikk han Tønsberg len med St. Olavs kloster og beholdt det til 1633. Han eide et betydelig jordegods i Norge; det utgjorde 1625 omkring 1186 tønner hartkorn. Blant hans eiendommer merkes Søfde, Brunla, Fossesholm, Strømsgodset, Falkensten, Melø og Fritsø. Av disse måtte han 1634 pantsette Fossesholm og Fritsø til kronen.
Ved landmilitsens opprettelse i Norge 1628 ble han oberstløytnant over det tønsbergske regiment og fungerte ennå under Hannibalsfeiden 1644-1645 som oberst og lå da ved grensen mot Sverige på strekningen fra Halden til Vinger. Han var allerede da en gammel og skrøpelig mann. Til assistanse fikk han sin sønn, generalkrigskommissær Niels Lange, majoren Jens Bay og magister Kjeld Stub, som tidligere hadde reist utenlands med hans sønner. Gunde Lange synes å være død ikke lenge etter krigens avsluttelse.
Hans hustru Anne Hansdatter Litle (eller Basse) var datter av den norske kansler Hans Pedersen til Fossesholm.
[rediger] Kilde
- Dansk biografisk Lexikon
