Hægebostad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hægebostad

Basisdata
Fylke:	Vest-Agder
Adm.senter:	Tingvatn
Areal:	460 km²
Befolkning:	1 586 (2006)
Målform:	Nynorsk
Internettside:	Internettside
Politikk
Ordfører:	Ånen Værdal (H) (2003)
Byrådsleder:	{{{byrådsledernavn}}} ({{{byrådslederparti}}})
Regjeringspartier:	{{{regjeringspartier}}}

Hægebostad er en innlandskommune i Vest-Agder. Den grenser til Kvinesdal i vest og nord, Åseral og Audnedal i øst og Lyngdal i sør.

[rediger] Areal og befolkning

Hægebostad har ca 1.600 innbyggere. Det er dessuten omkring 800 hytter i kommunen.

Elva Lygna som er varig verna mot kraftutbygging renner fra nord til sør i kommunen. Elva og vannet Lygne har som følge av kalking godt fiske. Alt i alt er det 988 små og store vann i kommunen.

Kommunen har et rikt dyreliv med elg, bever, rådyr, hare, rype, ørn og gaupe. Nord i kommunen er det beiteområde for landets sørligste villreinstamme.

RV42 krysser kommunen i retning øst-vest, og RV43 som går sørover gir forbindelse til E39. Sørlandsbanen har stoppested i Hægebostad på Snartemo stasjon. Stasjonen ligger midt mellom to av de lengste jernbanetunnelene i Norge, Kvinesheitunnelen og Hægebostadtunnelen.

Meteorologisk institutt, Avinor og Statens vegvesen driver i samarbeid en stor værradar på Staksteinliknuten (631 moh) i Hægebostad. Radaren stod ferdig i 2000 og dekker sørlige deler av Norge og de nære havområdene utenfor.

[rediger] Historikk

Dagens Hægebostad kommune omfatter de tidligere kommunene Hægebostad og Eiken. De ble slått sammen i 1963. De to kommunene utgjorde én kommune også fra 1837 til 1915. Fra 1916 til 1962 var Hægebostad og Eiken selvstendige kommuner.

[rediger] Severdigheter

Snartemosverdet er en del av Snartemofunnene fra gården Snartemo. Sverdet er fra folkevandringstiden og ble funnet høsten 1933. Richard og Olav Kjellingland var i ferd med å bryte ny åkerjord da det under en stor steinhelle ble funnet et hulrom. Under steinhellen var en stasgrav fra tidlig på 500-tallet med et sverd som senere ble kjent som Snartemosverdet.