Henan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hénán (Henán, Ho-nan, Honan) er en provins i Folkerepublikken Kina, og ligger sentralt i landet. Navnet Henan betyr «sør for elven» (og det siktes til Huang He, Den gule flod). Henan omtales også som Zhongyuan (Zhōngyuán) eller Zhongzhou (Zhōngzhōu), som betyr «sentralslettene» eller «midtlandet». Disse navnene benyttes også generelt om hele den nordkinesiske flatlandet.

Med over 92 millioner innbyggere er Henan Kinas folkerikeste provins. Henan grenser i nord mot provinsen Hebei, i nordøst mot Shandong, i sørøst mot Anhui, i sør mot Hubei, i vest mot Shaanxi, og i nordvest mot Shanxi.

Henan betraktes med mye rett som den kinesiske sivilisasjons vugge. Områdene rundt Den gule flod i det nordlige Henan var det kinesiske kulturelle kjerneområde i halvparten av landets kjente historie. Innbyggerne betrakter seg som etterkommere av Den gule keiser. Nitten dynastier har hatt sine hovedsteder her, i Zhengzhou, i Yin ved Anyang, i Luoyang og i Kaifeng. Dette er hjemtraktene til viktige personligheter som Laozi, Zhuangzi, Han Feizi, Lü Buwei, Shang Yang, Li Si, Yue Fei, Du Fu og Bai Juyi. Med jurchen- og mongolinvasjonene opphørte Henans nøkkelrolle. Landets maktsentrum ble da flyttet nordover i landet.

[rediger] Historie

Arkeologer har funnet spor etter en rekke prehistoriske kulturer i det nordlige Henan. De er kjent som Yangshao-kulturen, Longshan-kulturen og Erlitou-kulturen. Noen mener at Erlitou-kulturen kan identifiseres med det første kinesiske dynastiet som beskrives i tidlig kinesisk historiografi, Xia-dynastiet. I alle fall anses det som sikret at Xia-dynastiet også hadde dagens nordlige Henan som hjemstavnsområde.

Det første dynastiet som utviklet et skriftspråk var Shang-dynastiet, som styrte fra det 16. til det 11. århundre før Kristus. Også det hadde Henan som sitt kjerneområde, skjønt det også omfattet noe av de nåværende naboprovinsene Shandong og Hubei. Dette dynastiets første hovedstad antas å være det sted som da het Ao og nå heter Yanshi, litt vest for Henans nåværende hovedstad Zhengzhou. Shangs siste hovedstad, Yin, lå rett ved den moderne byen Anyang, som er rett ved Henans grense i nord mot Hebei.

Det som har overlevd til i dag fra Shang-dynastiet i Henan, er fremfor alt restene av noen av dets byer og etterhvert voldsomme funn av gjenstander fra arkeologiske utgravninger, især ved Anyang. Her finner man blant annet de tidligste bevarte eksaempler på kinesisk skrift, på de såkalte orakelben. Med unntak av noen bymurer som er synlige i Zhenyang er alt som er kommet for en dag av Shang-dynastiets byer jordfundamenteringer av deres bygninger, grøfter fylt med sten hvori de satte ned trepælene som oppebar tråtakene til husene, og noen dype strukturer som må ha tjent som lagerplasser eller underjordiske boliger.

Vest for Shangs kjerneområdet i dagens provins Shaanxi, vokste det seg sterkt et konkurrerende regime, som til slutt skulle nedkjempe og erstatte Shang. Det skulle bli til Zhou-dynastiet, som etterhvert også fikk Henan som sitt kjerneområde.

Langt senere skulle Henan også bli kjerneområdet for det store Song-dynastiet. Men området kom inn i en bakevje på 1100-tallet da invasjoner fra nord tvang regjeringen fra dens hovedstad Kaifeng og sørover. Men ikke desto mindre hadde Henan fortsatt en viss betydning, på grunn av sin høye befolkning og sitt rike jordbruksland.

Etter at Song-dynastiets dager var talte gikk det raskt tilbake med Henans byer. Det var egentlig ikke før den kommunistiske maktovertakelse i 1949 at de begynte å ekspandere på nytt.

[rediger] Viktige byer

De viktigste byene i Henan er, rangert etter befolkningstall, Zhengzhou (provinshovedstad), Xinyang, Luoyang, Pingdingshan, Anyang, Xinxiang, Puyang, Kaifeng, Jiaozuo, Xuchang, Luohe, Zhoukou, Sanmenxia, Nanyang, Zhumadian, Hebi og Shangqiu. Mindre byer (under 100 000 innbyggere) er Changying, Dancheng, Huangchuan og Jishui.

[rediger] Kultur

Henan-operaen er en velkjent variant av kinesisk opera. Ikke langt fra Luoyang er Longmen-grottene, som i år 2000 ble oppført på UNESCOs liste over «verdensarven». Disse grottene ble utbygd på det nordlige Wei-dynastiets tid, omkring 500 e.Kr.