Hjalmar Riiser-Larsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hjalmar Riiser-Larsen (født 7. juni 1890, død 3. juni 1965) var en norsk offiser (kontreadmiral).
Han ble uteksaminert fra øverste klasse på Sjøkrigsskolen i Horten i 1915. Riiser-Larsen var sterkt flyinteressert, og ble elev i det første kullet ved nyopprettede Marinens Flyveskole i 1915.
Under en flyveoppvisning i Danmark i 1919, ble han av danske aviser kalt «Ursus Major – Store Bjørn». I 1920 ledet han Marinens post-flyrute Kristiania–Arendal–Kristiansand, og var driftssjef i Det Norske Luftfartsrederi. I 1921 ble han utdannet luftskipfører, og i 1922 fløy han fra Horten til Kirkenes, 2600 km på 21½ timer. Norges første flyvende legetransport skjedde på vei tilbake.
Han var nestkommanderende på Roald Amundsen og Lincoln Ellsworths ekspedisjon i 1925 med flybåtene N-24 og N-25. Han var navigatør med Amundsen, Umberto Nobile og Ellsworths ekspedisjon med luftskipet «Norge» over Nordpolen, og ledet søket etter Nobiles luftskip «Italia» og den forsvunne Amundsen.
Etter flere oppdrag i Antarktis, søkte han i 1932 om å komme inn i Marinen igjen, men fikk til svar: «Stillingene i Marinene er forbeholdt dem som trofast har utført sin daglige tjeneste i våpenet.» Med økonomisk støtte fra Fred Olsen, dro han i gang Det Norske Luftfartsselskap (DNL), og var sjef 1933-1940.
I begynnelsen av Andre verdenskrig, kom han seg over til Sverige, og reiste videre, selvfølelig med fly, til Washington D.C., via Paris og London. Her ble han utnevt til marineattachè, før han ble kommandørkaptein, og utnevnt til sjef for Marinens flyvåpen. Han dro straks til Toronto i Canada, for oppbyggingen av treningsleiren for norske flymannskaper, Little Norway. Der avløste han major Bjarne Øen, sjef for Hærens flyvåpen.
Hjalmar Riiser-Larsen ble utnevnet til kontreadmiral i Flyvåpnets felleskommando (FFK), med Bjarne Øen, som stabsjef. Regjeringen ville samle flyavdelingene permanent, og 10. november 1944 blir Luftforsvaret opprettet som egen våpengren. Riiser-Larsen blir første sjef, fram til 1946, Da han sluttet for å fortsette en sivil karriere.
Han var direktør i den norske regionen i Scandinavian Airlines Systems (SAS) 1950-55.
Han døde i 1965, og etter eget ønske fant bisettelsen sted i stillhet. For som han sa: «Jeg har søkt blest, men det var kun for å få oppmerksomhet for den saken som engasjerte meg».