Hviterussland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Рэспу́бліка Белару́сь Respublika Belarus Republikken Hviterussland

Flagg	Riksvåpen

Offisielle språk:	Hviterussisk og russisk
Hovedstad:	Minsk
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Aleksandr Lukasjenko Sergej Sidorskij
Areal: Totalt	Rangert som nr. 84 207 600 km²
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 65 10 300 483 49,62/km²
HDI:	0,786 (rangert som nr. 67)
Uavhengighet fra: Dato	Sovjetunionen Erklært: 3. juli 1990 Anerkjent: 25. august 1991
Valuta:	Hviterussisk rubel `(BYR)`
Tidssone:	UTC +2
Nasjonalsang:	My Belarusy
Toppnivådomene:	.by
Kart over Hviterussland:

Republikken Hviterussland er en republikk i Øst-Europa som grenser til Latvia i nord, Litauen i nordvest, Russland i øst, Polen i vest og Ukraina i sør. Hviterussland har faktisk en havneby og endel kanaltrafikk til tross for at landet ikke grenser til noe hav.

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Hviterusslands historie

Den første statsdannelsen i dagens Hviterussland kom på slutten av 800-tallet. Fyrstedømmet Polatsk dominerte området fram til 1300-tallet, da Storhertugdømmet Litauen overtok landområdet. Hviterussland skulle være en del av Polen-Litauen frem til Polens delinger på slutten av 1700-tallet, da landet ble en del av det russiske imperiet.

Etter første verdenskrig ble Hviterussland erklært som en sosialistrepublikk, og ble en del av den nyopprettede Sovjetunionen. Med unntak av noen år under tysk okkupasjon under andre verdenskrig forble Hviterussland en del av Sovjetunionen frem til unionens oppløsning i 1991. I 1994 ble Aleksandr Lukasjenko president, og han har beholdt makten siden.

[rediger] Demografi

Folketallet er ca. 10 mill, fordelt på 79 % hviterussere, 12 % russere, 4 % polakker, 2 % ukrainere og 1 % jøder. Rundt 80% av befolkningen er ortodokse kristne.

[rediger] Politisk system

Hviterussland er en republikk styrt av en president og har en nasjonalforsamling med to kamre. Nasjonalforsamlingen blir valgt hvert fjerde år. Til det øvre kammeret velger de regionale myndighetene 56 representanter, mens presidenten utnevner de siste åtte. I det lavere kammeret blir alle de 110 representantene valgt av stemmeberettigede velgere. Stemmeberettiget er alle hviterussere som har fylt 18 år. Ifølge Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa har ikke de siste valgene som har blitt avholdt i Hviterussland tilfredsstilt internasjonal standard, og landet blir i vesten ofte karakterisert som Europas siste diktatur.

[rediger] Menneskerettigheter

Det foregår angivelig også endel menneskerettighetsbrudd i landet. Amnesty International har blant annet uttrykket sin bekymring over det de betegner som «forsvinninger». Journalister og menneskerettighetsforkjempere har blant annet blitt satt under kraftig press og også fengslet. Tortur og politivold forekommer også. Hviterussland er også det siste landet i Europa som har henrettet fanger. Amnesty International har også adoptert noen fanger som samvittighetsfanger.

[rediger] Demokrati

Europarådet har også uttalt at Hviterussland per i dag har alvorlige mangler innen demokrati og at Hviterussland ikke når opp til de standardene Europarådet har satt. Rådet fremholder videre at valgprosessen er inadekvat. Uavhengigheten til dommerstanden stilles det også spørsmål ved.

Ved det siste valget i 2006 ble det fra OSSE rapportert om omfattende valgfusk. Den sittende presidenten ble utropt til valgvinner, og dette førte til opprør og kaos i gatene i hovedstaden Minsk.