Hulemaleri
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hulemalerier og hellemalerier er betegnelsen på en type bilder og bergkunst som er malt på hule- eller steinvegger i forhistorisk tid.
De eldste maleriene som er kjent, er hulemalerier fra steinalderen i den franske Grotte Chauvet. De er omtrent 32 000 år gamle. Det betyr at malerkunsten er omtrent seks ganger eldre enn skrivekunsten. Hulemaleriene viser ville dyr som hester, neshorn, mammuter og løver og er utført ved å fylle utskjæringer i fjellveggen med rød oker og svart fargestoff. Liknende arbeider på hule- og fjellvegger finnes over hele verden. Svært mange sivilisasjoner utviklet siden si egen malerkunst.
Når man først fant hulemalerier i Sør-Frankrike for omtrent 150 år siden, trodde man at det var forfalskninger. Den darwinistiske måten å tenke på begynte å få fotfeste og det var derfor vanlig å tenke at de tidlige menneskene ikke var i stand til å lage kunst. Emile Cartailhac, som var en av de mest innflytelsesrike førhistorikerne på den tiden var i den oppfatning av at hulemaleriene var laget av anti-darwinister for å så tvil om darwinismen. I senere tid har beviser som har styrket malerienes autensitet dukket opp. Maleriene kan gi oss verdifull informasjon om de forhistoriske menneskenes liv og kultur.
I Norge er hule- og hellemalerier langt mindre vanlig enn helleristninger. Hulemalerier finnes langs kysten mellom Leka i Nord-Trøndelag og Lofoten i Nordland, mens hellemalerier finnes noe mer spredt. Denne typen bergkunst dateres som regel til eldre bronsealder, ca. 1800 - 1500 f.Kr., selv om enkelte kan være yngre. Motivene er relativt ensartede og stiliserte. De mest vanlige motivene er strekformete menneskefigurer.
