Havvann og havstømmer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Havvann består av 34,7 % salt, som tilføres gjennom forvitring av fjell, og vulkansk aktivitet. Fordi salt er tyngre enn vann, blir vannet tyngre jo saltere det er. Vannet blir også tyngre ned til 4° celsius. Når havvann fordamper blir saltet igjen i det vannet som ikke fordamper. Dette vannet blir da tyngre og synker ned til bunnen. Vannet som synker ned, presser bunnvannet opp og ut til sidene. Det vannet som blir presset utover, blir til dypvannsstrømmer. De stedene hvor tungt vann synker ned, kalles brønnsoner. På overflaten skaper en kombinasjon av vind og corioliseffekten overflatestrømmer. Corioliseffekten vrir vannet 90°grader i forhold til vinden. Disse havstrømmene fører med seg varmt vann nordover og sørover, slik at varmen fra ekvator fordeles utover hele jorda. Fra nord- og sørpolen kommer det strømmer med kaldt vann som senker temperaturen ved ekvator. Hvis disse havstrømmene ikke hadde vært der, hadde ikke liv kunnet eksistert på jorda. Da ville det vært ekstremt kaldt i nord og i sør, og ekstremt varmt ved ekvator.