Halleluja
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Halleluja er en språklig interjeksjon. Opphavet er hebraisk (הַלְּלוּיָהּ) – av הַלְּלוּ (lovpris) og יָהּ (Jah) – altså «lovpris Jah». Det brukes som et religiøst ladet gledesrop.
Ordet er ofte brukt av både jøder og kristne.
[rediger] I Den katolske kirke
I Den katolske kirke brukes ordet i forbindelse med lesningen av Evangeliet under Ordets liturgi, ved at lesningen forutgås av et trefoldig halleluja og et hallelujavers. I fastetiden bruker man ikke ordet halleluja, da det er et gledesrop som ikke passer for denne tiden. Ved påskevigilien tas det igjen i bruk, gjerne i en spesielt høytidelig form.
[rediger] Andre bruksområder
- Halleluja-koret fra Händels oratorium Messias er en veldig kjent bruk av ordet.
- «Hallelujah» er navnet på en sang av Leonard Cohen.