Harald Sverdrup
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- for onkelen, oseanografen, se Harald Ulrik Sverdrup
Harald Sverdrup (født 29. mai 1923 på Vestvågøy i Lofoten, død 26. juni 1992) var en norsk lyriker, og blant de ledende i etterkrigslitteraturen.
Sverdrup debuterte i 1948 med diksamlingen Drøm og drift. Men både denne samlingen og den neste, Evigbyggende Babel, er relativt uferdige. Ikke før med sin tredje samling Han finner sin elskede (1953) framstod Sverdrup som en moden og formsikker lyriker. Det er derfor rimelig å behandle ham sammen med de «egentlige» 50-årsdebutantene.
Harald Sverdrup var en vitalist og livsdyrker, og en av de mest intense lyrikerne i norsk etterkrigslyrikk.
Sverdrups poesi er preget av en varm erotikk, og av kunnskap om og kjærlighet til naturen. Med et frodig bildespråk skriver Sverdrup om erotikk og politikk. Et tema som står svært sentralt i diktene hans, er den brutale rovdriften på naturen. Med humor, sarkasme og ikke minst ironi går han til angrep på samfunnsutviklingen i atomalderen. Han advarar oss høylydt mot den hensynsløse utnyttingen av naturen og mot faren for å utslette kloden ved bruk av atomvåpen.
[rediger] Eksterne lenker
| Forrige vinner: Emil Boyson |
Vinner av Kritikerprisen (1958)
|
Neste vinner: Gunnar Bull Gundersen |
| Forrige vinner: Åsta Holth |
Norsk vinner av Doblougprisen (1978)
|
Neste vinner: Nils Johan Rud |
